Norge finansierer Syria milits: I dette intervjuet med krigsreporter og sosiolog, Eva Thomassen, forteller hun fra sin siste Syria reise.
Robert McNamara uttalte mot slutten av sitt liv at USAs største feil i Vietnam var å ta parti for den ene parten i en borgerkrig. Når man mister det nyanserte blikket som evner å belyse en sak fra flere sider, skapes ensidighet og mangel på kunnskap.
“Tenk over hva vi egentlig driver med i Midtøsten. 500 millioner dollar brukte USA på å trene terrorister til å bli enda bedre trent, enda dyktige i å slåss mot den syriske hæren,” sier Thomassen. Se et av Herland Report TV programmer med Thomassen her.
“Hvorfor holder vi på slik i andre folks land? Vi bryter jo alt som heter internasjonal lov, hele prinsippet som FN ble bygget på. Og dette er vi stolte over?”
“Tror vi at disse folkeslagene ikke legger merke til hva vi gjør, at vi bryter oss inn på deres territorium og aktivt blander oss inn i deres lands indre anliggende?” Se Herland Report TV programmet med Thomassen her.
I flere år har Thomassen reist inn og ut av Syria, vært ved fronten, samtalt med soldater, leger, ministre, generaler, vanlige folk i gatene.
Hun var i Aleppo like etter at opprørssoldatene tapte kampen om Aleppo der, hun bevitnet med egne øyne hvordan islamister og total-tildekkede kvinner gikk ombord i bussene som tok opprørere og deres familier fra Øst Aleppo til Idlib, nå verdenskjent som et Al Qaida reir. Nå har Thomassen vært i Syria igjen.
Hanne Nabintu Herland: – Det er en stor glede å snakke med deg, Eva Thomassen, både som en Syria-ekspert med lokalkunnskap som få kan slå deg i, men også som en kvinne som har valgt å stå opp for det du mener er rettferdig. Du mener, som alle nå vet, at dekningen av Syria krigen har vært ensidig, usann og basert på en lang rekke rykter og mediepropaganda.
Nå snakker mange om at Syria er iferd med å bli en scene for en ny verdenskrig. At fordi Libya ble et så lett bytte, ble det i Syria at slaget sto for hvorvidt “one world order” ville få verdensherredømme. Altså, kampen om hvem som skal eie gassen og oljen i regionen, kontrollere milliardindustrien. I hvilken grad er “kampen mot Assad” kun et skalkeskjul for de økonomiske drakampene?
RELATERTE ARTIKLER:
- White Helmets bedrageriet “Last Men in Aleppo” – Eva Thomassen
- Høstens serie: Lever vi i folkestyre eller i oligarki? – Hanne Nabintu.
- Faktafeil fra Faktisk.no: Norge, Al Qaida og Syria, Eva Thomassen.
- Total scandal: The Norwegian Aid Industry only pays Al Nusra and rebel held areas in Syria.
Eva Thomassen: – Det er en verdenskrig vi er vitne til i Syria i dag. Alle NATO landene kriger der. Alle gulfstatene, Israel. Alle proxy-hærene. Bestående av leiesoldater fra over 100 land.
Ingen forutså at det skulle bli så vanskelig å styrte president Assad. Man trodde det ville ta et par måneder. Men, der bommet Clinton, Erdogan og Israel. (Feature Photo: Syria, Khalil Ashawi)
Norge finansierer Syria milits: Klart krigen handler om olje, men mest om at Israel og USA vil knuse aksen Iran, irak, Syria og Libanon, dvs. Hezbollah. Da vil også Russland ligge nede med brukken rygg.
Erdogan har egne stormaktsdrømmer om Syria. I et møte vi hadde med president Assads politiske rådgiver, Dr. Boutiana Shaaban i april 2017, kom hun med skremmende advarsler om hvor farlig Erdogan er. Også for Europa. Erdogan er Europas utgave av wahabismen som eksportvare, sa hun. Hun sammenliknet ham med Hitler.
Dette er et eksempel på den type spenninger man finner innad i regionen, i det geopolitiske spillet som Syria nå er en slagmark for.
