Herland Report: Julaften og første juledag er verdens største feiring av noe så enkelt som at et guttebarn ble født i en stall i Betlehem.
Nylig ble dette ekstraordinære barnet, Jesus Kristus, kåret til den mest betydningsfulle personen i verdenshistorien.
Napoleon og Shakespeare kom på henholdsvis andre og tredje plass i undersøkelsen som beskrives av professor Steven Skiena og Charles Ward i boken Who’s bigger? Where historical figures really rank. Denne typen undersøkelser har lenge vist at troen på den åndelige dimensjonen ikke har avtatt i moderne sekulære samfunn, slik enkelte tidligere antok.
Når vi nå feirer jul der tradisjonelle sanger som «Et barn er født i Betlehem» står sentralt, er det interessant også å merke seg det sosiopolitisk grensesprengende budskapet som stemningsbeskrives så vakkert i juleevangeliet der jomfru Maria holder sin sønn i armene: Jesus som Guds sønn ble født blant de fattige, men hadde rike og mektige venner mens han levde. Han likebehandlet og hjalp mennesker uansett religion, etnisitet og kjønn, skriver religionshistoriker og grunnlegger av Herland Report, Hanne Herland.
2,2 milliarder kristne
I Vesten har troen fått et privatisert og delvis ikke-institusjonalisert preg, men like fullt spiller religionen en betydelig rolle. Til og med i landet med en av verdens mest religionsfiendtlige offentligheter, Norge, er 84 prosent av befolkningen medlemmer i et trossamfunn, ifølge den brede, internasjonale undersøkelsen, ISSP 2008. Over 70 % tror på Gud, det vil si takker Skaperen for livets gave og anerkjenner Hans skaperkraft i verden. I USA er tallet så høyt som 80 prosent.
En overveldende internasjonal trend avliver myten om at det automatisk er en konflikt mellom rasjonalisme og gudstro. I henhold til det amerikanske forskningsinstituttet Pew Research Center Forum on Religion bekjenner 2,2 milliarder mennesker seg til verdens største religion, kristendommen.
Disse deltar i utviklingen av det fornuftsbaserte markedskapitalistiske samfunn uten at dette på de sammes tro på den åndelige dimensjonen og på Gud.
Jesu usedvanlige liv idet han skapte grobunn for en ny forståelse for åndelige og etiske prinsipper er beskrevet i Bibelen. Denne boken er vår kulturhistories mest betydningsfulle bok, et etisk oppslagsverk full av anekdoter, ruvende episke fortellinger, diktsamlinger og salmer.
Ifølge historiker Karsten Alnæs har denne boken hatt så stor betydning at den kan betegnes som selve bakteppet for vår kultur. Forfattere som Roy Jacobsen sier at Det gamle testamente rager over all annen litteratur.
Personer som Napoleon Bonaparte betegner Bibelen som levende ord som gir leseren åndelig kraft. Når nordmenn nå strømmer til Kirken julaften, er det ikke minst for å høre disse Skriftenes juleevangelium og fornye de norske juletradisjonene som har foregått uavbrutt i generasjoner.
Gir svar på eksistensielle spørsmål
Når stillheten snart seg over julaften og helligdagene som følger, kan det derfor være nyttig å reflektere over julens åndelige innhold og hvorfor kristentroen har en slik magisk tiltrekningskraft på så mange.
Noe av årsaken til troens moderne vitalitet er nettopp at den gir svar på eksistensielle, indre spørsmål som omhandler selve meningen med livet.
Han velger ut sin egen sønn til å vise vei ut av jordens mørke. Gud inviterer til et personlig kjærlighetsforhold mellom mennesket og ham selv.
Derfor lyste stjernen over «Betlehems aude eng», slik det står beskrevet i «Det lyser i stille grender», og tiltrakk seg ledende astrologer og stjerneeksperter fra datidens mektigste nasjoner. De kom for å tilbe barnet hvis stjerne var større enn alle andres.
Mange føler at vi kan trenge en verdimessig vitamininnsprøyting for å demme opp imot det ensidige fokuset på materialisme, ekstrem-individualisme og selvrealisering i kulturen vår.
For vi er rike på materielle goder, men fattigere på kunnskap om den åndelige dimensjon. Den kristne tanke betegner mennesket som tredelt: ånd, sjel og kropp. Alle disse dimensjoner må tas hånd om for at optimal livsglede og harmoni kan oppnås. Også religioner som buddhismen snakker om nødvendigheten av en balanse mellom indre og ytre verdier, samt oppgjøret med sinnsgifter slik som misunnelse, grådighet, hat og løgn.
Motiverer til solidaritet og gode handlinger
Samfunnsforsker og ateist Jürgen Habermas har lenge påpekt behovet for en ny respekt for tro i Europa, da det har vist seg at religionen, som etisk veiviser til et godt liv, har en forbløffende evne til å motivere mennesker til solidaritet og gode handlinger mot andre. At pave Frans nylig ble kåret til årets navn i Time Magazine reflekterer verdsettelsen av åndelige mennesker som i ydmykhet har så mye å gi til sine medmennesker.
Han deltok aktivt i storsamfunnet og omgikk gjerne mennesker som andre så ned på, angrep rasisme og tok ramsalte religionskritiske oppgjør med de religiøse ledernes dobbeltmoral og selvhevdende hykleri.
Jesus forsvarte kvinner og talte barnas sak i en tid da barneslaveri var vanlig. Han ble kraftig kritisert for sin frie omgang med prostituerte og de festglade og ble kalt «storeter og vindrikker» av sine religiøse kritikere. Hans første overnaturlige under var å gjøre vann om til vin i et bryllup.
Radikalt opptatt av rettferdighet
Med dyptslående skarphet og ærlighet oppmuntret han mennesker til å forlate sin selvdestruktive adferd og følge ham, samtidig som han var full av godhet mot dem som følte seg tynget ned av livet.
Han var bemerkelsesverdig lite konsensusorientert og radikalt opptatt av rettferdighet. Han behandlet mennesker med en nytenkende respekt som innebar den spektakulært frigjørende tanken om tilgivelse. Dette har siden preget kristendommens vekt på tilgivelse istedenfor hat og hevn.
Bibelen forteller hvorledes hans åndelige kraft var så sterk at han helbredet syke og gjenopprettet fred i sinnet til dem som var plaget av onde ånder.
Men han ble sveket av sine nærmeste da striden rundt hans person ble for hard og de geistlige ble for misunnelige på hans massive kjendisstatus. Jesu budskap var åndelig etisk og ikke politisk, men alt han gjorde, fikk betydelig sosial og politisk innvirkning på samfunnet.
De idealer han formulerte ble en oppskrift på hvordan vår kompliserte verden kan håndteres på en slik måte at mennesket erfarer indre harmoni og balanse.
Julens glade budskap blir dermed en revitaliserende kilde til åndelig nytenkning. Her oppmuntres vi alle til å være ærlige og bli bedre mennesker, vise mer omsorg, være generøse og ta vare på hverandre. God jul.
Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.
