Herland Report Newsletter
Det raseorienterte norske samfunnet: Hanne Nabintu Herland Ny Sjanse: VG intervju Hanne Nabintu Herland: Norge som stønadsstat - Ny Sjanse bok

Det raseorienterte norske samfunnet

 

Herland Report: Det raseorienterte norske samfunnet: I kjølvannet av årets innsamlingsaksjon til Leger Uten Grenser, har bilder av utsultede barn i Afrika igjen rullet over TV skjermene. (Foto:VG)

Vi ser ut til å ha endeløse rekker med TV opptak av depriverte og fattige mennesker fra andre kulturer, og har vi ikke nok reiser vi stadig til fremmede land for å fange inn stadig ny elendighet.

I land som Brasil og Kenya opplever mange dette som rasisme, for det er som regel mørkhudede mennesker vi tar bilder av, skriver Hanne Nabintu Herland.

Det ser ut til at vi dyrker tanken om hvor forferdelig andre har det, og velger bevisst ut de verste områdene i andre folks storbyer til TV opptak. Et tips til utenlandske journalister kunne kanskje vært at de ikke lenger burde ta bilder av Aker Brygge, Slottet og andre vakre steder når man besøker Oslo, men heller ta seg turen til Akerselva og fotografere rusmisbrukere, barnevernsbarn og prostituerte der.

Man kunne deretter fremsette inntrykket internasjonalt at Norge kun handler om prostitusjon, ukontrollert narkohandel og et aldeles forferdelig barnevern som tar ungene fra folk for å sette dem på institusjoner der de ender opp som narkomane. (Det siste er jo faktisk snart helt sant, Norge utsettes for betydelig internasjonal kritikk for ukontrollerte forhold I barnevernet, som sammenlignes med nazisme og det som verre er.)

 

Det raseorienterte norske samfunnet: Ny bok fra bestselgende Hanne Nabintu Herland: Tyranni. Hvordan Venstresiden ble den nye, intolerante herskerklassen, Herland Report
Det raseorienterte norske samfunnet:  BOK fra religionshistoriker Hanne Nabintu Herland: “TYRANNI. Hvordan Venstresiden ble den intolerante herskerklassen”, . der hun hevder at sosialistene ble den nye eliten som ikke vil ha mangfold, men totalitær ensretting av samfunnet. Kjøp den her til alle tenkende mennesker i Norge! Den er også tilgjengelig hos ARK bokhandel, ADLIBRIS, Haugen Bok og andre.

 

Det raseorienterte norske samfunnet:  Poenget: hva er det med den stadige norske gleden over å internasjonalt fremstå som givende, snille nordmenn fra “verdens rikeste land” mens virkeligheten på hjemmebane er så dyster?

For Norge har de senere årene utviklet seg til å bli et knallhardt rasesamfunn der etnisk opprinnelse er et viktigere signal enn den kompetanse individet besitter.

Vi er i ærlighetens navn usedvanlig raseorienterte. Årsakene er sammensatte, men man kommer ikke forbi at det var nordmenn selv som etablerte velferdsstaten og når masseinnvandringen inntraff fra 1970-tallet, er det vi som har henvist arbeidssøkende ikke-vestlige innvandrere inn i sosialkøen heller enn å gi dem respekt og sørge for at disse kom i arbeid i det nye landet.

 

RELATERTE ARTIKLER:

 

Det raseorienterte norske samfunnet:  Farukh A. Chaudhry, forsker ved UiO, uttrykker det slik: ”Etableringen av sosialkontorene er på en måte den feilen man har gjort i Norge.  Slik det er nå, blir alle innvandrere introdusert for sosialkontoret før det har gått et år.”

Her ligger den skjulte, norske rasismen: Det er automatisk synd på en innflytter. Dermed videreføres den samme nedverdigende måten å betrakte “fremmede” eller “ikke-norske” på som innsamlingsaksjonene og TV opptakene fra land som Brasil og Kenya ofte reflekterer.

Eurosentrismen som ligger i at man ikke forventer det samme av en mørkhudet som det man gjør av en lyshudet, bekrefter dessuten inntrykket av at vi ikke er likeverdige.

Det er altså etnisk opprinnelse som avgjør hva som forventes av en borger, her avgjøres hvorvidt man skal synes synd på et menneske eller forvente arbeidskapasitet, solidaritet og nasjonalt engasjement for å bygge opp Norge.

I realiteten bryter denne tankegangen av kulturrelativisme og forskjellsbehandling med et av opplysningstidens viktigste idealer: Troen på likeverd. Da disse tankene først ble utformet i den amerikanske grunnloven, la man vekt på at man ønsket en likhet for loven og universelle regler uansett klasse, kjønn eller rasetilhørighet.

I et land som Norge der statistikken nå viser at nærmere 800.000 lever av stønader, er det åpenbart at systemet mangler en “offside-regel”. Hva hadde skjedd dersom eksempelvis fotballen ikke begrenset spillernes tilgang på motsatt banehalvdel? Offside-ordningen setter derimot krav: Den som tråkker feil, blir effektivt stanset.