President Assad som politisk leder er ingen fornøyelse for Vesten å måtte forholde seg til. Han kan historien til Syria, han er sønnen til faren sin og han vil ikke være en puddel overfor USA. Syria har ingen utenlandsgjeld, er selvforsynt med mat, eksporterer olje gass og så videre. Og de er støttet av sterke krefter i regionen.
Etter de dødelige sanksjonene som Vesten har innført klarer allikevel Syria å overleve. Mange har syntes at dette har vært helt utrolig, tatt i betraktning hvor raskt Libya falt. Man trodde nok det skulle være en enkel sak å ta Syria også, og sørge for “regime change”.
Styrken til Syria henger både sammen med uavhengigheten Syria har til Vestens økonomi og handel. Norge ville, for eksempel, ikke klart seg lenge før vi gikk tomme for mat og andre varer. Vi er nærmest 100% avhengig av varer og tjenester fra utlandet.
Alle ber oss som reiser til Syria om å spørre folk om hvorfor Assad har så stor støtte i befolkningen. Svarene er entydige. Han har ikke sviktet folket sitt. Han har ikke stukket av.
Han blir og støtter folket og kampen mot de klart definerte fiendene som brorparten av syrere ser hvem er. Han blir oppfattet som en del av folket, som en bror en far. De ser også nå når ekstremutgaven av wahabismen har inntatt landet og vekket ideologien blant den delen av befolkningen, at Asasd kjemper en kamp mot Syrias undergang som en sekulær stat.
Hanne Nabintu Herland: – Norge er et lite land. Vi har også liten betydning internasjonalt, kanskje mest i egne øyne. I hvilken grad spiller det noen rolle om Solberg eller Støre leder landet? Er vi ikke like fanget av “storebror” USA uansett, uten særlig mulighet til utenrikspolitisk selvstendig tenkning? Du har snakket mye om at bistand også fungerer politisk, som en av USAs metoder for å få kontroll i et annet land?
Eva Thomassen: – Det er viktig å se på helheten av norsk virksomhet i Syria. Som vi vet er bistandspolitikken er ikke annet enn bistand til norsk utenrikspolitikk.
Altså, bistandsorganisasjoner kommer med en trosbekjennelse i det pengene fra UD i kisten klinger. Denne trosbekjennelsen er nedfelt i Stortingsmelding nr. 15 (2008-2009).
I Syria er det å gi penger, mat og medisiner til terrorgrupper, forkledd som bistand til «det syriske folket». Det er bare det at det eneste 90 % av det syriske folket får er sanksjoner. Resten går til opprørere.
Kort fortalt. Norsk utenrikspolitikk ligger fast, sier Anniken Huitfelt fra Arbeiderpartiet, når hun blir spurt om deres politikk versus Høyres.
- Ukraine, Yugoslavia, Syria were all created revolutions – Joaquin Flores.
- How to create Revolutions and overthrow governments #Serbia, Libya, Syria – Joaquin Flores.
- Does the dollar deserve to be the reserve currency of the world – Dr. Ron Paul.
- Herland Report Interview with John Whitehead: Militarization of Police Forces.
Det ser vi tydelig i politikken Norge fører i Syria. Arbeiderpartiet satt ved makten da krigen i Syria startet i 2011. Arbeiderpartiet hadde ingen betenkeligheter da vi fikk forespørsel fra USA om å støtte denne Nasjonalkoalisjonen som «legitim representant for det syriske folket».
Foreløpig har Syria hatt 6 «presidenter» valgt med jevne mellomrom av denne Nasjonalkoalisjonen.
De hadde overhode ingen betenkeligheter når det var snakk om å støtte denne hæren som skulle tilhøre Nasjonalkoalisjonen, Free Syrian Army, som er en ren terrororganisasjon. Skulle man styrte en president trengte man en hær. som skulle være den «nye syriske hæren». Den ble finansiert, bevæpnet og trent av landene som var med i «Friends of Syria».
Norge støttet fra første stund sanksjonene mot Syria, innført av EU og USA. Sanksjonene ble ikke forelagt for Stortinget.
