Herland Report: Dramatisk behov for moralsk opprustning i Norge: Det er nå over femti år siden 1968 og studentrevolusjonen som smadret i fillebiter de tradisjonelle verdiene i Europa.
Den ny-marxistiske, såkalte New Left bevegelsen i USA gikk lenger enn marxistene før dem, som ønsket en klasserevolusjon.
New Left 68erne ønsket mer en det, de ville også ha en kjønnsrevolusjon, en revolusjon i familien, i forholdet mellom mann og kvinne, revolusjon mot kirken, revolusjon mot de tradisjonelle europeiske verdiene. Vi lever i dag i kjølvannet av disses smadring av europeisk kultur.
Det sekulære samfunn trenger fornyet vekt på moralsk energi for å demme opp imot den pågående tendensen til at solidaritet svekkes som samfunnslim.
Fordi ensidig vekt har vært lagt på vitenskapelig fremdrift, lider kulturen av manglende tilsvarende vekt på medmenneskelig varme. Vi er dyktige sekulære materialister, men scorer likevel uvanlig lavt på meningsmålinger som måler tilfredshet og livskvalitet.
Det er en nyhetsside som også har en YouTube kanal med TV intervjuer med en rekke av Vestens ledende tenkere.
Herland sier hun alltid har oppfattet Norge fra et utsideperspektiv, kanskje som følge av oppvekst i Afrika, og har bestandig etterlyst et oppgjør med den sosialistiske norske rasismen som ser ned på innflyttere.
Etter å ha bodd mange år utenfor Norge, i Sør Amerika og Midtøsten, med et bredt internasjonalt nettverk utenfor landet, ble det naturlig å danne sin egen mediekanal.
Braksuksessen har åpnet mange dører i USA, der Herland har intervjuet ledende senatorer, politikere, Judicial Watch direktører, ledere fra CIA, NSA, bestselgende forfattere, akademikere og professorer.
Fra det skandinaviske segmentet, har Herland også en rekke spennende stemmer med seg, som Niels Chr. Geelmuyden, Einar Salvesen, Brita Møystad Engseth, Hans-Erik Dyvik Husby, Lillian Muller, Mohammad Usman Rana, Walid al Kubaisi og mange flere.
På Herland Report nyhetssiden finner du artikler fra en rekke av Vestens ledende intellektuelle, forfattere og aktivister om utenrikspolitikk, perspektiver på Midtøsten, den kulturelle nedgangen i Vesten og ramsalt kritikk av New Left kulturradikale bevegelsen på 1960-tallet.
LES OGSÅ:
- Sharam Alghasi REN LØGN om Herland Report i Dagbladet.
- Vi trenger systemskifte bort fra partidiktaturet mot direktedemokrati.
- Politisk styring av offentlig debatt foregått i årtier, Hanne Herland
- Ny-marxismens 1968 ideolog, Herbert Marcuse om hvordan de kulturradikale skal vinne: Undertrykk Majoriteten!
- Direktedemokrati sikrer folkeviljen. I dag har vi partidiktatur og politikerforakt.
Dramatisk behov for moralsk opprustning i Norge: En av kulturradikalismens ledende ideologer, Herbert Marcuse, som regnes som filosofen bak studentopprøret på 1960-tallet, beskriver i A critique of pure tolerance om hvor viktig det er å begrense ytringsfriheten for majoriteten å fremme de kulturradikales ideologiske mål.
Vi snakker her om New Left bevegelsen – ikke den opprinnelige venstresidens konstruktive vekt på empati med de svake, respekten for nasjonal suverenitet og internasjonal solidaritet.
De borgerlige majoritetsverdiene, de kristne, konservative av ulike slag, disse gruppene ble «fienden» som skulle angripes under ny-marxismens inntog i Europa.
Det var disses tanker som skulle diskrimineres, forties, utelates, altså en effektiv illiberal og totalitær holdning som hadde til hensikt å strupe pluralitet og mangfoldighet i samfunnet. Under ytringsfrihetens faner, kjempet man i praksis for å avslutte meningsmangfoldet.
Omtrent på samme måte som vi snakker om “den frie presse i Norge”, mens realiteten er at landet vårt er underlagt et kulturradikalt Jernteppe så sterkt at nordmenn nektes informasjon om hva som skjer i verden. Dette kaller ny-marxistene som styrer norske medier for “den frie presse”.
