Herland Report: Krigen i Libya i 2011 førte til en brutal borgerkrig og massive overgrep mot sivilbefolkningen.
Al-Qaida milits tok makten, rundt 3 millioner ble flyktninger og siden har en systematisk forfølgelse av mørkhudede libyere pågått.
Det samme Libya var Afrikas rikeste land og en sosialistisk stat under Muammar Gaddafi, med velferden fordelt på befolkningen.
Det var en nasjon med en utstrakt middelklasse, gratis helsetjenester og gratis utdannelse for både kvinner og menn, skriver Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av The Herland Report nyhetssidenog TV kanalen på YouTube. (Foto: The Nation)
I 2007 hyllet den daværende amerikanske presidenten George W. Bush Gaddafi som et eksempel på godt afrikansk lederskap. I dag er Libya fullstendig ødelagt.
Milliarder av US dollar er stjålet fra The Libyan Investment Fund uten at vestlig presse løfter en finger og landet er styrt av nådeløse krigsherrer som begår massive humanitære overgrep mot sivilbefolkningen, ifølge Amnesty og en rekke andre.
Vesten kom følgelig verken med demokrati eller menneskerettigheter, men bidro derimot til total ødeleggelse av staten Libya.
2016 rapporten fra det britiske underhuset anerkjenner utstrakt feilinformering i mediene og presentasjon av en lang rekke «fake news» under opptakten til Nato-angrepet. Rapporten viser at selve premisset for inngripen i Libyas interne nasjonale anliggende var basert på løgner.
Anklagene om at «Gaddafi myrdet sitt eget folk» og bedrev «folkemord» var rett og slett ikke sant. Rapporten viser også at krigens pådrivere og løgnspredere var eksil-libyere med sterke bånd til al-Qaida.
Og Gaddafi var Al-Qaidas verste fiende som samarbeidet med CIA for å komme ekstremismen i regionen til livs. Terrorgruppen har forsøkt å myrde ham helt siden 1995, utfra sine baser i Benghazi området, et kjent terrorist-reir for sunni-ekstremister.
I følge CIA hadde de trent opp og sendt ett stort antall islamister til Afghanistan, Pakistan og Irak derifra i mange år. Gaddafi var blant annet den første muslimske lederen som etterlyste en arrestasjon av Osama bin Laden.
Etter krigen i 2011, endte som kjent lederen for Libyan Islamic Fighting Group (ekstremister med bånd til al-Qaida), Abdelhakim Belhadj, som militær guvernør i Tripoli med vestlig støtte – en mann som få år tidligere arbeidet sammen med Osama bin Laden I Afghanistan. Belhadj har siden angivelig blitt Afrikas rikeste mann, med en formue på omkring 19 milliarder USD.
Så til poenget: President Obama har siden beskrevet krigen mot Libya som den største feilen i sin regjeringstid. Til og med krigens hovedarkitekt, Hillary Clinton er nå taus.
Den eneste mannen som fortsatt hevder at han ville gjort det samme om igjen, på tross av de ovenfor dokumenterte fakta, er NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg.
Man skulle tro det ikke var mulig, men i et nylig intervju med NRK, gjentok Stoltenberg overraskende nok faktafeilene som ble presentert i mediene i 2011 og uttalte at NATO hadde rett i å forhindre Gaddafis «folkemord på egen befolkning».
RELATERTE ARTIKLER:
- Under autocratic Muammar Gaddafi, Libya was Africa’s richest welfare state.
- Memorandum on Libya: Fabrications against the State – Saif al-Islam Gaddafi.
- Horrifying Militia Rule in Libya post NATO assault 2011. An analysis.
- Media lies about Libya War: Sarkozy, Gaddafi and exile Libyans’ role.
- Libya Militia Prisons hold thousands unlawfully # Saadi Gaddafi.
- The New Libya, the return of a Gaddafi? Hanne Herland, WND.
Dette sier Stoltenberg i 2018, som om rapporten fra det britiske underhuset, WikiLeaks og Judicial Watch og så videre ikke eksisterte. Hvilket bekrefter graden av arroganse, inkompetanse og en holdning blottet for viljen til å ta ansvar og selvkritikk hos NATO lederen.
Stoltenberg blir stående som den eneste som fortsatt hevder at Libyakrigen var nødvendig og fortsatt gjentar det alle nå vet var «fake news» presentert i de ledende mediene i 2011.