Ja, vi er et lite land med et lite forsvar. Allikevel sender vi de beste soldatene vi har til Syria med fare for at disse kan bli drept. Vi sendte 60 spesialsoldater for å trene terrorister, på forespørsel fra USA.
Selv om Norge burde vite at dette prosjektet med å trene opprørere ikke hadde vært vellykket ved første forsøk i 2015.
Regjeringen og Arbeiderpartiet holder også folket for narr, og vi har en statsminister som lyver oss rett opp i ansiktet. Denne nye hæren som ble dannet av disse avhopperne fra den syriske hæren, New Syrian Army skulle «bare» angripe IS, ikke den syriske hæren. Dette er ren løgn.
New Syrian Army eller som Revolutionary commande Army har nå når disse 60 spesialsoldatene har avsluttet treningen av dem blitt løsmunnet og sa til avisa Klassekampen at de bekjempet også den syriske hæren. Selvfølgelig gjør de det.
Vi gjør det motsatte av det som tjener Norge
Hanne Nabintu Herland: – Norge er jo geografisk strategisk plassert i en eventuell militærkonflikt med Russland, som det jo ser ut til at vi kan få. Ved en eventuell storkonflikt med Russland, vil jo Norge naturlig bli en slagmark ettersom vi både har ledende NATO baser her, og det tette samarbeidet med USA tatt i betraktning. Nå er ikke dette et intervju om hva som kan skje hvis konflikten i Syria forverres til en ren verdenskrig, men Norges geografiske plassering setter oss i risk-sonen i dette komplekse geopolitiske bildet.
Eva Thomassen: – Det er riktig at Norge er et lite land, som du sa. Syria er også et lite land. Men, Norge er et viktig land. Norge har en regjering som stiller opp hver gang vi blir spurt av USA.
Vi stiller opp med å tillate amerikanske baser på norsk jord, vi stiller opp med sanksjoner der vi blir bedt om det. Vi ofrer våre beste spesialsoldater i Syria.
Regjeringen fører det norske folk bak lyset ved å ikke behandle store alvorlige valg for Stortinget. Blant annet det å gå til krig eller innføre masseødeleggelsesvåpenet sanksjoner. Det norske folk forstår ikke farene vi står overfor.
Det er imidlertid heller tvilsomt at USA vil forsvare oss ved en krig med Russland.
USA har rigget til hele Nord Norge med amerikanske våpen, baser og soldater klare til å angripe Russland fra Norge.
Om en krig mellom USA og Russland skulle foregå på norsk jord er det ikke amerikanere som blir drept. Det er det det folket i Norge som blir. Husk hvor dyktige amerikanerne er til å sette opp scenario som gjør at andre folks land blir ødelagt, ikke deres eget.
Etter valget i 2017 får vi en regjering som fikk følgende tillit i folket: V: 4% av stemmene. Frp: 12% av stemmene. Høyre: 24% av stemmene. Det er disse partiene som bestemmer om Norge skal gå til krig. «Demokrati» er ouverturen og demonisering av ledere er refrenget.
Vi har aldri sagt nei takk til folkemord, krigsforbrytelser eller sanksjoner.
Stortinget stemte nylig over et forslag om å grunnlovsfeste at krigsdeltakelse må forankres i Stortinget, slik at det muliggjør en debatt der argumenter for krig kan testes mot andre fakta og vurderinger.
Dette ble dessverre stemt ned av partier som foretrekker lukkede prosesser foran åpenhet omkring det mest alvorlige en stat kan foreta seg, nemlig krig. Man hører hvorledes amerikanerne styrer Norge bak kulissene.
Vi har en leder i AUF, Mani Hussaini, forøvrig fra Syria, som står og hyller «revolusjonen» i Syria drapert i flagget til terrorgruppa Free Syrian Army under en markering i Oslo i 2015.
Den samme Hussaini støttet Trumps missil angrep mot Syria i 2017 etter det angivelige «gassangrepet» i Idlib. Anniken Huitfeldt fra Arbeiderpartiet synes det er greit å sette folkeretten til side for å legitimere invasjon av Syria.
