Herland Report: “Anmeldelse av Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre for krigsovergrep i Libya krigen”, sto det i Dagsavisen i 2013.
Slike politiske ledere har vi i Norge nå for tiden, og det blir for meg komplett uforståelig at det går an å stemme på Arbeiderpartiet så lenge de har en slik leder.
Vi har fostret en generasjon politikere som stadig slipper å stå til ansvar for sine handlinger. Det er bekymringsverdig med tanke på både folkeretten og selve demokratiet.
RELATERTE ARTIKLER:
- ALSO READ: Unattainable dream of freedom for Libya, without Western interference.
- Under autocratic Muammar Gaddafi, Libya was Africa’s richest welfare state.
- Memorandum on Libya: Fabrications against the State – Saif al-Islam Gaddafi.
- Horrifying Militia Rule in Libya post NATO assault 2011. An analysis.
Den gangen kommenterte jeg at Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Grete Faremo og Harald Sunde nå er anmeldt av nestleder i Rødt, Marielle Leraand for krigsforbrytelser og medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten i Libya krigen.
Samt den hendelse som Rune Fardal gjorde meg oppmerksom på ved sitt innlegg: “Anmeldelsen media Norge ikke snakker om” der der fremgår at “Edvard Vogt har anmeldt utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarssjef Helge Sunde for krigsforbrytelser efter Norges angrep på Libya. Edvard Vogt er professor emeritus i rettssosiologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Vogt er blant annet kjent for sin rolle i avsløringene av politi-vold sakene i Bergen.
Hvorfor er det fullstendig stillhet i media når disse er anmeldt for krigsforbrytelser?
Er dette summen av kvaliteten av vår presse, at man selektivt velger å ikke dekke en så alvorlig sak for å tekkes de politiske eliter. Eller utfører mediene sin reelle rolle: Å dekke over overgrep der eliten ønsker stillhet.
Begge deler tjener ikke folkeviljen ei heller internasjonal rettferdighet. Jeg tar meg friheten å vedlegge min artikkel i Aftenposten 27.10.2011 om dette temaet:
NATOs overgrep i Libya. Aftenposten 27.10.2011
NATOs krigføring og bidrag til folkemordet i Libya er et av vår tids verste eksempler på Vestens overgrep. I en rettferdig verden ville de politisk ansvarlige bli stilt for domstolen i Haag for forbrytelser mot menneskeheten.
For NATO har i vår levetid gått fra å være en transatlantisk forsvarsallianse til en maktpolitisk angrepsallianse mot svake stater der Vestens interesser er truet.
Huntington påpekte i sin bok The clash of civilizations? fra 1996 at fremtidens konflikter kom til å gå langs kulturelle skillelinjer, fordi sivilisasjonene ikke forstår hverandre. NATOs krigføring i Libya er et grotesk eksempel på dette.
Huntington sier at vestlige lands dominans i FNs sikkerhetsråd har gjort at FN lenge har fungert som tjener for vestlige interesser, mens det dobbeltmoralsk presenteres som om det handler om verdenssamfunnets beste, demokrati og beskyttelse av sivile.
Man har skaffet seg legitimitet i FN til å angripe en stat basert på antagelser og forskutterte bevis, misbrukt FNs flyforbudsmandat og bombet Afrikas rikeste land sønder og sammen, bidratt til massemord på sivile, blandet seg inn i et lands indre anliggende ved ensidig å støtte den ene part og nå sist, støttet regimer som bryter enhver internasjonal regel for håndtering av krigsfanger.
Hillary Clintons latter da hun hørte om Gadaffis død mens hun siterte Julius Caesar om sin egen rolle i saken, taler for seg selv.
Tildelingen av Nobels fredspris til president Barack Obama, som har gitt USAs klarsignal til dette, fremstår som et betydelig feilgrep som svekker respekten for prisen internasjonalt.
Huntington påpeker at i en global verden er den vestlige tanken om at Vestens verdier er universelle potensielt meget farlig.
Den gir en kunstig legitimitet til å destabilisere nasjoner, bidra til krig og borgerkrig, noe som på sikt kan føre til Vestens eget fall.
En annen statsviter, Robert Kagan påpeker vesten i det siste tiåret har ført en aggressiv og selvforherligende global politikk med det mål å forme en verden etter sine verdier, og har i denne prosessen har de tvunget andre til å bøye seg etter deres vilje på måter som var dømt til å fremprovosere et tilbakeslag.
