Herland Report: Konservatisme må gjeninnføres i Norge, sier Hanne Nabintu Herland: Større respekt for mangfold, ulike måter å leve på, religionsfrihet, respekt for majoritetens oppfatninger, folkestyre og for de tradisjonelle europeiske verdiene.
Det kan ikke være en liten gruppe minoriteter som skal ha påkjørsrett på resten av befolkningen.
Den sosialistiske venstresidens likhetstyranni krever en sterk konsensus tenkning, dette kombinert med de kulturradikales totale kontroll over mediene skaper et ufritt samfunn. Altfor mange er nå redd for å si sin mening, meningsrommet er blitt betydelig mindre fritt de senere årene.
Norge trenger en ny politisk kurs som avsetter de forfeilede og mislykkede kulturradikale ideologiene. Makten må tilbake til folket. Dannelse og høflighet gjeninnføres i skolen, respekt for at vi er forskjellige, en helt ny respekt for religionsfriheten og tradisjonelle europeiske verdier.
Dette poengterte Hanne Nabintu Herland under åpningsforedraget ved Oslo Symposium, en konferanse som mobiliserte bredt både politisk og ideologisk med en felles agenda: Vi ønsker en ny kurs i norsk politikk.
- Ledende medier var hovedleverandører av Fake News i 2011 #Libyakrigen.
- Medieløgnene om Libya krigen: Gaddafi, Sarkozy og eksil-libyeres rolle.
- Arbeiderpartiet har krigsforbryter til leder? Jonas Gahr Støre.
- Sharam Alghasi REN LØGN om Herland Report i Dagbladet.
- TV serien JERUSALEM med Hanne Nabintu Herland.
Konservatisme må gjeninnføres i Norge, skriver religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av Herland Report. The Herland Report nyhetssiden, TV kanalen på YouTube og Podcast på Sound Cloud når millioner årlig. Det er en god portal der du kan se intervjuer og lese artikler fra ledende intellektuelle, forfattere og aktivister på tvers av de politiske skillelinjene. Grunnlegger av The Herland Report er religionshistoriker, forfatter og TV produsent, Hanne Nabintu Herland, som er kjent fra media som en fryktløs kritiker av politisk-korrekthet. Hun hevder at våre demokratier er tatt over av en ekstrem-liberal elite som ikke lenger lytter til folket. Herland er født og oppvokst i Afrika, har lenge bodd i Sør Amerika og Midtøsten.
Clash of Civilizations og den Arabiske Våren
Som født og oppvokst utenfor Norges grenser, har jeg fra jeg kom til landet som 19 åring bestandig hatt en tendens til å se dette samfunnet fra et utsideperspektiv.
Og utenfor den sosialistisk kulturradikale norske gullfiskbollen, her i et av verdens minste og mest religionsfiendtlige land i utkanten av Europa, ser virkeligheten altfor ofte annerledes ut enn den gjør andre steder. Norske medieredaktører står i særklasse ansvarlige for ensrettingen og det lave kunnskapsnivået i landet vårt.
Konservatisme må gjeninnføres i Norge som motkraft til det sosialistiske likhetstyranniet som knuger landet vårt og dets befolkning.
Å komme til Norge var virkelig det Samuel Huntington kaller “the clash of civilizations.” Hans teori om at fremtidige konflikter kommer til å gå langs kulturelle skillelinjer har vist seg å ha langt mer for seg enn enkelte kulturradikale FN fantaster og internasjonalister hadde håpet.
FN har jo lenge fungert som vestlige interessers forlengede arm, dog under bannere som om de gjaldt verdenssamfunnet og handler om menneskerettigheter.
Denne taktikken ble nylig åpenbar i den ensidige mediedekningen av urolighetene i Egypt og den degraderende behandlingen av Egypts ex-president Hosni Mubaraks avgang. Han hadde, ved siste valg over 80 % av befolkningens stemmer.
Under Mubaraks regjeringstid gjorde at Egypt ble internasjonalt kåret som Afrikas raskest voksende økonomi. Mubarak maktet å gjøre Egypt til en av Midtøstens mest økonomisk ekspansive, sekulære og stabile land.
De siste tiårene lyktes han med å føre millioner ut av fattigdom og inn i en middelklassetilværelse som ga grobunn for den økonomiske veksten. Men på grunn av den manglende politiske selvinnsikt og evne til å se nyanser som ofte preger de kulturradikale og vestlige ateister, som stadig befinner seg i sentrum av norsk medievirkelighet, nektes nordmenn objektiv informasjon som kunne bidra til folkeopplysning.