Utenriksminister Espen Barth Eide støttet Nasjonalkoalisjonen som «legitim representant for det syriske folket» som et av de første landene som fulgte opp Hillary Clintons oppfordring.
Hanne Nabintu Herland: – Mange kritiserer i dag politiseringen av NGOer, og hvorledes disse gruppene, som skulle være tverrpolitiske, brukes kynisk som brekkstang inn i land etter land. Hva er din erfaring her, når det kommer til situasjonen i Syria? Norge har jo blant annet gitt milliarder av kroner til Syria og du har sterke meninger om hva disse pengene egentlig går til.
Eva Thomassen: – Norges rolle i krigen i Libya viser i all sin gru hva Norge er villig til å gjøre om Norge blir spurt av USA om å bidra. Norge tok på seg å slippe 600 bomber over Libya, også oppdrag andre land ikke ville gjøre.
Per Christan Magnus har laget en dokumentar om dette og på spørsmål fra Aftenposten om hva han ville med dokumentaren, sier Magnus: — Jeg vil først og fremst vise med hvilken «uendelig letthet» den politiske beslutningen om å gå til krig ble fattet, sier Magnus.
Han har laget dokumentaren i samarbeid med forsker og historieprofessor Terje Tvedt, tidligere prisbelønnet for sine dokumentarer.
I Tvedts og Magnus’ dokumentar har også slagside mot de store bistandsorganisasjonene, kirken og norske medier, som nesten uten unntak slukte den offisielle retorikken rått.
Spørsmålet alle bør stille seg er hvorvidt Norge kjente til reelle bakgrunnen for ødeleggelsen av Libya, det mest fungerende landet i Afrika?
Kjente Norge til planene som Hillary Clinton var arkitekten bak?
Å sende våpen og terrorister over Middelhavet til Syria for å iverksette et nytt «Libya»? Jeg tror Norge visste det. Hvorfor?
Fordi Norge helt uten innsigelser ble med på ferden. Og, også denne gangen brukte Norge «bistand» som narrativ. «Demokrati» var også del av plottet. «Demokrati» og «menneskerettigheter» slår aldri feil.
Dokumentaren belyser Norges rolle i Libya og også medienes og bistandsorganisasjonens rolle. At bistandsorganisasjonene spiller en stor rolle er «forståelig».
Blant andre KrFs 1. nestleder Dagrun Eriksen anskueliggjør hvordan «bistandsretorikken» ble brukt da Norge gikk til krig. Fra Stortingets talerstol snakker KrFs nestleder notorisk om å «skifte ut vilkårlig maktmisbruk med menneskerettigheter, skifte ut kvinneundertrykking med likeverd og likestilling, skifte ut fordommer mot utdanning, skifte ut korrupsjon med menneskerettigheter».
Bistand er ikke annet enn softpower, nedfelt i Stortingsmelding 15 (2008-2009), «Frivillige organisasjoner setter den globale politiske dagsorden».
Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører.
Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet.
Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører.
Denne «verktøykassa» ble funnet i Yarmouk utenfor Damaskus nå i april 2018. Yarmouk er en palestinsk flyktningeleir, men fremstår mer som en drabantby.
- Notorious liar and war hawk, Hillary Clinton’s best friend is oil rich Norway and #Norwegian Labor Party #Corruption – Hanne Nabintu, WND.
- NATO’s role in Libya war is one of the worst examples of Western assault in modern history, Hanne Nabintu Herland.
- NATO chief Jens Stoltenberg would gladly crush Libya again, Hanne Nabintu Herland, WND.
Dette området er vært beleiret av terrorgrupper helt tilbake til 2011/12. Kamper pågikk mens jeg var i Syria nå sist. Bombefly var nærmest kontinuerlig å høre over Damaskus og missiler ble sluppet over Yarmouk.
Minst 1200 terrorister fra IS og Al-Nusra oppholdt seg der. For få dager siden ble det inngått avtaler mellom syriske myndigheter og terroristene om at disse fikk fritt leide med buss til Idlib mot å slippe sivilbefolkningen fri.