I en verden preget av ulike kulturelle, etniske og religiøse identiteter er det avgjørende at Vesten erkjenner at dens kultur og verdier er distinkt, men ikke universell.
Vesten har råderett i den vestlige kultursfære, men ikke på alle andres territorium.
Den brutale lynsjingen av Moammar Gadaffi og hans sønn Muatassim bryter ethvert konsept om internasjonal rettferdighet, internasjonal lov, Geneve konvensjonene.
Dette har, ifølge CNN, raskt har gitt Gadaffi martyrstatus i afrikanske og muslimske land, land som nå knapt våger å si et ord, hvilket ikke er underlig tatt i betraktning den nådeløshet Vesten har vist verden at vil ramme dem som sier dem imot.
Og dette er demokratiets og menneskerettighetenes forkjempere? Det fremstår som utilgivelig kynisk når norske myndigheter krever at drapet ’undersøkes’ for å ’finne ut hva som skjedde’.
Vi vet hva som skjedde – vi så videoen. En slik ’gransking’ kan mistenkes å ha som sitt virkelige mål å retusjere virkeligheten.
Alle er enige om at Gadaffi i likhet med vestlige ledere ikke var feilfri, han har blant annet fengslet meningsmotstandere uten lov og dom og håndtert opposisjonelle hardt, men han var også en sekulær modernisator med moderat syn på islam – han var en av Al Qaidas verste fiender.
RELATERTE ARTIKLER:
- Media lies about Libya War: Sarkozy, Gaddafi and exile Libyans’ role.
- The New Libya, the return of a Gaddafi? Hanne Herland, WND.
- Gaddafi wife, Safia Farkash and daughter, Aisha Gaddafi still under travel ban, accounts closed.
- Power vacuum in US, Europe, Israel emboldens Ottoman Erdogan in Libya.
- Libya Militia Prisons hold thousands unlawfully # Saadi Gaddafi.
De hadde forsøkt å drepe Gaddafi flere ganger. Dette utelates gjerne i vestlig presse, hvis ensidige mediedekning villeder vestlig opinion.
Libya var før Vestens “humanitære bombing” Afrikas rikeste land med høyere levestandard enn Italia og Australia, gratis skole, helsevesen og rett til studiestipend i utlandet for menn og kvinner, arbeidsledighetstrygd og stønad på $ 50. 000 ved familieetablering.
82 % kan lese og skrive. Sosialisten Moammar Gadaffi har latt oljerikdommen komme befolkningen til gode, store statlige utenlandsfond skulle sikre fremtiden. I de siste årene har man tilpasset seg Vesten, nedbygget hæren og åpnet for vestlige investeringer.
I den grad Gadaffi var en tyrann, viser Vestens maktovergrep at tyrannen ble fjernet av en enda verre tyrann.
For det er lenge siden professor Jacob L. Talmon viste hvor lett demokratier kan bli totalitære, der arrogante politiske eliter utøver et nådeløst gruppepress mot både media og befolkning.
Med Vestens nåværende aggresjonsstrategi, bør man i ærlighetens navn i det minste fjerne slagordene om håp om fred i Midtøsten.
Libya-krigen vil med all sannsynlighet medføre betydelig militær opprustning i land som ikke tilhører den vestlige allianse, et sterkt voksende hat i fattige land mot neo-kolonialismen og en demokratisk innføring av militant islamisme i regionen som samlet øker krigs- og terrorfaren betydelig i årene som kommer. Det kan vi takke oss selv for.
MERK: Det er vel ikke nødvendig å legge til at Libya fortsatt ligger i total ruin og styres av ISIS, Al Qaida fraksjoner og annen milits, mens ingen vestlige ledere er blitt stilt til ansvar for overgrepene mot landet i 2011. I 2019 var Hillary Clinton i Norge på middag hos Jonas Gahr Støre.
The level of censorship in social media and search engines is all-time high. Do like thousands of others, subscribe to The Herland Report newsletter here!
Led by Scandinavian bestselling author, Hanne Nabintu Herland, The Herland Report news and opinion website provides independent analysis from leading Western intellectuals and ground breaking YouTube interviews, cutting through the mainstream media rhetoric. It is a great place to watch interviews and read the articles of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum. The Herland Report believes in freedom of speech and its editorial policy resides above the traditional Left vs Right paradigm which we believe has lost its relevance and ability to describe the current driving forces in Western politics.
