Hva er kapitalisme, egentlig? Og moderne konservatisme? Boken “Tyranni” forklarer

 

Herland Report: NY BOK TYRANNI Hanne Nabintu Herland: Hva er kapitalisme, egentlig? Og hvilke verdier støtter moderne konservative politikere og tenkere?

Det er nødvendig å definere disse termene i dag, ettersom en rekke av de europeiske, historiske verdiene som bidro til å gjøre vår kultur til en verdensledende sivilisasjon er demonisert og karrikert til det ugjenkjennelige i dagens sosialistiske (1) og nymarxistiske offentlighet. (2)

Fordi nymarxismen var opptatt av å rive ned de tradisjonelle, historiske Europa, har man aktivt redefinert og skapt forvrengte og karrikerte versjoner av de opprinnelige verdiene i Europa.

Som et resultat av dette, vet mange ikke lenger hva kapitalisme eller moderne konservatisme egentlig betyr.

Derfor, noen definisjoner her, som du også vil finne i min nye bok Tyranni. Hvordan venstresiden ble den nye intolerante herskerklassen.

 

Hva er moderne konservatisme?

 

Hva er kapitalisme, egentlig? Og moderne konservatisme? Boken “Tyranni” forklarer: Konservatisme defineres som en filosofi eller et verdenssyn som mener at det best mulige samfunn utvikles når man beholder de historiske, tradisjonelle verdier som fungerer godt kombinert med troen på individualisme.

Sentralt står troen på individualisme der borgerne tar personlig ansvar for sine handlinger og ansvarliggjøres i samfunnsfellesskapet. Borgeren, ikke staten, skal pålegges det største ansvaret.

Målet er å ha et stabilt, liberalt samfunn der kun de elementene reformeres som ikke fungerer godt.

Den klassiske liberalismen går hånd i hånd med konservatisme i dens respekt for individets rettigheter til frihet til å velge, demokrati, fri konkurranse og lav statlig kontroll.

 

 

Hva er kapitalisme, egentlig? Og moderne konservatisme? Boken “Tyranni” forklarer:

Liberalismens vekt på individets rett til selv å velge i eget liv, dog under ansvar for samfunnsfellesskapet og uten å skade andre, er også et trekk ved den moderne konservatismen.

Dette liberale element står i sterk kontrast til sosialismens sosiale bånd og ønske om statlig overstyring, som utgjør en motpol til konservatismens liberale holdning med vekt på individets frihet.

Merriam-Webster ordbok definerer konservatisme som en politisk filosofi som betegner tradisjoner og sosial stabilitet som ideal, med vekt på stabile, velfungerende institusjoner og foretrekker gradvise endringer heller enn blodige revolusjoner.

Konservatismen motarbeider den sosialistiske og totalitære tanken om sosial kontroll og statlig kontroll over individet, og legger heller samfunnsansvaret på individet med vekt på minst mulig statlig kontroll over individets finanser, eiendom og livsførsel.

Den støtter den frie markedskapitalismen som har vært Vestens økonomiske modell i flere hundre år, med dens vekt på at individet skal eie sin egen arbeidskraft og selv bestemme over eget liv.

Konservatismen fremmer troen på privat eierskap, privat eiendomsrett, arbeiderens rett til å eie frukten av sitt eget arbeid og i frihet velge hvordan han vil bruke egne midler. Sentralt står tanken om maktspredning og desentralisering av statsmakt slik at beslutningsgrunnlaget ligger nærmest mulig individene og lokalsamfunnet.

Konservatismen forfekter en klar anti-rasistisk holdning og hevder at det klassisk vestlige prinsippet om likeverd og likebehandling uansett rase, etnisk tilhørighet, kjønn, klasse eller religion er et svært viktig ideal å opprettholde.

Konservatismen ønsker å videreføre religionsfrihet med vekt på individers rett til å praktisere sin tro som de ønsker, tilrettelegge for respekt for pluralitet og mangfold.

Den moderne vestlige konservatisme verdsetter den tradisjonelle kristne etikkens vekt på nestekjærlighet som ideal og støtter nasjonal suverenitet som prinsipp. Det advares mot blodig revolusjon (som idealiseres i marxismen og kommunismen7) og fremmer samfunnsstabilitet og borgernes rettigheter.

 

Hva er kapitalisme?

 

Den formen for kapitalisme – eller grovkapitalisme – som vi praktiserer i dagens samfunn skiller seg fra den historiske kapitalismen som var nærmere knyttet til den protestantiske etikken. og tillitssamfunnet.

Kapitalisme er definert som det økonomisk systemet som har vært rådende i Vesten siden opplysningstiden.

Kapitalismen er basert på oppgjøret med føydalsamfunnets strukturer der posisjon, rang, klasse og ofte titler var arvelige og utenfor rammen av hva som kunne endres. Man ble ofte født inn i en bestemt klasse eller rang knyttet til yrker, og hadde liten eller ingen mulighet til å arbeide seg ut av fattige kår.

Under føydalsamfunnet var det svært vanskelig for individet å opptjene kapital nok til å bryte ut av de pre-moderne klassestrukturer under føydalismen. Aristokraten, bonden eller forretningsmannen var født inn i et system som var svært vanskelig å komme bort fra.

 

 

Kapitalismens vekt på at arbeideren skal eie sin egen arbeidskraft, åpnet for klassereisen og sammenbruddet av de pre-moderne strukturer slik at man i langt større grad kunne velge yrke selv.

