Herland Report: Anklagen om kjemiske våpenangrep fra Assad kan minne om en gjentakelse av kanskje vår tids største falske nyhet, nemlig påstanden om masseødeleggelsesvåpen i Irak som første til invasjonen fra USA.
Hans Blix, som representerte FN kunne ikke bekrefte noen funn av slike våpen i forkant.
Nå har vi OPCW som heller ikke har kunnet bevise at Assad-regjeringen har brukt kjemiske våpen i Syria, skriver sivilingeniør NTH, Øyvind Moe for Herland Report.
Det finnes ikke bevis for at Assad-regimet har brukt kjemiske våpen i Syria. Likevel uttaler Børge Brende, de fleste aviser og de fleste vestlige ledere seg som om det er en sannhet at Assad-regimet har brukt kjemiske våpen i Syria, skriver sivilingeniør Moe.
Regimet hadde kjemiske våpen som norske soldater var med på å hente ut i 2014. Etter gassangrepet i Ghouta i 2013 med nervegass, besluttet FN å pålegge avvikling av Syrias kjemiske våpenprogram. Det ble aldri bevist hvem som hadde brukt kjemiske våpen i Ghouta.
OPCW (Organisation for the Prohibitation of Chemical Weapon) har siden 2014 gått sterkt inn for å finne fakta om bruk av kjemiske våpen i Syria.
Deres rapport ble lagt fram 24. august 2016. Den finner ingen bevis for at Syriske myndigheter har brukt kjemiske våpen.
Dersom du ikke er enig, kan du selv lese rapporten. Det er de siste 3 årene rapportert ca 120 tilfeller av bruk av kjemiske våpen i Syria. Se viktig link.
Først et par begreper. Som gammel rakettforsker fra Forsvaret Forskningsinstitutt har jeg en viss bakgrunn for å bedømme slike våpen.
Man kan skille kjemiske våpen i nervegass (Sarin) og kvelningsgass (klor).
Den viktigste militære effekten ved bruk av kjemiske våpen som nervegass er å ta ut personell (drepe) uten i stor grad å skade bygningsmasse og infrastruktur.
Ved bruk av nervegass blir det mange drepte, mens for klorgass er det svært få drepte. Nervegassvåpen er komplisert å produsere og kan leveres av jagerfly/bombefly, mens klor finnes industrielt over alt.
Klorgassbomber er lette å produsere, men egner seg ikke til levering med fly, men med helikopter. Man bruker enkle beholdere til klorgass som ikke tåler supersonisk fart.
Det gir liten militær slagkraftverdi å blande bruk av klorbomber og konvensjonelle våpen. De konvensjonelle våpnene er langt mer effektive til å sette motstanderen ut av spill.
Nervegassangrep derimot trenger ikke støtte av konvensjonelle våpen. Det er overflødig.
Så, tilbake til OPCW-rapporten. Rapporten beskriver 9 tilfeller av gassangrep som er gransket svært nøye. Rapporten er tilsynelatende god og grundig, men bygger på noen forutsetninger.
Av disse 9 tilfellene mener komiteen at det er hevet over tvil at syriske myndigheter står bak to av disse (Talmeres og Sarmin) og IS (ISIL) et av disse (Marea, Aleppo).
De resterende 6 er uavklart og trenger mer utredning i den grad det er mulig å finne en konklusjon.
Rapporten slår fast at alle parter er i stand til å lage kjemiske våpen som er klorgassbasert.
Komiteen har også bygget opp en argumentasjon om hvordan denne gassen skal kunne leveres og dermed utgjøre en skaderisiko; beholderne må være så store (350-400 kg) at de kun kan leveres med helikoptre.
For de to tilfellene som komiteen mener Syriske myndigheter sto bak angrepene hadde myndighetene nettopp mistet 15 helikoptere til IS (9 av helikopterne var flyvedyktige).
Komiteen mener at IS ikke var i stand til å operere disse helikopterne og dermed var de utelukket som mulig kandidat til gassangrepet.
Hvor troverdig denne forutsetningen er, kan man spekulere i. IS har vært svært oppegående i å bruke erobret materiell.
Hvis OPCW hadde gjort funn som var klare bevis, ville veien til Krigsforbryterdomstolen i Haag vært svært kort for Assad-regimet. Assad er ikke stevnet for denne domstolen.
Det er mange elementer som taler for at det er lite sannsynlig at Assad står bak bruk av kjemiske våpen. Det er ingen tvil om at kjemiske våpen er brukt i denne krigen.
Det kan også være tilfeller hvor giftig gass har lekket ut fra beholdere på bakken som har blitt ødelagt som resultat av bombing med konvensjonelle bomber.
- Det er nesten utelukkende brukt klorgassvåpen. Dette er fattigmannsvarianten av kjemiske våpen. Assad ville brukt langt mer sofistikerte våpen. Men, slike våpen har han altså ikke.
- De to tilfellene som komiteen finner mistenkelig og de mener Syriske myndigheter står bak, er uten militærstrategisk betydning; 3 og 6 sivile tap. Syriske myndigheter har langt større slagkraft med konvensjonelle våpen.
- Assad-regimet har hele verdens oppmerksomhet rettet mot seg. Det er mange øyne og sjansen for å bli fersket er stor og dette ville være et prestisjetap så stort at det er slik sett helt utenkelig at Syriske mynidigheter prøver seg på dette. Assad er ikke så dum og vi må ikke være så dumme at vi tror han er så dum.
- Bevis for at Syriske myndigheter bruker kjemiske våpen ville ført til stevning for Krigsforbryterdomstolen.
Når det gjelder det siste agrepet i Syria (Khan Shaykhun) med kjemiske våpen så er det motstridende opplysninger om hva som skjedde.
Er det brukt Sarin eller klorgass. Bildene vi har sett vil ekskludere Sarin, siden hjelpepersonell ikke hadde hel beskyttelsesdrakt.
Sarin går også inn i huden. Dessuten er det utenkelig at Sarin ble levert med SU-22 uten at russerne visste om det.
Det var russiske observatører på flybasen SU-22 tok av fra. Syriske myndigheter har ikke Sarin. Det ble hentet ut i 2014. Å lage nye Sarin-baserte våpen for SU-22 er helt utenkelig uten at flyfabrikken ville visst om det.
Russerne hadde sammen med Iran fremforhandlet en fredsavtale og ville selvfølgelig ikke ha noen interesse i at kjemiske våpen ble brukt på dette sene stadiet i krigen hvor Assad-regimet hadde et klart overtak over opprørerne.
Og for denne operasjonen i Khan Shaykhun, hvor mange ble drept av gass?
Her må vi være på vakt når det gjelder faktainformasjon.
Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.