Isteden blir vi av landets største aviser servert ren propagandapreget ensidighet der man plukker ut en side av saken, uten å informere om de mange andre elementer som samlet skaper et nyansert bilde av virkeligheten.
Dette skjedde som kjent også i 1979 da marxister og andre tilhengere av naive kulturradikale drømmer om effektene av væpna revolusjon, hyllet folkets revolusjonsrett i Iran.
Shahen av Persia ble styrtet og Ayatollah Khomeini tok makten, og nordmenn gråt av glede i gatene fordi folket hadde fått sin revolusjon. Gråten stilnet som kjent, og i dag gråtes det av helt andre grunner.
Mediehåndteringen av Egyptsituasjonen er et godt eksempel på den informasjonsforvirring og ensrettethet som preger den norske virkelighetsforståelsen.
Kulturradikal forakt for Europas historie må stanses
De siste tiårenes historieforfalskning har tidvis vært på samme nivå som fornektelsen av Holocaust, også preges av en historieløs forakt for tradisjonelle verdier og deres evne til å skape samhold og å mobilisere solidaritet i samfunnslagene.
Historikeren Robert Palmer sier at det er umulig å overdrive betydningen av kristendommens innflytelse på utviklingen av de vestlige verdier. Historieforfalskingen som ligger i å benekte dette, er forkastelig.
Konservatisme må gjeninnføres i Norge: Vestlige verdier har sin vugge i greske og romerske bidrag, men også, og spesielt verdimessig i det hebraisk-kristne bidraget som kom med det humane menneskesynet som anerkjente verdien av ethvert menneske uansett rang og klasse, etnisk tilhørighet eller seksuell legning.
- Vi trenger systemskifte bort fra partidiktaturet mot direktedemokrati.
- Artikkelserie: Vi er frekke, intolerante, onde og kaller det ytringsfrihet.
- Artikkelserie: Moderne vitenskap er ikke nøytral, men sterkt preget av kulturradikal tenkning.
- Ny-marxismens 1968 ideolog, Herbert Marcuse beskriver hvordan de kulturradikale skal vinne: Undertrykk Majoriteten i befolkningen!
Det samme gjelder toleransetanken og likeverdsprinsippet som i ettertid har preget humanistisk tenkning. Den fransk-jødiske filosofen Bernard-Henri Lévy proklamerer sammen med forfatteren Michel Houellebecq, at han er overbevist om at vi aldri hadde hatt menneskerettighetene uten den kristne hypotese, den vanvittig dristige tanken om en skapning formet i Guds bilde og således ukrenkelig.
Kristen etikk ble menneskerettighetenes ultimate vugge og et av verdenshistoriens betydeligste bidrag til utjevning av klasseforskjeller.
Hatet mot jøder og Israel må opphøre
Historisk sett har vi altså langt mer idemessig felleskap med det jødiske folk enn man skulle tro i disse antisemittiske tider der historieforvrengerne har nådd langt forbi Palestina-spørsmålet og istedenfor å støtte det eneste reelle demokratiet i Midtøsten, nemlig Israel, så hakker vi på israelere som om vi fortsatt befant oss i 1939 den gangen den sosialistiske Hitlers “zieg heil” lød over landet.
For nazismen var venstreekstrem og kom ut av Tysklands Sosialistiske Arbeiderparti, den var ikke høyreekstrem.
De individer i norske maktposisjoner som har presset frem disse ensidig negative holdningene mot demokratiske Israel, er ansvarlige for å ha skapt et politisk-korrekt jødehat som har gjort Norge til Vestens mest antisemittiske land.
For når nyansene forsvinner, glir vi sakte over i totalitær tvang. Og når den demokratiske retten til fri tenkning innskrenkes, glir vi over i meningstyranni.
I dag tør jøder nesten ikke gå på gaten i Oslo uten frykt for å bli spyttet på, – og det ikke av muslimer, men av etnisk norske forvillede mennesker som tror de gjør sannheten en tjeneste ved å mobbe sin neste.
Mistanken om anti-semittisme følger det gjennomgående inntrykk som gis at “alt som går galt i Midtøsten er Israels feil”. De palestinske og semittiske gruppene derimot, males som om “alt palestinere gjør er godt”. Forenklingen av virkelighetens kompleksitet blir problemet. Det er ikke slik at en gruppe “er de gode” og en annen “de onde” her i verden.