Det samme Idlib, der også norskstøttede NGOer også reiser til, i de samme bussene som terroristene. Det er jo tidenes propagandakrig vi befinner oss i, der Vesten fullstendig mister det man før kalte “the moral high ground”.
Hanne Nabintu Herland: – Det er ikke lenge siden USA bombet Syria. Vi hørte mye om at det var bevis for kjemiske angrep, men dette viste seg å ikke stemme. I etterkant har det blitt fullstendig stille rundt saken i vestlige medier. Det samme gjelder den såkalte Skripal-saken. Hva skjedde egentlig i Øst Ghouta?
Eva Thomassen: – Det burde være av interesse å få bragt på det rene om det var «Assad» som brukte kjemiske våpen i Ghouta i 2013 og nå i Douma i 2018? Det er vel fåfengt å stille disse spørsmålene mer til mediene.
Vi har nok bevis. Jeg lurer på om mediene er klar over at det en krigsforbrytelse å produsere, referere og publisere løgner fra kriger.
Det påfallende er jo at ingen vestlige medier nå er interessert i å granske saken. En kilde sier:
“Russian servicemen have found another evidence of manufacturing of military poisonous substances by Jaish al-Islam terrorists in the Syrian town of Douma, where on April 7 a false-flag attack took place, serving as a pretext for the US and allies to blame the government and strike the country.”
Damaskus skulle inntas fra Øst-Ghouta samtidig som styrker fra Al Tanf hvor norske spesialsoldater oppholdt seg og trente terrorister til nettopp oppdraget, med å ødelegge hele hæravdelinger og president Assad skulle være sjanseløs.
Terroristene i Yarmouk har omsider gått med på å overgi seg og enten ta imot tilbudet om amnesti eller ta med «personlig» våpen til Idlib. Hvor står de neste slagene?
Da Israel angrep Syria for noen dager siden slo Syria tilbake mot okkuperte Golan. Altså Syria angrep ulovlige israelske militære anlegg på syrisk jord.
De fem største norske NGOene er i Syria. Ikke i regjeringskontrollerte områder riktignok. Det finnes hundrevis av NGOer i Syria. Bare ikke der 90% av den syriske befolkningen bor.
NGO enes hjelp følger norsk utenrikspolitikk og den oppholder seg der hvor «opposisjonen» oppholder seg. Altså de oppholder seg i områder kontrollert av terrorgrupper.
Hvorfor fraråder ikke UD dem å oppholde seg i Syria? I stedet for å fraråde dem å oppholde seg i Syria, gir UD dem milliarder for å oppholde seg i områder kontrollert av terrorgrupper, smuglet inn fra nabolandene- i cash.
Man kan nesten tro at UD synes det er greit å spandere milliarder på terrorister…Så hvem beskytter NGOéne? Det er trist å måtte si det, men det er terrorgruppene som gjør det. De får penger, mat og medisiner.
Det trenger man skal man kjempe mot felles fiende: mot «Assad-regimet» eller den syriske hæren om du vil.
Nordmannen Jacob Wærnes ble her om dagen arrestert på flyplassen i Paris. Wærnes var tidligere ansatt i PST.
Han fikk «plutselig» i 2011 et jobbtilbud fra Lafarge som sikkerhetssjef ved fabrikken deres nord i Syria.
Han er siktet for å støtte til IS gjennom jobben han hadde hos sementfabrikken Lafarge i Syria.
Han ga direkte pengestøtte til terrorgrupper nord i Syria for at Lafarge kunne fortsette driften. Men, hva drev egentlig Lafarge med i Syria? Hvordan tore de å oppholde seg i landet når alle andre firmaer forlot Syria på grunn av IS og andre terrorgrupper?
Hva skulle sementen brukes til? Og, hvem hadde bruk for den? Ser man på de enorme tunellanleggene som er avdekket i Øst-Ghouta er svaret. Lafarge bygget tuneller med ditto fasiliteter for IS i nord. Jaish al-Islam i Øst-Ghouta. Wærnes var sikkerhetsansvarlig.
Han opplyser selv han smuglet pansrede kjøretøy inn fra Libanon (…).Hva skulle disse brukes til? Som vi ser, er ikke vi nordmenn særdeles uskyldige. Vi bare later som.
