Herland Report: Brakvalget i Storbritannia, med de Konservative med Boris Johnson som måkte Arbeiderpartiet inn i et hjørne, omtales omtrent ikke i norske aviser.
De Konservative er nå arbeidernes parti, velgerflukten fra AP massiv, jødehatet i partiet ble ikke stanset, britiske AP støttet EU milliardærene heller enn mannen i gata og hadde sitt dårligste valg siden 1934 ifølge BBC.
Arbeiderklassen stemte på de konservative. Intet av dette omtales.
Det er, som alle ser, en trend i Vesten at ny-Marxister og sosialister går hånd i hånd med 1 prosenten av de rikeste kapitalistene i dag.
Mangelen på bredde er nå så stor at vi trygt kan betegne Norge som Europas mest lukkede land mediemessig.
Kontrollen er total og folket nektes informasjon om hva som skjer i verden.
Kun Nyhetskanalen TV2 dekket valget på en nogenlunne nyansert måte, hva jeg så, skriver religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av The Herland Report, Hanne Nabintu Herland.
Jeg var i Norge i helgen og betraktet det hele med sjokk. Det er helt utrolig at ikke denne typen desinformasjon stoppes.
Den kulturradikale, samkjørte sementeringen av makt i avisene gjør i praksis at det norske folk nektes informasjon om hva som skjer, selv i vårt eget naboland Storbritannia.
Og til tross for at tilliten til mediene er rekordlav, også i Storbritannia der bare en av tre tror at det de leser er sant.
I UK utspilte den politiske kampen i stor grad seg gjennom mediekrig og svertekampanjer i landets kulturradikale aviser rettet mot mannen som sloss for at demokratiet og folkets røst skulle opprettholdes, Boris Johnson. Det dekkes heller ikke i norske aviser.
Og slik får det norske gruppepressets høyborg, redaktørenes “gutteklubben grei”, fortsette som i Norge driver med nøyaktig den samme typen kunnskapsløs demonisering av enhver som ikke er tilstrekkelig ny-marxistisk kulturradikal.
År etter år sitter de i samme stilling og sementerer ned meningsrommet og respekten for pluralitet i landet vårt.
De kulturradikales mål har hele tiden vært å strupe ned mangfoldet
Alt skal formes etter den ny-marxistiske kulturradikale tanken om at “alle skal tenke sosialistisk likt og mene det kulturradikale samme” – og regningen betaler du som skattebetaler. Ny-marxisme, er som alle vet, betegnelsen på kritisk teori tenkningen til Frankfurter-skolen, som overtok universitetene utover på 1950 tallet og hvis sjefsideolog som flyttet til USA, Herbert Marcuse, ble 1968’er revolusjonens far.
Marcuse beskriver i A critique of pure tolerance om hvor viktig det er å begrense ytringsfriheten for majoriteten å fremme den kulturradikale minoritetens ideologiske mål: Fjerne respekten for borgerlige og tradisjonelle verdier i Vesten.
Siden inntok de kulturradikale ny-marxistene eliteposisjonen i samfunnet og i dag sementerer de sin makt med tyrannisk intolerant hånd i Norge.
8 milliarder årlig deles ut til stønadsmedia i landet vårt, ifølge Aftenposten, det er det du som betaler ut til disse rabiate redaktørene som setter an en så til de grader trangsynt linje i avisene. Og dette skjer i 2020! Man skulle tro vi levde i 1932!
Arbeiderpartiet gjorde dårligste valg siden 1934
Du betaler for å bli fordummet av å lese avisene våre der elitistene sitter på toppen og nekter deg nyansert informasjon.
Og det i en tid der Brexit og EUs sammenbrudd koker på kontinentet, i Frankrike er det omtrent borgerkrig, i Italia raser motstanden mot EU og venstresidens forfeilede politikk gjennom årtier går under i land etter land.
I Norge dekkes dette ikke av avisene, hvis noe nevnes er det kronisk negativt ladet og Boris Johnson fremstilles som en tulling.
Selv om det var han som risikerte hele sin karriere for å gjennomføre folkeviljen. Det står det ingenting om.
Og vi er landet som stemte NEI til EU, men fikk en medieelite som ikke gjør annet enn å demonisere de som ikke liker EU.
Det vil si, den norske befolkning – for vi stemte faktisk NEI. Likevel blir vi tutet ørene full i kronisk negativ vinkel om Brexit, Boris Johnson.
Null om statsministerens historiske bragd for demokratiet
Den britiske statsministerens historiske bragd for demokratiet og folkestyret i det han maktet å rive Storbritannia ut av globalistelitenes kontroll, og gjennomføre folkeviljen – nemlig Brexit – omtales ikke i norske aviser.
Man omtaler altså ikke et brakvalg som sikrer demokratisk styring videre på bekostning av globalistelitenes milliardærklubb, som styrer i en slik retning at det omtrent bare er deres egen lomme som berikes. Og på bekostning av det europeiske folk. Dette er ikke viktig for norske aviser å omtale.
Pressestøtten brukes til å sementere “alle skal mene det samme” samfunnet, frontledet av et samkjørt media som finansieres av statspenger – ellers ville en rekke aviser gått konkurs. Det hadde vært det aller beste.
La dem gå konkurs, disse redaktørherrer som holder det norske folk i mørket slik at de ikke får informasjon om hva som egentlig skjer i verden.
Var pressestøttens hensikt at 68-erne skulle demonisere de konservative, hetse pluralitet, latterliggjøre den kristne majoriteten i landet og demonisere de som hevder at tradisjonelle verdier i Europa var flotte? Det er mulig.