Den ny-marxistiske mediekontrollen er total. Vi lever bak en Sovjetmur. Nordmenn nektes informasjon om hva som skjer i verden. Norge har helt klart Europas mest lukkede medier.
Det er beklagelig at å snakke om moral er tabubelagt i dag. Man blir straks stemplet som moralist.
Tåler vi ikke lenger å snakke om forutsetningene for å få et godt liv? Blant annet institusjonaliseringen av omsorg er moralfilosofisk bekymringsverdig som utviklingstrekk i moderne samfunn.
Måten eldre skipes bort til kalde byråkratiske institusjoner er nedverdigende, psykiatrien eksploderer, hele generasjoner forsvinner i abort, barnevernsbarn misligholdes og den seksuelle frigjøringen går så langt at familiens eksistensgrunnlag er truet.
I dagens hedonistiske klima der omsorg, ansvar og troskap anses som gammeldags, våger mennesker knapt å inngå forpliktende partnerskap. Norge har rundt en million eneboere.
Aborttallene alene viser at vi har fjernet rundt 600 000 fostre siden 1970-tallet, det vil si omtrent hele Oslos befolkning. Moralsk anarki fører til at menneskeverdet i realiteten forringes. Vi snakker om menneskets verdi, men vi praktiserer noe annet.
Det er på høy tid med en etisk opprustning som kan bidra til ny vekt på solidaritet og det gamle nestekjærlighetsbegrepet: du skal ikke bare tenke på deg selv, men bry deg om andre.
Å ta oppgjøret med egoismen er den opprinnelige kristentroens oppskrift til et langt mer tilfreds liv der man er verdifull for andre og betyr noe positivt for samfunnet mens man lever.
LES OGSÅ:
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Herland kommenterer Usman Rana.
- Norge har Europas mest lukkede, ny-marxistiske medier. #BorisJohnson.
- Når media blir upålitelig basert på “sannheter” vi vet ikke stemmer – Hans-Erik Husby
- Meningsmangfold er blitt folkefienden: Sjikanering, maktretorikk, faktafeil – VGs omtale av The Herland Report
- #VG tatt i lureri – Hans-Erik Husby hadde rett, media fordreier sannheten #GardSteiro.
Dramatisk behov for moralsk opprustning i Norge: Europas toneangivende filosof, neo-ateisten Jürgen Habermas påpeker at man har vært for rask til å kaste fra seg den religiøse etikken som kan tilføre den sekulære stat et bedre moralsk fundament.
Dette trengs for at borgerne skal oppføre seg tilstrekkelig empatisk overfor hverandre.
Han etterlyser i boken «The dialectics of secularization» etisk-religiøse overbevisninger og rasjonelle religiøse argumenter som kan tilføre den sekulære stat det fundament som trengs for at borgerne skal oppføre seg tilstrekkelig empatisk overfor hverandre.
Habermas er i likhet med en rekke filosofer bekymret over det moralske forfallet i Europa. Han sier det er viktig å bygge på den religiøse etikken, fordi den verdiliberale stat åpenbart ikke makter tilstrekkelig å motivere borgerne til solidaritet.
Dramatisk behov for moralsk opprustning i Norge: I denne sammenheng rettet jeg under det etterhvert så omtalte foredraget skarp kritikk mot likestillingskampen.
Dynamikken mellom kjønnene forringes dersom likestilling blir et ideal som krever at kvinnen skal bli lik mannen.
Det opprinnelige konstruktive fokus på stemmerett og likeverd har utviklet seg til å bli en knallhard kamp mot mannen.
Hvor ble det av vennskapet? Må vi sloss om absolutt alt? Dagens kvinner er dyktige til å fremsette knallharde krav, men lite opptatt av å sette krav til egen adferd.
Det er på tide å snakke om likeverd, et begrep som åpner for større forståelse for de genetiske forskjellene mellom kjønnene. Når kjønnskampen går så langt at kvinner som liker å lage mat for å glede mannen blir uglesett, er vi i ferd med å få et mannsfiendtlig samfunn.
Andre kulturer har tradisjoner der kvinner fra tidlig alder undervises om kjønnsforskjeller og oppmuntres til aktivt å imøtekomme hverandres seksuelle behov.
Norske feminister har en del å lære av våre utenlandske søstre. Jeg har stor forståelse for at mange norske menn heller velger feminine kvinner fra Russland, Thailand eller afrikanske land.