Hanne Nabintu Herland: – Mange i Afrika er jo tilsvarende rasende over bistandsindustrien, som de sier er Vestens maktmiddel for å holde Afrika nede. Man gir folk penger i hånda, og ministre blir plutselig rike og så videre. Norge anklages for å styrke korrupsjonsproblemene i Afrika, der man kommer rundhåndet og kjøper seg venner ved å dele ut “kofferter med penger”. Hva vet du om tilsvarende i Syria, er det fare for at norsk bistand brukes som korrupsjon?
Eva Thomassen: – Det er ingenting som tyder på at ikke norske bistandsorganisasjoner gjør det samme i områdene de opererer.
Det er hevet over enhver tvil at det er terrorgrupper som kontrollerer grenseovergangene fra Tyrkia, Irak og Jordan til Syria. Jamfør eksemplet over.
Norske NGOér slår alltid følge med terrorgruppene i de grønne bussene fra alle områder som blir befridd av den syriske hæren.
Det finnes ikke en rundkjøring i Idlib som ikke er kontrollert av terrorgrupper. Og, hvor terrorgruppene krever «bomavgift».
Hawalasystemet som alle bistandsorganisasjoner bruker for å få milliarder av cash inn i Syria, fungerer som et nettverk av kurerer hvor alle skal ha en slant av norske skattekroner for å slippe milliarder inn i opprørskontrollerte områder.
Jeg var i Syria i april i år, rett etter Øst-Ghouta ble befridd. 40 000 terrorister ble ekspedert til Idlib fra Øst-Ghouta.
Der stod alle NGoéne fra vestlige land oppstilt for å motta disse terroristene med topp medisinsk service, mat, koffertbærere og alt hva en terrorist måtte ønske seg.
Her ble terrorister plassert på båre og inn i oppsatte feltsykehus tilhørende de store internasjonale NGOéne som Syrian American Medical Society (SAM), UOSSM, WHITE HELMETS , Leger uten grenser og en rekke lokale NGOér som er Norsk Folkehjelps, Flyktningehjelpens, Redd Barnas og NORWACs stedlige representanter.
Bilder viser terrorister fra Øst-Ghouta på bussholdeplassen i Idlib.
Fortsatt blir disse kalt «opposisjonsgrupper». Norske NGOér er imidlertid hjelpsomme overfor dem.
Norsk Folkehjelp fikk en ekstrabevilgning på 30 millioner kroner fra UD i 2017 til «food and livelihood» i Idlib.
De forkalte det med at det kommer flere IDP til Idlib (internt fordrevne).En syrisk journalist ga meg dette kortet funnet i Øst-Aleppo.
Idlib er et område som fylles opp av stadig flere terrorister. Området er helt avhengig av bistand fra vestlige såkalte bistandsorganisasjoner.
Altså at det smugles inn mat og varer og våpen fra Tyrkia. Hadde bistandsorganisasjoner latt være med å støtte disse terrorsitene og familiene deres i Idlib ville færre terrorister søkt seg dit, færre barn og kvinner lidd i dette terrorveldet og krigen ville ikke forlenges.
Spørsmålet blir da: hvorfor bidrar Norsk Folkehjelp, NORWAC, Leger uten grenser, Reddbarna, Flyktningehjelpen med å forlenge krigen?
Det kan umulig være humanitære årsaker til det? Da ville de reagert på sanksjonene og på det faktum at 90% av den syriske befolkningen ikke får bistand. Så hva kan det være? Kynisme. Bistand er en industri med statsstøtte. Hvem som får bistanden ser ut til å være sekundært.
Når Norges utenriksminister, Eriksen Søreide sier for noen uker siden at Norge ikke vil være med på gjenoppbygging av Syria så lenge president Assad sitter ved makten, burde vi hørt en unisont brøl fra alle bistandsorganisasjonene. Men, vi hørte ikke et pip.
Bistandsorganisasjonene snakker med begge sier av munnen. Syria må gjenoppbygges. Miner må fjernes. Men, miner skal ikke fjernes, sanksjonene skal ikke fjernes. Vi bedriver kort og godt med krigsforbrytelser i stor skala.
