Herland Report: Det “demokratisk liberale samfunn” som hylles for sin toleranse, er i realiteten noe av det mest intolerante system vi noen gang har hatt i Vesten, der kun enkelte politisk korrekte grupper blir møtt med respekt.
Det er brutalt åpenbart at vi ikke støtter likebehandling av samtlige minoriteter, – vi er IKKE for likeverd, men derimot aktivt promoterer diskriminering av enkelte grupper, mens andre hylles ukritisk samme hva de gjør.
Man har i årtier sørget for at befolkningens oppfatninger ikke får positiv spalteplass i avisene, kritikken hagler kun mot tradisjonelle oppfatninger.
NRK angriper omtrent kun de som er positive til de tradisjonelle, historiske europeiske verdiene, skriver religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av Herland Report nettstedet og TV kanalen på YouTube, Hanne Nabintu Herland. (Feature photo: Copenhagen Pride. Getty)
Kun de politisk-korrekte minoritetene hylles, og det gjøres på en så ukritisk måte at det nærmest ikke er lov til å nyansere noe som helst. Eksempelvis Pride festivalen som opprinnelig var tiltenkt å skape forståelse for homofile.
I dag ser det ut som Pride-bevegelsen har utviklet seg til å bli en grovhedonistisk demonstrasjon av dildoer og analåpninger, med barn som oppmuntres til å delta på simulering av sado-masochistiske ritualer mens den som skulle ytre så mye som et lite host i reaksjon, får høre at han er homofob.
Han er menneskehater, intolerant, gammeldags, rasist og alle de andre “progressive 1968’er uttrykkene” som de kulturradikale har oppfunnet for å hetse majoritetens oppfatninger på en så totalitær måte at folk ikke lenger våger å si noe som helst.
Og dette kaller vi det “demokratiske liberale samfunn”? Stakkars oss i årene fremover hvis det er dette som er definisjonen på å være liberal.
Mange homofile er kritiske til Pride
For eksempel, mange homofile misliker Pride sterkt, særlig at de årlige paradene har utviklet seg til å vise et bilde av homofile som om alle homofile er totalhedonister uten selvkontroll, seksuell kontroll, uten blygsel av noe form.
Mange som ønsker stabile parforhold og å leve i stillhet og ro, helst ikke måtte introdusere seg som “Hei, jeg heter Jens og jeg er homofil”, men søker en mindre outrert tilværelse, føler ikke at Pride representerer dem.
Men dette – som så mye annet – får vi ikke lov å høre noe om i de statsstøttede mediene våre som ikke hadde overlevd hvis det ikke var for milliardene som strømmer inn i disse bedriftene fra staten.
Jeg skrev om dette i norske aviser for mange år siden: Hvis en gruppe ønsker å bli møtt med respekt, eksempelvis dommerstanden, tror man det ville hjulpet å ha en årlig parade der dommerne kan stille i underbuksen med påstrappet dildo på et lasteplan, med tungen ut av munn? Ville folket fått større respekt for dem i etterkant av slike show?
Det fremstår i tillegg underlig: Sex er da ikke noe uvanlig, men tungen ut av munn og outrert seksuell oppførsel har vel alle, men da helst unna offentligheten?
Er det i det hele tatt noen som tenker på hvordan Vesten blir oppfattet andre steder, der vi hyller denne typen kjønnsorgan-orientering som om livets eneste mål er å ligge med et annet menneske?
Har homofile andre sider de kunne vist frem, – ifølge Pride bevegelsen – eller må alt handle om kjønnsorganer i bevegelse inn og ut av analåpninger?
Og for homofile, hvor morsomt er det egentlig å alltid måtte fremheve at man er homofil? Det er man jo omtrent programforpliktet til i dag: Selve friheten definert er å fremme sin seksualitet overalt.
Kan ikke folk få ha seksualiteten sin i fred, uten at andre må informeres om andre menneskers seksuelle preferanser?
For mange oppleves denne typen informasjon som en invadering av privatlivets fred.
Må vi få det slengt i trynet hele tiden hvilken form for sex andre foretrekker? Langtfra alle synes noe om dette, men det er det heller ikke lov å si noe om i vårt rigide meningstyranni. Man får ikke lov til å ha diskusjonen engang, avisene stopper samtalen før den kommer i gang.
Og hva gjelder de annonsestyrte avisene våre: Rundt 8 milliarder årlig gis, som kjent, til media. Befolkningen burde virkelig bry seg om hvordan disse pengene forvaltes, da det er folkets midler – våre skattepenger – som benyttes til å fremdyrke denne typen intolerant strømlinjeforming som vi lever med i Norge, der kun et fåtall grupper og perspektiver tillates omtalt.
Dette vet norske redaktører alt om, de er ansatt for å beholde kontrollen over befolkningen over hva vi får lov til å diskutere eller ikke.
Kun en minoritet får parader, andre får totalitær beskjed om å holde kjeft
Neste poeng: Pride har ukeslange feiringer årlig med flagg over hele landet.
Hvor er ukeparadene for andre subgrupper som samer, muslimer, konservative kristne, Smiths Venner, Mormonere? Hvor er paradene for muslimene, de er da en temmelig demonisert gruppe?
Konservative kristne utsettes for det stikk motsatte av respekt med åpenlys stigmatisering, hets i mediene, forfulgt og kritisert sønder og sammen. Hvor er de respektfulle paradene for Smiths Venner, der stønadsmedier som NRK dekker alt fra a til å?
Det er brutalt åpenbart at vi ikke støtter likeverd og likebehandling av minoriteter, men derimot promoterer aktiv diskriminering av enkelte.
I et samfunn der homofile allerede har full aksept, er det likevel kun denne ene subgruppen som får ukeslang parade, mens andre grupper tilsidesettes og diskrimineres grovt.
Toleransen gjelder altså bare noen få grupper, overhode ikke hele samfunnet, i god tråd med ideologen for 1968er generasjonen, Herbert Marcuses tankegang.
Og hvorfor, forresten, er det bare minoriteter som skal feires? Hvorfor ikke feire majoriteten i Norge, bønder, fiskere, oljenæringarbeidere, shipping industrien?
Vi kan ha et tog for hver av disse viktige gruppene i landet vårt. Servicenæringen også, frisører, sykepleiere og så videre.
Vi har 1 mai, ja, et par timer, men hva med en uke for hvert yrke? Hvorfor er det bare Pride som får denne særbehandlingen, år etter år i en tid der homofile for lengst sitter i ledende posisjoner og er bredt akseptert i samfunnet uansett?
Den grove diskrimineringen av “de andre”, “de uønskede”, de egentlig marginaliserte er så sterk at de aller fleste ikke engang våger å si ett eneste ord mot den hedonistiske Pride bevegelsen. Folk er rett og slett livredd for å si sin mening.
Forslaget er derfor: La oss kan dele året opp i 52 forskjellige parader, Pride må gjerne være en av dem. Da kan vi få somaliernes uke, Smiths Venner uken, same-uken og så kan hele Oslo og andre byer få tildelt 52 forskjellige flagg, så kan vi feire diversiteten, pluraliteten og hvor fantastisk det er at vi alle er forskjellige hele året!
kommer selvsagt ikke til å skje, i denne totalitære kulturen vi lever i, som så flott kalles det “demokratiske liberale samfunn”.
