Feminismen har de siste førti årene redefinert hva det vil si å være en moderne mann. I dag skal han på mange måter ha den rollen som kvinner hadde i gamle dager. Han skal være myk, passe på barn, være feminin, snakke om følelser, gråte og trenge kvinnens hjelp.
Hele denne omstruktureringen av kjønnsrollene handler om de radikale 1968’ernes ønske om å viske ut forskjellene mellom kjønnene. Det har vært et forsøksprosjekt som vi alle har vært en del av. Man håpet at dersom kjønnene «ble like», ville det gå mye bedre i samfunnet. Det vi i dag ser er at det aldri har vært så mange skilsmisser og familietragedier som nå. Noe gikk galt med feminismen og vi trenger å reflektere over dette for å finne tilbake til en bedre balanse mellom mann og kvinne.
Jeg har i årenes løp påpekt at kjønnskampen er blitt så hard at det kan nesten virke som om kvinner er ute etter å knuse mannen. Jeg har etterlyst «kjønns-vennskap» og at vi støtter hverandre i parforholdet, heller enn å angripe hverandre. Dette er selvsagt ikke bare enkelt, særlig i moderne samfunn der det stilles meget store krav til kvinner både i hjemmet og utenfor.
Det å være mann i dag er også et vanskelig prosjekt, ettersom den tradisjonelle mannsrollen utviskes og nye, diffuse, flytende og pluralistiske kjønnsidealer dominerer arenaen. Det kan derfor være nyttig for menn å frigjøre seg fra noen av de sterke feministiske forestillingene om hvordan en mann må være og finne tilbake til den naturlige styrken som ligger i mannen, som nettopp er så forskjellig fra kvinnen.
Det kan være på tide å fokusere mer på likeverd, – et begrep som innebærer respekt for kjønnsforskjellene og å dyrke nettopp disse. Likestilling har jo vært et begrep som har gått hånd i hånd med det radikale tankegodset, altså tanken om at kjønnene skal bli like og at kvinner er ikke «fri før de tar rollen som menn tradisjonelt har hatt». Dette er et for snevert frihetsideal. Frihet for kvinnen må være retten til å selv definer sin kvinnelighet, rolle I samfunnet og det å gjøre som hun selv vil, uten dermed å bli angrepet av sinte feminister.
Mange snakker i dag om at det nettopp er dynamikken mellom to helt ulike kjønn som skaper spenningen i parforholdet og hverdagen, ikke minst seksuelt. Å være forskjellige utgjør noe positivt, at kvinnen er annerledes enn mannen er en styrke, ikke en svakhet!