For krigen varer så lenge det kommer støtte fra Vesten i form av våpen, mat og medisiner for å holde terroristene i live, i god form med god lønn og topp trening.
Under Øst-Ghouta var det en by under byen. Men enorme sykehus, med kuvøser fortsatt i emballasjen. Medisiner fra alt fra FN og fra alle store vestlige medisinfirmaer.
Fraktet inn i store trailere fra bl.a. Jordan og gjennom disse tunnelene under Øst-Ghouta. Det står omtalt flere steder at her måtte også NGOéne betale «bompenger» for å få passere med lasten.
Ulike summer avhengig av hva lasten inneholdt. Mediene dro den samme gamle visa om at det kommer ikke medisiner eller mat inn i Øst-Ghouta som det ikke gjorde i Øst-Aleppo.
Men igjen viste det seg at det var mer enn nok av mat og medisiner og medisinsk utstyr. Disse var imidlertid i terrorgruppenes varetekt forbeholdt dem og deres. Hadde man tannverk og ba om en pille måtte man ta til våpen for å få en smertestillende pille.
Ser man på bilder fra bussholdeplassen i idlib ser verken terroristene som velter ut av bussene med gevær over skulderen sultne eller tørste ut.
Ser man derimot på sivilbefolkningen som ble evakuert til regjering kontrollerte områder så de helt utmagrede ut, hadde redselsfulle historier å fortelle. Om hvordan terrorgruppene kontrollerte all bistand.
Fra flyktningeleiren utenfor Damaskus. Her ble sivile fra Øst-Ghouta evakuert til. Syrias Røde halvmåne og organisasjonen ADRA var eneste NGOér som hjalp til her.
Her var det kun syriskproduserte medisiner å få.
Disse medisineskene fikk jeg små gutter til å plukke opp fra bakken hvor de lå slengt. Alle syriskproduserte.
Det som er positivt med dette funnet er at Syria fortsatt er i stand til å produsere egne medisiner.
Hanne Nabintu Herland: – Hvordan ser du fremtiden? Vil Syria krisen løse seg, i hvilken grad vil amerikanerne at krigene skal stanse? Jeg tenker på fiat-currency og USAs dype gjeldsproblemer som jo blir bedre av å ha en stor våpenindustri. Det ligger vel ikke penger i fred. Men øket konflikt betyr også at Norge kan dras inn i en direkte konflikt på norsk jord.
Eva Thomassen: – Det man ser i dag er at landene som står bak terrorgruppene i Syria nå går selv inn i Syria. Proxyhærene deres bestående av terrorister fra over 100 land klarte ikke å gjennomføre bestillingen.
Nå angriper Israel iranske militærinnstallasjoner i Syria. Israel støtter aktivt terrorgruppene i Syria, gir medisinsk hjelp til terrorister. Dette har vært dokumentert siden 2014. Det dukker stadig opp tonnevis av israelske våpen i områder befridd av den syriske hæren.
Og, man må huske at Israel er en av pådriverne for krigen i Syria. Dersom Syria faller faller også Palestina. Her er det mange interesser og mange som kjemper om makten.
Enkelte i Syria mener krigen vil vare i hundre år – andre snakker om en hær som tar den tiden den trenger å drive ut terrorister fra område til område.
Eller er det sånn at så lenge mediene lyver til oss og aktivt viderefører ensidig propaganda, som i ettertid viser seg ikke å være sant – slik som i Libyakrigen – så fortsetter blodbadet i land etter land der “vi ikke liker presidenten”.
The level of censorship in social media and search engines is all-time high. Do like thousands of others, subscribe to The Herland Report newsletter here!
Led by Scandinavian bestselling author, Hanne Nabintu Herland, The Herland Report news and opinion website provides independent analysis from leading Western intellectuals and ground breaking YouTube interviews, cutting through the mainstream media rhetoric. It is a great place to watch interviews and read the articles of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum. The Herland Report believes in freedom of speech and its editorial policy resides above the traditional Left vs Right paradigm which we believe has lost its relevance and ability to describe the current driving forces in Western politics.