En av velferdsstatens største svakheter er frykten for å stille krav. I et land som Norge burde det forlengst vært slik at man ikke kan motta offentlige ytelser uten først å ha arbeidet i landet i noen år.

Det burde være et minstekrav som skaper en rettferdighet overfor landets opprinnelige borgere som selv har arbeidet i mange år og slik gjør seg fortjent til trygder av ulike slag.

Den kjente sosiologen Anthony Giddens peker på farene ved utviklingen av en underklassekultur der mange ikke-vestlige innflyttere blir avhengige av offentlige ytelser heller enn å komme i job og yte i det Nye landet.

Ulike identitetskonstruksjonsteorier sier at mestring i arbeidslivet er en viktig betingelse for et positivt selvbilde. Å yte er i så måte viktigere enn å nyte.

Det er et paradoks at landet vi elsker å hate, USA, har lyktes i langt større grad enn Europa med integrasjonspolitikken. I en nylig publisert artikkel i Time Magazine (2006), peker professor ved Boston College Bob Skerry på to mulige årsaker, han tar utgangspunkt i muslimsk integrasjon: Europa har ofte større, homogene grupper med muslimer.

Det raseorienterte norske samfunnet:  USA har færre, og de bor spredt geografisk mens utdannede, hardt arbeidende muslimer faller naturlig inn i det amerikanske forstadslivet. Skerry peker i tillegg på respekten for religiøs tilhørighet som viktig. I USA respekteres den troende bade for sin religiøse tro, men også for sin kulturelle annerledeshet, i land som Norge skjer det motsatte.

Den tyske filosofen Jürgen Habermas sier at den europeiske rasjonalismen er unntaket til regelen: Religionens politiske betydning er økende over hele verden. Den europeiske sekularismens intoleranse overfor den troende bryter i praksis med et viktig ideal: Respekten for religionsfrihet.

USA kjennetegnes av å være et kompetanseorientert samfunn, en multikulturell smeltedigel der faglig dyktighet resulterer i høye lønninger uansett hvilken rase man tilhører og uavhengig av etnisk tilhørighet.

Høyt utdannede, integrerte somaliere som ikke får jobb i Norge på grunn av hudfarge og gruppens etter hvert notoriske rykte, får det i USA. Norge er derimot blitt landet der advokater, ingeniører og fagpersonell med utenlandsk opprinnelse kjører taxi fordi det nærmest er umulig å få relevant jobb. Det burde vi skamme oss over.

I USA er det sosiale velferdsnettet magert, men arbeidsmulighetene desto større. Den som flytter dit er inneforstått med at stønadene er få. Likevel valfarter millioner av immigranter til supermakten årlig.

Mange av de som fra 1970-tallet kom til Norge med lyse fremtidsutsikter, ikke ulikt immigrantene til USA, er godt utdannet, fra velstående familier i hjemlandet og tilfører verdifull kultur, språk og politisk kunnskap inn i det norske landskapet.

Det ligger betydelige, ubrukte ressurser i en slik kompetanse-pool. En del har også kommet fordi ryktet har svirret om et Norge der bolig er gratis og stønader utbetales automatisk. Likevel, å hakke på etnisitet er å hakke på symptomet på den egentlige utfordringen: Det er nordmenn selv som har skapt stønadssamfunnet.

 

Det raseorienterte norske samfunnet: Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.

About the author

Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av Herland Report nyhetssiden, TV kanalen på YouTube og Podcast på Sound Cloud, som når millioner årlig. Her kan du kan se intervjuer og lese artikler fra ledende intellektuelle, forfattere og aktivister på tvers av de politiske skillelinjene. Herland er kjent fra media som en fryktløs analytiker som bryter med den kulturradikale tenkningen. Hun mener 1960-tallets kulturradikale elite har bidratt til å svekke vår kultur. Herland er født og oppvokst i Afrika, har lenge bodd i Sør Amerika og Midtøsten. Kjøp bestselgere som Alarm og Respekt her. Eller Det Nye Babylon. På det internasjonale markedet har Herland boken The Culture War og også New Left Tyranny, samt boken c Herlands siste bok på norsk er Tyranni. Hvordan venstresiden ble den nye, intolerante herskerklassen. Her hevder hun at 1960-tallets nymarxister ble selv den nye eliten som med knallhard hånd styrer befolkningen. Denne herskerklassen er bemerkelsesverdig intolerant mot andre enn dem selv, med skremmende lav respekt for religionsfrihet, ytringsfrihet og mangfold. Det store spørsmålet blir: Var nymarxistene egentlig bare ute etter å bli det nye herskerklassen som kunne tyrannisere arbeiderklassen? www.hannenabintuherland.com

Check Also

How the West lost its Greatness: New Left Tyranny, by bestselling author Hanne Nabintu Herland

Books by Hanne Nabintu Herland that explain how the West lost its Greatness

  Get the books about how the West lost its greatness from historian of comparative …

Europe, the American Vassal: Olaf Scholz. Getty

Europe, the American Vassal: Europe imposes Sanctions on themselves, Forcing a Depression

  Germany and Europe is now being forced into a depression and a de-industrialization as …