Disse er i det minste opptatt av å ta seg godt ut, glade i å lage mat og dyktige til å tilfredsstille mannen seksuelt. Er ikke dette i kvinnens egen interesse?
Har ikke kvinnen like mye glede som mannen av seksualiteten i parforholdet? Å betegne utenlandske kvinner som sexdukker er en ufyselig karakteristikk som bekrefter norske kvinners diskriminerende holdninger.
Som født og oppvokst utenfor Norges grenser, har Adresseavisen dog rett i at jeg ofte ser tema fra andre sider enn det tradisjonelle.
Og ja, jeg forsvarer bedehuskristnes og konservatives rett til å bli møtt med respekt på lik linje med andre minoriteter. Er de de eneste som ikke skal få lov til å si noe i Norge?
Selvsagt skal de få uttale seg om nøyaktig hva de vil. Det samme gjelder positive nasjonalister som er stolte over det historiske Norge.
Nettopp derfor var det underlig å merke seg at Adresseavisens journalist hadde et så uvanlig negativt forhold til viktige deler av norsk historie.
Jeg trodde virkelig at Trondheim som landets eldste hovedstad var stolt av sin tilknytning til både Olav Tryggvasson og Olav den Hellige, og at man ikke straks skulle bli sammenlignet med Hitler når man nevnte disse viktige vikingkongene.
Ingen av oss vil ha tilbake tiden da dobbeltmoralske pietistiske prester avviste ugifte gravide piker på kirketrappen.
Men slik pendelen ofte svinger fra den ene ytterlighet til den andre, er dagens samfunn i ferd med å legitimere en historieløs og hedonistisk livsførsel som medfører at egoismen får råderett.
Dramatisk behov for moralsk opprustning i Norge: Det må altså neo-ateister som Habermas til for å minne om verdifulle sider ved de ti buds etikk. For hvordan går det i et samfunn dersom det blir akseptabelt å lyve? Og bedra hverandre?
I dag er det en sterk tendens til å degradere troendes rasjonelle argumenter i det offentlige rom.
I et slikt klima er det lett å glemme at såkalte sekulære verdier i europeisk sammenheng nettopp har et religiøst opphav. De er således ikke verdinøytrale.
Nå for tiden får man derimot det historieforfalskende inntrykket av at det var opplysningstidens ateister eller marginale Human Etisk Forbund som har oppfunnet av det humane menneskesynet.
HEF representerer kun 1.7 % av den norske befolkning med statutter som stort sett består av kristen etikk, bare minus gudstro. Bevegelsen er så godt som ikke-eksisterende i utlandet og representerer forrykende lite originalt moralfilosofisk material.
Å tillegge meningsmotstanderere oppfatninger de slett ikke har, er dog en kjent hersketeknikk.
Straks mennesker etterlyser ansvarlig moralsk tenkning inn i et verdirelativt og hedonistisk egosentrisk samfunn som det norske, fremmes den samme gamle nedgraderingen av kristen moralfilosofi.
Intellektuelle oppfordrer straks til å grave seg ned i akademiske spissfindigheter og slik ende opp med å diskutere historiske detaljer som egentlig ikke betyr noe som helst for dagens samfunn.
Om det var Seneca eller Cicero som først definerte humanitetsbegrepet betyr svingende lite når man lever i et land med drastisk behov for moralsk opprustning. La meg likevel gå på limpinnen og svare Hatlen i hans korstog mot kristen-etisk tenkning.
Dramatisk behov for moralsk opprustning i Norge: Han har rett i at vestlige verdier bygger på en trefoldig arv: den gresk-romerske, den jødiske og den kristne kulturen.
Han tar derimot usedvanlig feil når han kaller min gjennomgang av kristendommens konstruktive bidrag til europeisk kulturutvikling en prosess som aldri har funnet sted.
Særlig pussig fremstår forsøket på å tilskrive stoikerne æren for det humane menneskesynets gjennombrudd.
Den kjente historikeren Robert R. Palmer sier at det er umulig å overdrive viktigheten av kristendommens innflytelse på utviklingen av de vestlige verdier.
Selv om romerske filosofer som Seneca og Cicero bidro til å definere humanitetsbegrepet, forble det romerske imperiet lite opptatt av rettigheter til alle i samfunnet.
