Herland Report: De kulturradikale har dramatisk svekket Europa med en historieløs demonisering av kristendom uten å nyansere mellom kirkeovergrep og Jesu budskap om likeverd, menneskeverd og å elske hverandre.
Det siste trenger vi mer enn noen gang i en stadig mer kjærlighetsløs og kynisk kultur.
Filosofen Noam Chomsky regnes som USAs kanskje mest kjente intellektuelle og er den mest siterte forsker innen humaniora.
Han sier at kristendommen kjennetegnes ved at i dens tre første århundre var grensesprengende åpen mot de fattige og nødlidende, samt radikalt pasifistisk.
Han hevder at kirken endret karakter da den ble statsreligion i Romerriket. Korset gikk fra å være en identifikasjonsmodell for fattige og de lavere klasser, til å bli skjoldet til rå makteliter, de rike privilegerte og undertrykkerne i samfunnet.
Vi har sett nettopp dette komme til uttrykk også gjennom vår tids ny-marxistiske, rå makteliters tunge kontroll over Kirken.
For 1970-tallet representer på mange måter kulmineringen av en historisk prosess som pågikk fra før 1814. Det ser ut til at det ateistiske målet har vært å demonisere hele kirkens budskap til det ugjenkjennelige.
Det er nå over femti år siden 1968 og den ny-marxistiske studentrevolusjonen som siden har smadret i fillebiter de historiske, tradisjonelle verdiene i Europa.
Her har man gått til massivt angrep på kristendommen, uten å nyansere mellom Jesu korset som identifikasjonsmodell for fattige og de lavere klasser med vekt på utjevning av klasseforskjeller, menneskeverd og likeverdstanken, og dens rake motsetning: kristendom som undertrykkende skjold til rå makteliter. Noam Chomsky har et poeng.
De kulturradikale har dramatisk svekket Europa
Fast bestemt på å kaste barnet ut med badevannet, har de kulturradikale siden 1960-tallet brukt omtrent hele den totalitære paletten for å strupe ned friheten for ulike religiøse grupper.
Det virker på oss utenforstående som om de kulturradikales kamp har vært å fjerne stoltheten og gleden over vår egen kultur. Det fremstår som om poenget var at Europa skal ødelegges. Man skulle ødelegge de verdier som gjorde oss til en stabil kultur dit mennesker fra hele verden ønsket å flytte.
RELATERTE ARTIKLER:
- Umulig å overdrive kristen filosofis betydning for utviklingen av Europa. #NyeBabylon
- Biskop Tor B. Jørgensen og Nabintu om kristendommens betydning for Europa.
- Kristendom har massiv betydning for det historiske Europa – Hanne Nabintu
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Mohammed Usman Rana.
- Politisk styring av norsk offentlig debatt har pågått i årtier.
- Samfunnsforskning er ikke verdinøytral, sterkt preget av politisk korrekthet.
Var poenget at mennesker ikke lenger skulle få informasjon om hvilke verdier som bygde oss? For man kan ikke snakke om disse verdiene uten å påpeke deres religiøse og judeo-kristne opphav. Man omtaler humanistiske verdier uten å nevne at disse kommer fra kristen filosofi.
Den ny-marxistiske, såkalte New Left bevegelsen i USA gikk lenger enn marxistene før dem, som ønsket en klasserevolusjon.
Ateisten Marx skrev om behovet for mer rettferdighet, men hans etterfølgere har implementert en markant, intolerant holdning overfor de troende. Det gjelder både muslimer, kristne, jøder og andre.
New Left 68erne har ikke bare gått til angrep på de kristne og demonisert hva disse står for, man har også bidratt til en kjønnsrevolusjon som overhode ikke bare er positiv.
I tillegg kommer den dramatiske revolusjon i familien, i forholdet mellom mann og kvinne, revolusjonen mot kirken, revolusjonen mot de tradisjonelle europeiske verdiene.
Vi lever i dag i kjølvannet av disses smadring av europeisk kultur, mens de kulturradikale “later som” om de støtter pluralitet og mangfold.