Multikulturalismen er forfeilet modell i Europa
Storbritannias statsminister David Cameron tok nylig et generaloppgjør med multikulturalismen, venstresidens og de kulturradikales håndteringsmodell for innvandring de siste 40 årene, som innebærer at vestlige idealer bør tones ned slik at andre kulturer kan gis fri adgang i Europa.
Han sa at de europeiske statene må være tydelige på hvilke normer, ideer og retningslinjer som ligger til grunn for vestlig tenkning.
Det må kreves at innflyttere viser respekt for dette og underordner seg det europeiske systemet, noe som er en forutsetning for at et multi-etnisk Europa skal fungere. Cameron påpekte behovet for en sterk nasjonal identitet.
Konservatisme må gjeninnføres i Norge:Lojaliteten må være til det landet du bor i med respekt for dets verdier. For alle verdier er ikke like gode. Noen produserer stabile stater som beskytter borgere, andre har verdisystemer som leder til mangel på stabilitet. Enkelte kulturer har selvdestruktive idealer som slett ikke bør videreføres.
Det er en grunn til at så mange ønsker å flytte til Europa. Europas grenser presses av millioner på millioner der mange kommer fra høyst dysfunksjonelle land.
Dette er ikke en kursendring som nødvendigvis bare kan oppnås av høyresidepartier, – det kan man lett tro når man ser hvor paralysert og tiltaksløs venstresiden fremstår nå for tiden, det er også en kursendring som maner til inspirasjon for de mange som ånder for typiske venstresideidealer slik som arbeiderens rettigheter og solidaritet med de svake.
Hvorfor har venstresiden forlatt disse verdiene?
Et splittet Europa
En av Frankrikes ledende filosofer, anti-marxisten André Glucksmann, har betegnet verdikampen i Europa som en kamp mellom nihilisme og konservatisme.
Nihilismen forfekter en moral uten grenser der mennesket kan tillate seg å leve som de selv velger uten hensyn til sine omgivelser. Det onde anses som ikke-eksisterende.
Samvittighetens skamfølelse oppfattes som en sosialt konstruert effekt av tradisjonelle dogmer man helst bør gjøre opprør imot. Frihet blir dermed å løsrive seg fra borgerlige samfunnsnormer, ikke minst i spørsmål som vedrører seksualetikk.
Man har klart det kunststykket å svekke hele den vestlige kultur med sine naive utopier om at straks man fjerner borgerlige verdier, straks man slutter å kreve dannelse, respekt og høflighet vil verden sveve inn i et moderne paradis der Gud er død og den sosialistiske drøm er virkeliggjort.
Dette har preger oss så lenge at vi nesten ikke kjenner igjen lukten av frihet. Vi ler av de som levde sensurert under Stasi i Øst-Tyskland og KGB i Sovjetunionen, uten å forstå at Norge er omtrent like propagandapreget i dag som det de var den gangen.
- Når media blir upålitelig basert på “sannheter” vi vet ikke stemmer – Hans-Erik Husby.
- Meningsmangfold er blitt folkefienden: Sjikanering, maktretorikk, faktafeil – VGs omtale av The Herland Report.
- Judicial Watch om korrupsjon Clinton Foundation. #Norge gir mest.
For hvor er frihetstrangen? Lengselen etter at det skal bli lov å diskutere fritt og saklig uten frykt for automatisk å bli stemplet som rasist, ekstremist, gammeldags, intolerant, eurosentrisk eller andre skjellsord?
Konservatisme må gjeninnføres i Norge: Lenge nok har mange nordmenn følt på angsten for å stå opp for sine meninger. Det kan virke som om det eneste som er lov i Norge er å være sosialist og tilhøre venstresiden.
Gjør man ikke det, skal man hetses etter alle kunstens regler: Personer blir løyet om i mediene, budskapet forvrengt, Wikipedia omskrevet til en karrikatur av hva man står for, man blir latterliggjort og hetset. Bare se på meg.
Omtrent halvparten av alt som står om meg i mediene er jo ikke engang sant. Det skrives ting jeg aldri har sagt, aldri har ment. En bevisst demonisering av konservative pågår meget sterkt i dette lille, sosialistlandet. Og det er meget ondsinnet gjort. Man gjør alt man kan for å ødelegge andres gode navn og rykte.
