Det er kun når boligområder og barnehager i Gaza treffes at dette angår “det internasjonale samfunn” som de vestlige journalistene kaller seg selv.
Det som engasjerer “verdenssamfunnet” er det som mediene kaller “drap på ubevæpnede demonstranter” og som gir anledning til å fordømme Israel for noe Israel ikke har gjort.
Det er ikke politisk korrekt å fortelle at Hamas under sine forsøk på å bryte ned grensegjerdet mellom Gaza og Israel, tvang tusener av sivile fra Gaza til å danne levende skjold for de Hamas-soldatene som angrep grensen, skriver Dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme.
Noen av disse “ubevæpnede demonstrantene” ble skadet og drept, men de aller fleste som ble tatt ut av israelske militære var Hamas-krigere mens de ødela gjerdet.
Det ble ingen stor nyhet. I stedet gjentok de som papegøyer budskapet fra Hamas om “israelske drap på ubevæpnede demonstranter.” Også FN deltar aktivt i denne kampanjen mot Israel.
Etter å ha tilbrakt natten i tilfluktsrom gikk israelske barn på skolen som vanlig den 30. mai. Mer enn 100 raketter og granater, avfyrt av Hamas på Gazastripen mot sivile landsbyer i Israel, har de siste dager komplisert dagliglivet for mange israelere, men den palestinske bønnen om krig har ikke fått den ønskede respons.
Israel eliminerte noen av våpen- og rakettfabrikkene til Hamas som svar, men ellers var det forholdsvis stille i området.
Når Israel sier at de besvarer ild med ild og stillhet med stillhet, betyr det ikke “våpenhvile” slik enkelte medier vil ha det til. Det betyr bare at Israel kun besvarer de skuddene som avfyres.
Også i Norge tar man disse hendelsene med flegmatisk ro. NRK-Dagsrevyen fant ikke engang plass til nyheten da det skjedde, men saken ble så vidt nevnt i kveldsnyttsendingen. Så lenge ingen av angriperne kom til skade, er ikke dette en stor nyhet i Norge.
Det er når boligområder og barnehager i Gaza treffes at dette angår “det internasjonale samfunn” som journalistene kaller seg selv. USA har bedt om et møte i Sikkerhetsrådet, men kan ikke regne med å oppnå annet enn et forum for å uttrykke fordømmelse.
Det er ikke slike hendelser som engasjerer FN. Selv om det internasjonalt fremkommer kritikk av Hamas, hviler det kritiske blikket likevel hele tiden på Israel. Alle venter på noe å ta Israel for.
Det som engasjerer “verdenssamfunnet” er det som mediene kaller “drap på ubevæpnede demonstranter” og som gir anledning til å fordømme Israel for noe Israel ikke har gjort.
Det er ikke politisk korrekt å fortelle at Hamas under sine forsøk på å bryte ned grensegjerdet mellom Gaza og Israel, tvang tusener av sivile fra Gaza til å danne levende skjold for de Hamas-soldatene som angrep grensen.
Noen av disse “ubevæpnede demonstrantene” ble skadet og drept, men de aller fleste som ble tatt ut av israelske militære var Hamas-krigere mens de ødela gjerdet. Det ble ingen stor nyhet.
Ingen av mediene forteller at hele opplegget til Hamas var en dobbel krigsforbrytelse. De gjorde bruk av levende skjold i form av utkommanderte sivilister for å skjerme sine soldater som angrep sivile mål i Israel.
Det var dette som var den taktiske metoden i de angrepene Hamas gjennomførte i ukene frem til 14. mai. Men mediene fortalte ikke den historien. I stedet gjentok de som papegøyer budskapet fra Hamas om “israelske drap på ubevæpnede demonstranter.”
Også FN deltar aktivt i denne kampanjen mot Israel.
Men mediene og deres journalister og redaktører ble ikke lurt til å tro at det dreide seg om israelske angrep på ubevæpnede demonstranter.
