Herland Report: Den ortodokse kirke: Hvordan klarte den Den russisk ortodokse kirken å overleve mer enn 70 år med massiv undertrykkelse?
Av alle religioner i det gamle russiske riket kom ingen til å bli utsatt for en slik forfølgelse som den Russisk ortodokse kirke etter kommunistenes maktovertakelse.
Professor Paul Froese illustrerer poenget med antall stengte kirker i Russland i 1940; ca. 49.000, eller ca. 98%, skriver cand.polit. og skribent, Øyvind Meen Kittilsen for Herland Report.
Åsmund Brynhildsen beskrev en gang det russiske folk som det mest troende av alle moderne kulturfolk.
I boken ”Russland – Europas bilde” nevner han en relativt ukjent russisk dikter ved navn Levontjev (ikke psykologen Alexander Levontjev). Levontjev spådde på 1800 tallet at Russland kom til å føde anti-krist.
Lenin-biografen Dimitrij Volkogonov bruker heller betegnelsen demon om grunnleggeren av Sovjet-staten. Ja, sier min intervjurespondent i Moskva, Aleksandr Solomentsev. Lenin var en demon. Solomentsev er doktorand ved Den russisk ortodokse kirkens aspirantur.
”Russland kommer til å spre sine vrangforestillinger ut over verden, men hvis folket ber så vil nasjonen bli frelst, og det vil bli fred”. Fra jomfru Maria sine åpenbaringer for de tre gjeterbarna i Fatima i Portugal i 1917.
Den ortodokse kirke: Folket i Russland mistet aldri troen sier Solomentsev. I et land som ble kristnet i 988 skal det mer enn 70 år med brutal ateisme for å fjerne troen.
Kirkene ble lagt øde, men det fantes undergrunnskirker/huskirker her og der. Der ble det feiret messe med nattverd, påskemåltidet ble delt, og skriftemål ble hørt. Dette gjaldt selvsagt ikke for alle russere, men praksisen ivaretok en stamme av troende. Presteskapet var nesten utslettet i følge Paul Frose.
RELATERTE ARTIKLER:
- Kommunisme, mangelsamfunn og ateistisk statskontroll
- Ny viktig bok av Glenn Diesen om oppblomstringen av russisk konservatisme
- Hva er kapitalisme, egentlig? Og moderne konservatisme? Boken “Tyranni” forklarer
- Den intellektuelle konservatismens nye stemmer – Mohammad Usman Rana
Den ortodokse kirke: Trosarven ble likevel ivaretatt av de trofaste troende, og de få gjenværende geistlige. Det fants ikke lenger klostre som normalt utgjør trosmessige nervesentrum i ortodokse og katolske land. Riktignok fantes det et gammelt russisk-ortodoks kloster på Athos i Hellas, og Athos-klosteret har vært viktig for Russland i en tid hvor landet prøver å finne tilbake til sine røtter.
Sakramentene forklarer hvordan Kirken overlevde kommunismen
Den ortodokse kirke: De sakramentale ritualer i en ortodoks troendes liv er helt grunnleggende i en forståelse av hvordan Kirken i Russland kunne overleve over 70 år med kommunistisk forfølgelse.
Den latinske kirken lærer ”lex orandi, lex credendi, lex vivendi = som vi tilber, tror vi, og lever vi”. KGB forøkte å infiltrere de troendes liv, og fikk bl.a. utdannet prester for å overvåke de troende.
Siden prestene var gyldig utdannet i henhold til den apostoliske suksesjon kunne de feire messe noe de gjorde, feire påske, og høre skriftemål med tilhørende absolusjon. På den måten kom kommuniststaten selv til å utdanne prester som både drev overvåkning, og bidro til å dekke folkets trosbehov.
Kirkens sakramentale handlinger kan fungere som ”knagger” som troen kan henges på i trengselstider. Den troende kan om ikke annet føle seg kallet til å skrifte nå og da, feire messe med nattverd med ujevne mellomrom, og ikke minst bære sitt barn til dåpen.
Dette illustrerer hvordan en kirke med levende sakramenter er bedre rustet til å møte trengselstider enn kirker bare basert på Luthers lære om ”troen alene”.
Gulag bidro til at mange mistet troen på kommunismen
Den ortodokse kirke: Et levende sakramentalt liv i ortodoksien kan ikke sees løsrevet fra den ortodokse fromhetstradisjonen hesykasme. Med hesykasme retter den troende sine tanker helt og holdent bort fra den ytre verden.
Hesykastene klarer å elevere seg til det saliggjørende skue av det uskapte guddommelige lys, det lys som disiplene så Kristus omstrålt av på Tabors berg.
Fader Kliment i Hellige Olga ortodokse menighet i Oslo kunne fortelle at den fromme troende i det kommunistiske Russland lærte seg å leve ”et indre liv”, eller leve som ”en indre kristen”.
Den fromme troende oppnådde en indre frihet på den måten. Paul Froce forteller om hvordan nonner i GULag sto imot ubeskrivelig tortur ved å holde sammen, og fokusere på sitt indre trosliv.
Den ortodokse kirke: Faktisk vokste ikke bare ortodokse menigheter dannet i GULag på denne tiden, men også andre type menigheter med utspring i ulike evangeliske retninger. Også muslimske menigheter så dagens lys i GULag.
Det fortelles historier om babushka som hvisket herrens bønn i ørene på de små. Som Aleksandr Solomentsev sa til meg, folket i Russland mistet aldri troen. Det er dette poenget som bringer oss til sakens kjerne: Kirken i Russland overlevde og ble gjenfødt fordi folket aldri mistet troen, men tilpasset troslivet i ateiststaten.
Michelle Brown, psykolog, ved University of Alabama sier ”the harder you oppress a people, the more they will turn to religion”. Som en psykologiteori rammer den inn alle perspektivene jeg har fremholdt i denne artikkelen.
I pave Johannes Paul II sin pontifikaltid ble Russland konsekrert til jomfru Marias rene hjerte. For den katolske troende hører denne handlingen også med i en forklaring på hvordan de ortodokse brødrene og søstrene i Den russisk ortodokse kirken kom tilbake med en levende kirke etter mer enn 70 år med massiv undertrykkelse.
Also check out these topics at CNN or FOX News. Other sources may be New York Times, USA Today, the Washington Post or from the British angle, BBC, The Guardian, The Telegraph or Financial Times.
The level of censorship in social media and search engines is all-time high. Do like thousands of others, subscribe to The Herland Report newsletter here! Led by Scandinavian bestselling author, Hanne Nabintu Herland, The Herland Report news and opinion website provides independent analysis from leading Western intellectuals and ground breaking YouTube interviews, cutting through the mainstream media rhetoric. It is a great place to watch interviews and read the articles of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum. The Herland Report believes in freedom of speech and its editorial policy resides above the traditional Left vs Right paradigm which we believe has lost its relevance and ability to describe the current driving forces in Western politics.