Kommentarene i NRK intervjuet vitner om en alvorlig mangel på empati med tanke på den massive humanitære krisen som oppsto i kjølvannet av invasjonen i 2011.
Stoltenberg tilbakeviser dermed den britiske rapporten fra 2016 og, antar vi, også uttalelsene til hans egne, libyske allierte som NATO kjempet så hardt for å få hjulpet til makten. For også den vestlig støttede Overgangsrådets leder i 2011, Mustafa Abdul Jalil, har overfor arabiske medier innrømmet at anklagene mot Gaddafi var ren løgn.
Vi husker godt Jalil fra 2011, der han i en rekke intervjuer etterlyste en «flyforbudssone», ettersom «Gaddafi angrep sin egen befolkning». I et av disse intervjuene uttalte Jalil at han ønsket en marineblokade ettersom Gaddafi brukte flyvåpenet og sjøforsvaret til å angripe de sivile i byene. Dette leste vi om i omtrent alle aviser på denne tiden.
Han etterlyste at det såkalt «verdenssamfunnet», en betegnelse som USA og dets allierte bruker når det gjelder å fremme amerikanske interesser globalt, skulle «hjelpe oss libyere imot Gaddafis overgrep». Uttalelser som dette, i tillegg til brev og dokumenter med samme budskap, var avgjørende for å påvirke NATO til å angripe. (Foto: Reuters)
President Barack Obama sa på denne tiden av «jagerfly fra militæret bombet uskyldige mennesker som ikke kunne forsvare seg mot luftangrepene.» Videre, at vannforsyningen i Misurata ble stoppet, noe som gjorde at hundretusener av mennesker ikke fikk vann.
På tross av ryktene som ble publisert som sannhet i vestlige medier, nektet forøvrig Pentagon allerede tidlig i mars, 2011, for at slike angrep hadde funnet sted. Den amerikanske forsvarsministeren, Robert Gates, uttalte at «vi har sett rapportene i media, men har ikke funnet noe fakta som kan bekrefte disse».
Russisk etterretning bekreftet også ved hjelp av satellittbilder at ingen fly var i luften da Gaddafis angrep skal ha funnet sted. New York Times bekreftet også at «opprøret var iscenesatt av motstandsstyrker». Professor Alan J. Kuperman er en av mange som har dokumentert at «Gaddafi aldri truet med en massakre av sine egne sivile i Benghazi». Du kan lese mer inngående om dette i Horace Campbells NATO’s Failure in Libya: Lessons for Africa.
Ironisk nok, innrømmet Jalil senere i et intervju med Libya Channel One på arabisk at han hele tiden hadde visst at Gaddafi ikke hadde beordret angrepet i februardagene, 2011.
Jalil sier at han visste dette fordi han var en del av en gruppe på fem eller seks personer som spilte en nøkkelrolle i Gaddafis regjering på denne tiden og var ansvarlige for å håndtere demonstrasjonene. Jalil bekrefter, på arabisk, at alle i gruppen var enige om at det var svært viktig å ikke bruke vold for å stanse demonstrasjonene.
De som deltok på møtet var ham selv, Libyas leder for den militære etterretningen, Abdallah Senussi, innenriksminister Abdel-Fatah Younis, Libyas nasjonale politidirektør, Tohah Michaled og direktøren for internasjonal militæretterretning, Abuzed Dorda.
Gaddafi beordret følgelig aldri skyting av sivile demonstranter, som Stoltenberg hevder til denne dag. De sivile ble myrdet av utenlandske leiemordere som var kommet til Libya. Dette innrømmet Mustafa Abdul Jalil, mannen som spredde anklagene mot Gaddafi i vestlige medier over hele verden. Noen år senere sa han sannheten på libysk arabisk TV.
Etter alle disse årene omtaler følgelig NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, Libyakrigen som om vi fortsatt befinner oss i 2011.
Har han sovet under en stein? Mangler han totalt evnen til selvkritikk og selvransakelse? Har han glemt den uenderlige smerten som påføres når uskyldige mennesker drepes? Er dette det type lederskap som NATO trenger i en tid som denne?
Also check out these topics at CNN or FOX News. Other sources may be New York Times, USA Today, the Washington Post or from the British angle, BBC, The Guardian, The Telegraph or Financial Times.