Romerne videreførte den greske borgerforståelsen som kun ga stemmerett til den mannlige eliten. De hadde en autoritær administrasjonsform med vekt på militær kontroll.
Både Platon og Aristotles støttet kun et demokrati for utvalgtemannlige borgere. Det var disse som skulle utdannes, følges opp og gis rettigheter. Slaveriet var en selvfølge.
Kvinner og barn hadde annenrangs status. Både Platon og Aristoteles godtok denne praksisen som omfattet både rituelle foster- og barnedrap.
Professor Hugh Cunningham sier at den romerske brutaliteten i at barn ble solgt som slaver ikke ble stanset før den tidlig-kristne bevegelsen vant terreng i det romerske imperiet.
Dette medførte at vekten på familien som en arena for omsorg ble forsterket. Barnets status vokste.
Det var det radikale hebraisk-kristne bidraget som brøt med romerne på avgjørende punkter. Pedagog Reidar Myhre påpeker at det revolusjonære med kristendommen var at den utvidet humanitetsbegrepet til å gjelde alle mennesker.
Derav betegnelsen likeverd.
Den radikale bevegelsen både oppsto og utviklet seg blant de laverestående klasser i samfunnet. Bevegelsens grunnlegger brøt tvert med datidens politiske og religiøse elite blant annet ved omgangen med både fattige, syke og kvinner.
Det nye menneskesynet var basert på et likestilt-prinsipp som ga verdi til kvinner, barn og slaver på en måte som sto i skarp kontrast til borgerforståelse hos både grekere og romere.
Hva gjelder menneskerettstanken, påpeker den verdenskjente filosofen Jurgen Habermas at det var den kristne teologien i middelalderen og den spanske skolastikken som danner det moderne grunnlaget for det man i dag kaller menneskerettighetene.
Troen på en sekulær stat og verdinøytralitet kom først på 1600 og 1700 tallet. Opplysningstidstankene som ledet til den franske revolusjon i 1789 gjenopplivet kun gamle idealer da de gjennomførte idéen om folkerettsprinsippet. Stipendiat Hatlen burde nok lest min kronikk bedre før han gikk til angrep.
Jeg har aldri påstått at kristne moralfilosofer var de første til å påpeke behovet for konstruktive seksualgrenser.
Ved en rekke anledninger, også under det mye omtalte foredraget, refererte jeg til buddhismens fokus (en religion som er eldre enn kristendommen) på oppgjøret med sinnsgifter slik som grådighet og selvdestruktive utskjeielser.
Det er dessuten sosiologiens far Max Weber som har påpekt protestantismens betydning for fremveksten av kapitalismen.
Han sier at den kristne kalvinistismens pietistiske respekt for eiendomsrett, arbeid, sparing og reinvestering la grunnlaget for vellykket industrialisering.
I dag fremmes en fornyet vekt på disse idealene ikke minst av USAs president Barrack Obama.
Den kulturradikale akademikerelite gjør dermed klokt i å skifte sitt utdaterte reaksjonære gir og delta konstruktivt i den internasjonale debatten der ledende forskere ønsker en ny vekt på moralsk tenkning for å demme opp imot den pågående tendensen til at solidaritet og empati svekkes i sekulære liberale stater.
Det var derimot kristendommen som la grunnlaget for det humane menneskesynet. Først når kristendom vant terreng i det romerske imperiet kom oppgjøret med slaveriet og innføringen av et nytt menneskesyn som ga verdi til alle uansett kjønn, etnisitet eller klassetilhørighet.
Det var den kristne teologien i middelalderen og den spanske skolastikken som danner det moderne grunnlaget for det man i dag kaller menneskerettighetene, ifølge Habermas.
Både toleranseprinsippet og likeverdstanken har sitt utspring her, med røtter i et stolt Europa som på høyden av sin intellektuelle storhetstid fostret en markedskapitalisme som brakte velstand til hele den vestlige sivilisasjon.
Hvor hadde Vesten vært uten den religiøst funderte respekten for eiendomsrett, arbeid, sparing og reinvestering som la grunnlaget for stabilitet og fremveksten av kapitalismen?
Det er på høy tid å avslutte den historieløse hetsingen av kristne verdier og anerkjenne behovet for ny vekt på solidaritet og troen på de tradisjonelle verdiene i norsk historie.
Kronikk i Adresseavisen 16.5.09