Sosialismens tyranni i Norge
Jantelovens jernklo har sammen med sosialismens likhetsmani fostrer mennesker som ikke våger annet enn å tenke i takt, fulle av angst overfor hva “de andre” måtte kunne si, hva avisene skulle kunne komme til å skrive, hva en journalist måtte mene, livredd for å gjøre opprør mot det sosialistiske “oss.”
Vi vil ha tilbake en sunn dose norsk bondevett! Og gammeldags folkeskikk som krever av barn at de behandler sine foreldre og sine lærere med respekt!
Hvor ble det av frihetstrangen som preget menn som Hans Nielsen Hauge som ifølge Francis Seierstedt la grunnlaget for det moderne Norge? Investor, finansmann og bedehusikon Hauge sto for 200 år siden i spissen for konstruktiv samfunnsbygging basert på en cocktail av ansvar, moralske plikter og solidaritet.
Han var opprøreren som tok oppgjøret med fordrukne og dobbeltmoralske prester og tørrla hele landsdeler. Han opponerte mot datidens biskoper som var blitt håndtlangere for en mer eller mindre ateistisk statsmakt heller enn åndelige ledere i Guds kirke, og definitivt mer opptatt av sine egne sekulære privilegier enn av å betjene folket.
Fordi det kristne menneskesynet anser individet som både godt og ondt, så Hauge på samvittigheten som en veiviser til et balansert liv.
Pietismens opprinnelige åndelige glød inneholdt en uimotståelig optimisme som vakte selvtillit og arbeidsglød over hele Norge.
Hauge bidro til en reformasjon som gjenreiste respekten for den kristne etikkens evne til å motivere til hardt arbeid, fellesskap, nasjonal stolthet og en sunn balanse mellom materielle og åndelige verdier.
Det er derfor på tide å høyne respekten for de konservative verdier som ligger i de foregående generasjoners harde arbeid av det slaget som la grunnlaget for mye av dagens velstand.
For hvor hadde vårt samfunn vært uten respekten for de ti bud? Vi ønsker å bevare og bygge videre på europeiske kulturelle verdier, lover og institusjoner, – og stiller oss avvisende til reformer som kan ødelegge disse frihetene. For historien har vist at reformer ikke alltid leder til det bedre.
For å være konservativ er å kjempe for individets rett til en personlig valgfrihet som ikke skal strupes av statlig overformynderi. Statens oppgave er ikke å bestemme over enkeltmennesker, heller ikke tyrannisere individene med unyttige byråkratiske regler som vanskeliggjør livet til folk flest, men å tilrettelegge for et samfunn med mest mulig individuell frihet, samtidig som fellesskapets interesser ivaretas.
Vi trenger en større vekt på pågangsmot, initiativ, skaperevne og frukten av hardt arbeid. Vi har sett oss lei på tungrodde, ineffektive og overbyråkratiske statsinstitusjoner der initiativ, dyktighet og høy arbeidsmoral kveles av en likelønnspolitikk som straffer den flittige og oppmuntrer til middelmådighet.
For den konservative tanke er ulikhet og forskjellighet ingen trussel, men faktisk ønskelig fordi man verdsetter den konstruktive dynamikk som oppstår ved uenighet.
Forutsetningen er at debatten skal inneholde saklige, rasjonelle argumenter som fremlegges på en sivilisert og dannet måte. Målet er ikke at alle skal bli enige tilslutt.
Slik kan borgersolidariteten sikres i et samfunn der individene er ansvarsorienterte og hver enkelt person er bevisst på at han har en plikt og et moralsk ansvar til å gjøre sitt beste for sivilsamfunnet.
Moderne konservative verdier er kommet for å bli. La oss stå sammen om å fremme et Norge som forstår alvoret i å ha en fast kulturell forankring, og ivaretar tradisjonelle og liberalkonservative friheter, disse idealene som samlet bidro til å gjøre vårt fedreland til en stabil og fremgangsrik stat. Konservatisme må gjeninnføres i Norge.
The level of censorship in social media and search engines is all-time high. Do like thousands of others, subscribe to The Herland Report newsletter here!
Led by Scandinavian bestselling author, Hanne Nabintu Herland, The Herland Report news and opinion website provides independent analysis from leading Western intellectuals and ground breaking YouTube interviews, cutting through the mainstream media rhetoric. It is a great place to watch interviews and read the articles of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum. The Herland Report believes in freedom of speech and its editorial policy resides above the traditional Left vs Right paradigm which we believe has lost its relevance and ability to describe the current driving forces in Western politics.