Deler av dette ny-marxistiske, ideologiske opprøret som fra 1960-tallet har totalt tatt over narrativen og virkelighetsoppfatningen, rettet seg mot kirkelig maktmisbruk og kulturtradisjoner som ikke var konstruktive. Helt klart var det behov for reform.
De kulturradikale har undertrykket mangfold og pluralitet
Men istedenfor å foreta en kontrollert samfunnsreform, har pendelen svinget helt ut i den andre grøften. Man har med nærmest totalitære midler gått til angrep på sånær enhver tradisjonell, historisk verdi i Europa og demonisert denne.
Dette foreskrev også studentrevolusjonens far, Herbert Marcuse, da han påpekte behovet for å undertrykke og diskriminere de samfunnssyn som de kulturradikale ikke var enige i. Han mente dette – undertrykkelse – var oppskriften til å lykkes med å forandre samfunnet.
Herbert Marcuse, foreskrev nettopp intoleranse og diskriminering som metode for å få undertrykket majoritetens oppfatning. Den var jo konservativ, folk var glade i familielivet, ønsket å beholde fellesskapet man fant i kirken, likte tradisjonelle europeiske verdier og syntes nasjonalstaten representerte noe flott.
Dette skulle rives ned ved bruk av undertrykkelse av majoriteten og fremheving av ulike minoriteter. Man har følgelig snakket om “toleranse og respekt”, men praktisert det stikk motsatte.
Resultatet har vært en samfunnsoppløsning av historiske dimensjoner og en omdefinering av rett og galt. Det som var galt før er rett nå, og omvendt. Full verdirelativ forvirring på en båt fullstendig uten ror.
Eksempelvis synet på ekteskapet er fullstendig snudd på hodet, synet på familien, mannen, kvinnen, barnets rolle, skolen, kirken, presten, politi, rettsvesenets rolle, hvilke verdier som bør følges og leder til et godt liv, og så videre.
De massive samfunnsverdiendringene i marxistisk retning har gitt oss den nåværende moralske krise preget av et anti-kristent opprør mot sånær samtlige av de verdier som en gang gjorde Europa til en glitrende sivilisasjon. Kjøp boken Det Nye Babylon. Hvordan Vesten mistet sin Frihet og les mer om dette der.
Hedonismen, egoismen, det ruvende narkotika- og pillemisbruket, mangelen på åndelig balanse og indre likevekt, samt barnløsheten som nå er kjennetegner vår kultur, innebærer på sikt et kulturelt selvmord.
I disse Coronatider kan vi legge til en massiv økonomisk nedgang og finanskrise, både hos oss såvel som på verdensscala, med dens påvirkning på menneskers liv. Det skrives om århundrets største nedgang.
«This is a remarkable book by a remarkable person. Excellent work.” Dr. Paul Craig Roberts, leading American political economist
Grovkapitalisme, materialisme og egoisme
Når markedsliberalismens økonomiske vekt på profitt blir et ideal som ukritisk overføres til medmenneskelige forhold, får vi lett et ensidige materialistisk fokus på statusjag og «bruk-og-kast» mentalitet. Om dette har blant annet den franske forfatteren, Michel Houellebecq skrevet meget.
Dersom mennesket frigjøres fra ansvaret i fellesskapet, kan individualismen, pessimistisk sett, bli frihetsundergravende og utvikle seg til en slags legitimering av egoisme eller ekstremindividualisme som truer tabiliteten.
Nettopp dette advarer Jesus om i sin kristne lære, som er å finne i verdens mest leste bok, Bibelen. Spesifikt de første fire evangeliene i Det Nye Testamentet.
Liberalisten Friedrich Hayek kritiserer i The constitution of liberty denne ekstreme formen for relativisme og påpeker at den blir et misbruk av den opprinnelige liberalismens frihetsideal som handlet om individets frihet under ansvar i fellesskapet.
RELATERTE POSTER:
- Sharam Alghasi REN LØGN om Herland Report i Dagbladet.
- How the neo-Marxist New Left destabilized the West.
