Herland Report: Tillat noen raske notater. Jeg erfarer at pakistanere som driver matbutikken på hjørnet, der jeg ofte handler, har sluttet å hilse på meg. Hilser jeg først, kan jeg få noen ord tilbake. Jeg har tilsvarende erfaring med den tyrkiske frisøren ved siden av i gaten.
Forklaringen ligger i en sekterisk islamsk tenkning: wahabiske (salafisme). Og dette bør en merke seg: det er en farlig trend, som også sprer seg i Oslo, skriver Dr. Trond Ali Linstad på Herland Report.
Wahabisme (salafisme) sier at en virkelig rettroende muslim: en tilhørende wahabi eller salafi sekt, ikke skal vise respekt for, og være først til å hilse på, en som ikke hører til denne «rettroende» sekten. Jeg defineres ved dette som en «ikke-troende» (qafir); som i prinsippet kan drepes.
Eller jeg sitter på en stand på Grønland torg, med informasjon til fordel for Syria. På en plakat har jeg en oppfordring til USA om ikke å bombe det landet.
En syrisk flyktning som nylig er kommet til Oslo, sier jeg ikke kan sitte der med den mening. Han vil fjerne det syriske flagget som hører standen til, og vil forteller hva jeg skal mene.
Jeg går til Rabita-moskéen i Oslo, et sted for islamistisk tenkning, for å kjøpe en islam-bok. Jeg føler meg frosset ut av arabiske immigranter, med samme wahabitiske tenkning. Flere eksempler kan nevnes.
Dalai Lama kom med et kontroversielt innlegg i innvandringsdebatten, da han talte på en konferanse i Malmö, 13. sept. 2018. Han mener flyktninger skal hjelpes slik at de kan returnere hjem for å bygge opp landene sine.
– Europa er moralsk forpliktet til å hjelpe flyktningstrømmen som er i livsfare. Ta dem imot, hjelp dem, gi dem utdanning, men til syvende sist skal de tilbake og bidra til å utvikle sine hjemland. Jeg mener Europa tilhører europeerne, sa han foran forsamlingen.
RELATERTE ARTIKLER:
- Ny-marxist 1968 ideolog, Herbert Marcuse om hvordan de kulturradikale skal undertrykke majoriteten!
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Mohammed Usman Rana.
- Høstens serie: Lever vi i folkestyre eller i oligarki? – Hanne Nabintu.
- Høstens artikkelserie om EU motstanden og sammenbruddet i Europa.
«Vi skapte dere til folk og nasjoner for at dere skal kjenne hverandre», sier Koranen. Så er vi knyttet sammen «som folk og nasjoner», med en indre tilhørighet til hverandre. Men må også kunne føle tilhørighet utad, til andre folk og nasjoner; i gjensidighet og respekt. Men en tilhørighet ligger i oss, som Koranen sier. Og da er vel det sant. (Les mer i boka Hva sier Koranen, til salgs i bokhandelen).
Nasjoner og land skiller seg fra hverandre i kulturer, men også i identiteter, verdier og institusjoner – alt sammen med røtter i historien. Identitet er svar på spørsmålet: Hvilken gruppe hører du til. Det kan gjelde språk og religiøse tilhørighet.
Verdier kan være vanskeligere å definere; de ligger dypt inne i oss. Institusjoner er historisk utviklete instanser for regler, lover, familieforhold, skoler, helsesystem, sport, medier, kunst og vitenskap. Slik bygges nasjonale enheter.
Så møtes representanter for forskjellige kulturer, identiteter og verdier! Som for eksempel når hundretusentalls migranter fra Afrika og Midtøsten kommer og ønsker seg inn i Europa. Det blir ikke et enkelt møte.
Dette bør en holde fast ved: Tilkomne og innvandrende migranter og flyktninger, med sin identitet og verdier, må respektere og bøye seg for foreliggende identitet, verdier og institusjoner i det samfunn de søker seg inn i: Europa. Alt annet vil være skremmende og respektløst.
Islam har tatt stilling til dette. Islam sier at «om du ikke finner deg til rette der du kommer, og ikke får leve ut troen og annet som du vil, skal du søke deg til et annet sted». Og gir med det et rimelig valg.
De første muslimske emigranter som ble forfulgt av sine fiender i Mekka, ble rådet av profeten Muhammed til å søke asyl og opphold i et annet land. Han sa de skulle dra til Abysinia, nå Etiopia. Abysinia var et kristent land. Muslimene søkte opphold der.
Muslimene kom med ydmykhet. De ble mottatt med åpenhet og respekt. Styresmakten i Abysinia merket seg muslimens verdier og oppførsel. Det inngjød respekt og forståelse. Muslimene var vertskapet lojalt. Det var harmoni og fred i møtet. (Les mer i boka Hva sier Koranen, til salgs i bokhandelen).