Boris Johnsons historiske bragd for demokratiet i det han rev Storbritannia ut av globalistelitenes kontroll, og gjennomføre folkeviljen – nemlig Brexit – omtales ikke i norske aviser.
Pressestøtten: Skattebetalerne betaler for ny-marxismeaviser
Jeg vil anta at pressestøttens egentlige hensikt var finansiering og sementering av “kun den kulturradikale mening er tillatt og alt annet skal demoniseres” samfunnet, mens man utad sa at det var for å skape “bredde”. For det er dette samfunnet vi har fått.
Pressestøtten har i årtier nå brukes til å finansiere de kulturradikale ny-marxistenes nedstruping av frihet.
Borgerlige verdier som pluralitet, respekt for religionsfrihet og forskjellighet fjernes effektivt. Uten pressestøtten ville disse avisene vært konkurs og mistet sin makt.
Hvilken bredde har vi i dag, om jeg tør spørre? Alt er samkjørt i “gutteklubben grei” og alle avisene skriver omtrent det samme.
Tre uker om et tema, tre uker om et annet, Trond Giske saken er et så grovt eksempel på maktovergrep og ensrettede medier at det er aldeles forferdelig. Trude Drevland saken er jo notorisk, det er helt ufattelig at personer som Trine Eilertsen og for ikke å snakke om Gard Steiro fikk beholde jobben.
I Eilertsens tilfelle ble hun jo belønnet med opprykk, det er helt, helt utrolig. Man gjør en dørgende elendig jobb med Drevland saken og får opprykk til Aftenposten.
Gard Steiro saken rundt Trond Giske er jo et eksempel på norsk mediekorrupsjon av klasse, det spiller altså ingen rolle hvor mye journalister lyver?
Sjefen deres får beholde jobben samme hvor mye løgn man serverer?
Og så blir mediene lei seg over at folk ikke har tiltro til mediene lenger?
Det er jo en total skandale, i utlandet kaller de det ren korrupsjon at slike ikke må ta sin hatt og gå i skam.
Hvem beskyttes disse av så de slipper å ta ansvar for sine handlinger?
Personer ledet sammen med andre en hetskampanje av en av landets ledende politikere, Trude Drevland som viste seg å ikke holde vann noe sted. Der satt man og fant opp historier om andre.
Det samme gjaldt Trond Giske som ikke ble dømt i noen rettsal for noe som helst. Likevel slipper slike som Steiro å ta ansvar for noe som helst.
Og det etter at mediene hadde dømt ham i lang, lang tid. Det er et hårreisende maktovergrep. Og siden har ingen undersøkt Jonas Gahr-Støre og Hadja Tajiks rolle i det hele, de får antagelig også opprykk. Hvilket politisk korrupt land vi lever i!
For ikke å nevne alle løgnene som sto på trykk under den arabiske våren, som man heller ikke har ryddet opp i siden.
Kulturradikal mediemakt struper pluralitet
Man sitter på de trangsynte kontorene sine i redaktørstillinger og ødelegger tilliten til media i befolkningen gjennom. Den er jo lavere og lavere år for år.
Der sitter disse personene og tenker opp fantasifortellinger om Høyrepolitikere og slike som Trond Giske – og bruker deretter årevis på å demonisere personer i media, – på skattebetalernes regning. Herland Report skrev om Giske saken allerede den gangen, og var omtrent alene om det.
Knapt en avis i Norge ville jo klart seg uten stønadene fra staten. Som utgjør rundt 8 milliarder årlig, ifølge Aftenposten. Ja, du leste rett.
Man bør antagelig laste ned Aftenposten artikkelen før linken forsvinner, som jo så ofte skjer med materiale som “noen” ønsker bort fra nettet….
Media mottar rundt 8 milliarder i året, disse redaktørene som sitter på kontorene sine og tenker mest på å skrive ting som andre redaktører vil nikke anerkjennende til, kan det virke som. Om det er sant eller ikke det som skrives, er det viktig?
- LES OGSÅ: Samfunnsforskningen er ikke Nøytral, men sterkt preget av ny-marxistisk kulturradikal tenkning.
- APs PR kontroll av media et betydelig problem: Trond Giske #MeToo blir politisk manipulert – Hanne Nabintu Herland.
Og i mens fordummes hele Norges befolkning av mye av tøvet som redaktørene skriver i disse avisene. Dette betaler det norske folk rundt 8 milliarder for årlig. Det er helt utrolig at et slikt kulturradikalt system som sementerer disse ignorante redaktørenes oppfatninger får lov til å fortsette, år etter år.
Jeg kritiserer ikke journalister. Det har jeg presisert mange ganger før. Journalister i Norge har jo omtrent total munnkurv, stakkar.
De ønsker å skrive sannhet om saker, og strupes ned til taushet nettopp av redaktørkorpset.
Under Trond Giske saken fikk journalister rett og slett beskjed om å kopiere det som sto i Aftenposten, og gjorde de ikke det så måtte de være klar over at “vi nedbemanner om dagen”.
Det heter å terrorisere journalister med trusler om oppsigelse dersom man ikke retter seg inn etter Trine Eilertsen og co. ny-marxisme tyranniet i Aftenposten.
For et trangsynt medielandskap. Stakkars det norske folk som punger ut milliarder i året for å holde liv i dette kulturradikale, formørkede monsteret.
Artikkelen ble først publisert i 2019.
