Stadig flere innser nå at resultatene av den arabiske våren ikke ble fullt så positive som mange håpet tidlig i 2011. De siste dagers betydelige oppstyr på Tahrir-plassen i Kairo har vist hvorledes titusenvis nå demonstrerer imot Det Muslimske Brorskapet og president Mohammed Morsi som har gitt seg selv nærmest eneveldig myndighet til å gjennomføre islamistiske reformer i Egypt. Nobel-prisvinner Mohamed elBaradei advarer ifølge The Telegraph 22.11. mot at Egypt lar en ny islamistisk «keiser eller farao» ta over. Han påpeker at Egypt har det langt verre nå enn under Hosni Mubarak. (Foto: Egypt, AFP)
Den betydelig økende grad av forfølgelse mot minoriteter er meget foruroligende. Dette angår Norge fordi vi utmerker oss internasjonalt som det mest Hamas-vennlige landet i Vesten med tett kontakt til Det Muslimske Brorskap i Egypt. Vi var det første vestlige landet som inviterte Hamas inn i varmen og nektet å følge USAs, EUs og FNs fordømmelse av organisasjonen. Vi har stadig delegater på besøk i Oslo og byr på dialog og «opplæring i demokrati» til en organisasjon som på forhånd har sagt fra om at de aldri vil spille etter sekulærdemokratiets spilleregler. Vi forholder oss påfallende stille til menneskerettighetsbruddene som kjennetegner de islamistiske gruppene som har tatt makten i land etter land i Midtøsten.
Det FN baserte nyhetsbyrået IRINs rapport viste allerede i fjor at i løpet av ett år ble flere sivile dømt av militære domstoler enn under hele Mubaraks 30-årige styre. De senere årene har flere hundre tusen kristne måttet flykte fra regionen. Turistindustrien har stoppet opp, arbeidsmarkedet står i stampe, basistjenester mangler og folk har enda mindre brød enn da de først gikk ut i gatene for å demonstrere mot at Mubarak i desember 2010 opphevet brødsubsidiene slik at det billige brødet forsvant fra hyllene.
Nå kommer også rapportene om hvorledes Morsi heller fremmer islamistisk ideologi og bruker flere hundre millioner på støtte til Hamas, enn å ta seg av helse og sikkerhetsspørsmål i egen befolkning, ifølge blant annet M. Armanious i Gatestone Istitute 6.12. De som ikke er muslimer blir mer og mer behandlet som annenrangsborgere med begrensede rettigheter. Midtøsten ekspert og forfatter, Raymond Ibrahim som i en årrekke har monitorert forfølgelsene mot minoriteter i Midtøsten, sier nå at overgrepene mot kopterne i Egypt har nådd et så systematisk omfang at man kan snakke om et «jihad mot kristne». Han mener det er en bevisst islamistisk taktikk for å fjerne uønskede grupper som ikke er «tilstrekkelig islamistiske».
Mye kan sies om sekulær-moderate Mubarak som ble kritisert for å være både autokratisk og korrupt. Til tross for dette er det påfallende at Egypt under Mubarak var internasjonalt kåret til Afrikas raskest voksende økonomi. Ifølge tall fra FN var landet rangert som et mellominntektsland og nasjonalinntekten pr. innbygger økte med over 40 % fra 2004 og frem til 2011. Egypt var en sekulær stat og Midtøstens mest økonomisk ekspansive og stabile land. En av Mubaraks hovedstrategier var å dempe motsetningene mellom de religiøse gruppene, deriblant yte motstand mot den voksende islamismen i Egypt. Wall Street Journal hadde en stund tilbake en artikkel som viste hvilken bred støtte Mubarak hadde blant den koptiske minoriteten som utgjør om lag 10 % av befolkningen. Disse fryktet manglende beskyttelse etter hans avgang.
Etter at han fratrådte, har de religiøse motsetningene økt dramatisk og volden mot minoriteter eskalert, eksemplifisert ved angrepet på en kirke i Alexandria 1.1.2011 der 21 ble drept og hundrevis såret. I etterkant ble saken så godt som henlagt, noe som også er blitt mer og mer vanlig i Egypt. Ofte er provokasjonen rett og slett at kristne samles for å feire sine egne kristne høytider, man viser frem kristne symboler slik som korset eller åpner en ny kirke. Over hele Egypt rapporteres det hvorledes kristne angripes mens de feirer gudstjeneste eller er på vei fra kirken. Man kan bare ane hvilken angst og fortvilelse som preger den koptisk-kristne befolkningen som i over to tusen år har praktisert sin kristne tro i Egypt. Bare i løpet av revolusjonens første år, hadde over hundre tusen koptere flyktet fra landet, ifølge Al Arabiya 24.12.2011.
En av utfordringene med islamistene hvis makt har vært økende over lengre tid, er at de skiller skarpt mellom sunni-muslimer på den ene siden og kristne, jøder og andre uønskede grupper på den andre. Sistnevnte regnes som «dhimmi», altså en gruppe ikke-troende uten likeverdige borgerrettigheter. Andre uønskede fraksjoner er blant annet alawitter, drusere, ahmadiya, baha’ier og ikke minst den homofile minoriteten. Bare i Irak er nær tusen homofile drept siden 2004, ifølge The Observer 13.9.2009. Homoseksualitet var som kjent ikke kriminalisert under Saddam Hussein, men ble det etter islamistisk påtrykk. Den økende intoleransen mot de anses som «utenfor den rette lære», er betydelig i det nye Midtøsten. Slike holdninger er lenge blitt promotert av satellitt TV-kanaler som «al-Manar» og «Iqra» samt på internett der islamistisk litteratur oppmuntrer til en skremmende intoleranse.
En rapport fra George Washington University viste nylig hvorledes tusenvis av unge koptiske kristne piker blir kidnappet og voldtatt i nærmest rituell praksis, fordi «de er fiender av islam». Professor Michelle Clark viser hvorledes voldtekt, bortføring, tvangskonvertering til islam og tvangsekteskap brukes som middel for å undertrykke og forfølge koptere. Mange foreldre får aldri sine døtre tilbake, eller de finner dem igjen bortgiftet til muslimer. The Washington Times påpekte i januar 2010 hvorledes dette er en epidemi i Egypt.
Den kristne minoritetens rettigheter har lenge vært begrenset. Man har ikke fått lov til å bygge nye kirker uten tillatelse direkte fra presidenten, noe som kan ta årevis å få, en muslim har ikke lov til å konvertere og den som konverterer til kristendom mister rettigheter, blant annet i forhold til arve- og foreldrerett. Kristne har ikke rett til å studere på ledende universiteter som Al-Azhar, få koptere blir akseptert i militæret eller i politiet, de er klart underrepresentert i regjeringen og har aldri fungert som ambassadører, ifølge The Mideast Forum. Rapporter fra land etter land tilkjennegir en stadig synkende toleranse for annerledeshet og religionsfrihet der islamistene vinner frem. Det er på høy tid med en avromantisering av drivkreftene bak islamistene som har tatt makten i land etter land i Midtøsten i kjølvannet av den arabiske våren.
Bergens Tidende 20.12.12