De visste at de propagerte en blank løgn fra Hamas som holder ethvert menneskelig offer for å være en taktisk seier.
Hamas har brukt denne medietaktikken i mange år, fordi det er den enkleste måten å oppnå politisk sympati i Vesten og internasjonal kritikk av Israel på. Medienes strateger er ikke dummere enn at de forstår dette.
Også de tar poeng når de får politikerne til å gå ut og gjenta sine ensidige fordømmelser av Israel, uansett hvor absurd grunnlaget er.
“Det er uakseptabelt å skyte med skarpt mot dem som demonstrerer mot okkupasjon og å bringe sivile i fare i konfliktsituasjoner,” sier utenriksministeren til NTB, og poenget er oppnådd. I pakt med leninistisk dialektikk er det å forsvare seg som er uakseptabelt, ikke å angripe og begå krigsforbrytelser. Utenriksministeren er ekspert på denne vrien.
Ingen norske medier forteller om Irans rolle i dette forsøket på å fremprovosere en ny krig mellom Hamas og Israel.
Etter at de fleste araberlandene i regionen har vendt palestinernes sak ryggen og åpent aksepterer Israels rett både til å eksistere og forsvare seg, har Iran fått en ny og mye viktigere og mer direkte rolle i den palestinsk-israelske konflikten, og spesielt i konflikten med Hamas.
Det var Iran som sto bak og støttet masseangrepene mot grensegjerdet, en taktikk Iran ble særlig kjent for under krigen mot Irak på 1980-tallet da regimet jaget tusener av iranske barn, såkalte “menneskelige bølger,” mot de irakiske minefeltene og maskingeværene. Nå ser vi den samme umenneskelige iranske taktikken gjentatt i Gaza hvor tusener av menneskelige skjold utnyttes militært og jages mot grensen for å bli drept og skape sympati for Hamas.
Iran har sverget hevn over Israel for at landet eliminerte iranske militære støttepunkter i Syria og avslørte iranske løgner om atomprogrammet, noe som fikk USA til å gjeninnføre sanksjoner mot regimet.
Nå mobiliserer Iran sine allierte i landene omkring Israel i et forsøk på å få i gang en mer omfattende krig som de håper skal kunne snu stemningen i Midtøsten.
Men det er ikke sannsynlig at ayatollaene i Teheran vil lykkes med sin strategi. Israel har ingen problemer med å slå ned de iransk-inspirerte “menneskelige bølgene” fra Gaza, og vil heller ikke gi etter for et angrep fra Libanon. I Syria er Iran sjakk matt.
Den iranske strategien for å skape internasjonal sympati for palestinerne ved å gi Israel skylden for deres elendighet, omfatter også Hamas-angrep på sin egen livsviktige infrastruktur, som vi så eksempel på da deres folk nylig to ganger satte fyr på og ødela den grenseovergangen mot Israel hvor de daglig mottar sine forsyninger av drivstoff, mat og medisiner.
Vi så det igjen da de nettopp forsøkte å bombe sitt eget kraftverk. Dette er åpenbart Iran-inspirerte tiltak som er ment å forsterke den humanitære krisen på Gazastripen, noe som vanligvis fører til forsterket vestlig kritikk av Israel.
Det gjenstår å se hvilke tåredryppende reportasjer Hamas vil klare å få vestlige medier til å publisere som resultat av disse forbrytelsene.
For øyeblikket velger mediene å overse det som skjer. Det er mulig at palestinerne nå i ferd med å gå over streken slik at metodene deres avsløres og innrømmes også av vestlige politikere.
Vi kan forvente en ny bølge av mobilisering mot Israel både i mediene og i FN, og utenriksministeren vil igjen ha grunn til å bli bekymret.
Men vil det fremdeles bare være fordi Israel har mot og styrke til å motstå denne terroren, eller vil Regjeringen kanskje endelig en gang våkne til bevissthet om at alliansen Iran-Hamas retter alvorlige terroranslag mot verdier som også nordmenn holder høyt?