Libya – Ola Tunander: Libya krigen 2011 ble et vannskille i norsk offentlig bevissthet.
Med Libya krigen mistet media hegemoniet, og siden har informasjonen strømmet ut via internett til en stadig større andel av befolkningen som nå ser hva som foregår.
Propagandastrømmen ble for sterk, medieløgnene for mange og for åpenbare. Den nåværende befolkningsrevolusjonen mot ensrettetheten i mediene og folkebevisstheten over i hvilken grad vi media reflekterer elitenes maktperspektiv, vant betydelig frem.
Like til denne dag har ingen vestlige ledere måttet stå til ansvar for ødeleggelsen av Afrikas rikeste stat. Les Dr. Ola Tunanders bok Libyakrigen. Bruken av retorikk og bedrag for å ødelegge en stat.
(Foto: Englands daværende statsminister Cameron, hånd i hånd med Overgangsregjeringens leder Mustafa Abdul-Jalil og Frankrikes daværende president, Sarkozy. Den franske filosofen Bernard Henri-Levy var en sentral aktør og pådriver for krigen, sees i bakgrunnen. AFP)
Da Irak krigen kom, forsto mange egentlig ikke helt hva som skjedde og tok til etterretning at Irak var “et forferdelig land med en grusom diktator som måtte fjernes”.
Afghanistan krigen ble forklart med at man lette etter Osama Bin Laden i Torabora hulene, mannen som “var ansvarlig” for grusomhetene i New York da tvillingtårnene falt, 11. september, 2001.
Under Kosovo krigen, oppsplittingen av Jugoslavia, samt militære intervensjoner i Somalia og andre land hadde mainstream media fortsatt en betydelig kontroll over forklaringsmodellene.
Med Libya krigen kom et vannskille og vanlige mennesker uten særlig kunnskap om disse krigene, forsto nå at noe var fundamentalt galt med mediene våre. Libya – Ola Tunander: Les Ola Tunanders bok om Libya krigen i 2011.
“Libyakrigen har blitt en humanitær katastrofe. I denne boken avslører Ola Tunander de uærlige metodene som ble brukt for å påvirke verdensopinionen til å forlange en humanitær intervensjon i Libya i 2011. Den tegner et bilde av en operasjon der en rekke aktører samarbeidet om et felles mål: å ta makten fra Libyas leder Muammar Gaddafi.
I februar og mars 2011 rapporterte massemediene at Gaddafi drepte sivile. Han hadde satt i gang et folkemord og var i ferd med å gjøre landet til “et nytt Rwanda”.
RELATERTE ARTIKLER:
- The New Libya, the return of a Gaddafi? Hanne Herland, WND.
- Gaddafi wife, Safia Farkash and daughter, Aisha Gaddafi still under travel ban, accounts closed.
- Power vacuum in US, Europe, Israel emboldens Ottoman Erdogan in Libya.
- Libya Militia Prisons hold thousands unlawfully # Saadi Gaddafi.
Det ble hevdet at Gaddafis kampfly bombet hans eget folk og at han brukte leiesoldater som hadde fått “uinnskrenket fullmakt til plyndring og drap av sivile”. I dag vet vi at alt dette var løgn. Hvordan kunne mediene og politikerne ta så fullstendig feil?
Amerikanske etterretningstjenester rapporterte om at nyhetsbyråene spredte feilaktig informasjon. De visste også at den humanitære retorikken hadde til hensikt å rettferdiggjøre en intervensjon.
Den amerikanske forsvarsministeren Robert Gates gikk av i protest mot den falske informasjonen som ble presentert. Krigen som skulle komme var neppe et resultat av en etterretningsblunder.
I dag kan vi slå fast at intervensjonen i Libya var en katastrofe. Dette er grundig dokumentert, både av internasjonale organisasjoner, nyhetsmedier og myndigheter i flere land.
- ALSO READ: Unattainable dream of freedom for Libya, without Western interference.
- Under autocratic Muammar Gaddafi, Libya was Africa’s richest welfare state.
- Memorandum on Libya: Fabrications against the State – Saif al-Islam Gaddafi.
I ettertid har jurister argumentert for at NATOs operasjon gikk langt ut over mandatet fra Sikkerhetsrådets resolusjon nr. 1973. I tillegg har forskere beskrevet massemedienes rolle i Libyakrigen, og den ensidige norske rapporteringen. Norske politikere var åpenbart uvitende om hva man ga seg inn på.
Høsten 2016 kom granskingsrapporten om Libyakrigen som var utarbeidet av det britiske underhusets utenrikskomité. Komitéen fant ingen bevis for at Gaddafis regime utgjorde en “trussel mot sivile”, og beskrev de katastrofale følgene av intervensjonen:
Resultatet var politisk og økonomisk sammenbrudd, krig mellom militser og stammer, en humanitær krise og en flyktningkrise, omfattende brudd på menneskerettighetene, spredning av Gaddafi-regimets våpen i hele regionen, og fremveksten av ISIL i Nord-Afrika.
Siden 2011 har konfidensielle dokumenter om Libyakrigen kommet ut i det offentlige rom. I løpet av de siste årene har det gradvis kommet ut mer kritiske analyser av intervensjonen, etter hvert som det har blitt mulig å se Libyakrigen på en viss avstand. Syv år etter Libyaoperasjonen er det ikke lenger noen tvil om at krigen var katastrofal.
Det er på tide med en mer dyptgripende debatt om hva som skjedde i Libya i 2011. Boken Libyakrigen er et forsøk på å få i gang denne debatten.
The level of censorship in social media and search engines is all-time high. Do like thousands of others, subscribe to The Herland Report newsletter here!
Led by Scandinavian bestselling author, Hanne Nabintu Herland, The Herland Report news and opinion website provides independent analysis from leading Western intellectuals and ground breaking YouTube interviews, cutting through the mainstream media rhetoric. It is a great place to watch interviews and read the articles of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum. The Herland Report believes in freedom of speech and its editorial policy resides above the traditional Left vs Right paradigm which we believe has lost its relevance and ability to describe the current driving forces in Western politics.