- Vi trenger systemskifte bort fra partidiktaturet mot direktedemokrati.
- Politisk styring av offentlig debatt foregått i årtier, Hanne Herland
- Ny-marxist 1968 ideolog, Herbert Marcuse om hvordan de kulturradikale skal undertrykke majoriteten!
En lang rekke av det vi i dag omtaler som renessansefilosofer var jo nettopp kristne som skrev utfra Bibelens filosofiske tekster og definerte menneskeverd og menneskerettigheter. Disse la grunnlaget for det vi i dag omtaler som sekulære verdier.
Mange av de sekulære verdier har sin rot i kristne verdier. Men de kulturradikale har omtrent konsekvent unnlatt å opplyse om dette.
Jens Bjørneboe kritikk av kristendom som maktinstitusjon
Forfatter Jens Bjørneboe uttrykker en tilsvarende skepsis som Chomsky mot kristendommen som institusjonalisert maktordning.
Han snakker parallelt om fascinasjonen av kristendommens opprinnelige budskap som, – etter hans mening, knuses fullstendig i møtet med institusjonalisert religion.
Bjørneboe påpeker at «det er ganske utrolig hvilken skarpsindighet teologien har mobilisert, helt fra kjetter- og hekseprosessenes tid, på fortolkninger og omskrivninger, og fremfor alt til å forvandle kristendommen til det motsatte av hva den er. For å komme til et nytt bilde og en ny forståelse av kristendommen, må det jo ryddes århundrer med teologi av veien. Hele teologien i kirkevesenet og den forferdelige autoritære makt er vel det som i dag har bidratt mest til å avkristne Vesten».
Meget skarpt fra Bjørneboe, men mitt poeng er ikke angrepet på selve institusjonaliseringen, da orden og struktur er nødvendig for å unngå kaos.
Mange prester og biskoper har gjort en fantastisk jobb opp igjennom historien, men det får vi jo nesten ikke høre om nå for tiden. Omtrent det eneste vi får høre om fra de kulturradikale er en ren demonisering av kristen tro.
Jesu enkle budskap om likeverd og kjærlighet er viktigere enn noen gang
Utfordringen ligger i at vi må evne å se forskjell på de moralske idealene som vi strekker oss etter og de, i historiens løp, dårlige prester som ikke har beskyttet de troende, lært dem veien til en sunn, balansert tro og bidratt til Kristi etterfølgelse.
Mange kirkelige ledere har representert de stikk motsatte verdier av de vi finner hos den enkle Midtøsten mannen, Jesus.
Det samme kan forøvrig sies om enhver religion, også ateismen. Ateismen kan som kjent også betegnes som en religion da også denne trosformen er basert på “blind tro”.
Ateister har neppe vært ute i verdensrommet og kan empirisk bevise at det ikke finnes en Gud eller åndelige vesner der ute. Man belager sin tro på at Gud ikke eksisterer på egen, udokumenterte tro.
At idealer brytes og moralske regler ikke følges er derimot ikke ensbetydende med at idealene er dårlige.
At enkelte muslimer ikke følger Koranens bud betyr ikke at islam som religion er forfeilet. Eller – dersom en Marxist bryter loven og dømmes til fengsel betyr ikke at Karl Marx tok feil i alt han sa.
Tilbake til Bjørneboe, om kirkevesenet og den forferdelige autoritære kirkemakt: Her finner vi kimen til alt fra hykleri, overmot, selvhevdelse, mangel på respekt for kvinnens rolle blant de troende, falskhet og et pastor- eller prestevelde der ledere ser seg selv som «høyest i systemet», dette til tross for at Kristus selv påpekte at den som vil være størst, skal være alles tjener.
Ydmykheten uteblir, godhetens flamme slukner og alskens religiøse onde ånder overtar i kirkerommet med all verdens teologiske forklaringsmodeller, – og Bjørneboe får rett i sin grimme analyse.
Det enkle budskapet om å elske sin neste og å følge Jesu radikale eksempel har aldri vært mer aktuelt.
Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.