Kapitalismen som vokste frem med den industrielle revolusjon endret dette som muliggjorde klassereisen for millioner av mennesker basert på retten til privat eierskap av verdier, privat eiendomsrett og individets rettigheter til selv å bestemme i eget liv.

Dette innebar gjennomføringen av en klassekamp eller økonomisk frigjøringskamp, og realiseringen av økonomisk frihet for de mange.

Eierskapet til egen arbeidskraft var viktig, for da kunne mennesker frigjøre seg fra forholdet til føydalherren og reise andre steder for å arbeide. Mange fikk helt andre yrker. Viktig er her konkurranse mellom parter som stimulerer til vekst samt individets rett til eierskap av egen arbeidskraft (lønnet arbeid).

Merriam-Webster definerer kapitalisme som et økonomisk system der produksjonsmidlene er privateid i et fritt marked der staten ikke kontrollerer individene.

Et annet ord på kapitalisme er fri markedsøkonomi, et system som har dominert i Vesten siden oppløsningen av middelalderens aristokratiske føydalsystem.

Kapitalisme kan også defineres som et sosialt system som frigjorde individet fra klassesamfunnets tvang.

Slik sett kan man si at kapitalismen frigjorde mennesket og åpnet for helt nye muligheter gjennom individets rett til selvstendige valg. Idealet er at statens rolle bør minimeres til det absolutt nødvendige i et kapitalistisk system, slik at personlig ansvar for egne valg og handlinger kan gjennomføres.

Kapitalismen søker å minimere mulighetene for gjeninnføringen av et føydalsamfunn basert på en adel som «eier» arbeideren og hans arbeidskraft.

Tunge statlige, byråkratiske systemer som gjør personlig ansvar diffust og bidrar til at ansvaret for individets handlinger legges over på staten, motarbeides under kapitalismen.

Kapitalismens økonomiske system forfekter at de beste resultatene oppnås når individet selv eier sin arbeidskraft, utsettes for konkurranse og derved presses til å yte sitt beste.

I dens opprinnelige form var kapitalismen koblet med den protestantiske etikken og slik bidro til fremveksten av tillitssamfunnet.

I en slik kontekst, kan det argumenteres for at kapitalismen knyttet til personlig etikk fungerte bedre enn dagens kapitalisme som kan sies å være mer fra koblet fra samfunnsansvaret, den kristne etikken og kravet om at kapitaleiere bør handle i samsvar med hva som er til det beste for samfunnet som helhet.

 

Kritikken mot dagens kapitalisme

‘

Hva er kapitalisme, egentlig? Og moderne konservatisme? Boken “Tyranni” forklarer: Kritikken mot dagens kapitalister er blant annet at når den protestantiske etikken frakobles fra kapitalismen blir grådighetskapitalisme resultatet, der kapitaleiere ikke lenger avkreves for sitt samfunnsansvar.

Opprinnelig var samfunnsansvar et sentralt prinsipp for kapitalistene. Knyttet til kristen etikk, var idealet å spare tjente penger, reinvestere, bidra til vekst for samfunnet og nye arbeidsplasser. Samlet førte dette til øket velstand for befolkningen.

Hvis kapitalisme degenereres til aktørers rett til egoisme uten samfunnsansvar, endrer systemet karakter og anklages for å aktivt gjenopprette føydalstrukturen der arbeiderklassen utgjør «slaveklassen».

Vi snakker følgelig om flere former for kapitalisme, den opprinnelige som var knyttet til den protestantiske etikken med vekt på kapitaleiernes samfunnsansvar og den nåværende kapitalismen som fremstår mer fristilt fra etikk og samfunnsansvar.

Spørsmålet om hvordan man kan begrense maktmisbruk ble diskutert av filosofer som Charles Montesquieu (1689–1755).

Han snakket om behovet for å dele makten mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende delen av maktapparatet.

På den måten ville elitens muligheter for korrupsjon og misbruk begrenses. At sentrale institusjoner forblir upåvirket av politisk korrupsjon er avgjørende for at demokratiet skal kunne fungere.

Om dette og mye mer kan du lese i boken Tyranni. Hvordan venstresiden ble den nye intolerante herskerklassen.

 

(1) Ifølge Merriam-Websters ordbok er sosialisme et samfunnssystem der privat eiendom og distribusjon av inntekter er underlagt sosial og statlig kontroll. Den sosialistiske statseliten kontrollerer det meste med ønske om at det klasseløse samfunn derved skal opprettes. Bernie Sanders er blant dem i USA som stadig påpeker at den sosialistiske styreform gir dens elite kontroll over statlige midler og utdelingen av disse til hvem de ønsker. Man er følgelig særs bevisst at sosialismen gir ekstrem makt til en liten elite. Bare se på Sovjetunionen under kommunismen, der en avart av sosialisme ble praktisert.

(2) Nymarxisme er betegnelsen på etterkrigstidens marxisme, da den ble redefinert
av den tyske Frankfurterskolens disipler. Disse ble meget viktige utover på 1950-tallet og siden, de intellektuelle lederne for studentrevolusjonen på 1960-tallet, der deres tanker fikk gjennomgripende gjennomslag, slik vi skal se. Enkelte hevder at nymarxismen ikke lenger er viktig. Denne boken argumenterer for det motsatte, at nettopp nymarxistisk tenkning har gjennomsyret mye av vår tankegang og ødelagt viktige bærebjelker i kulturen, særlig etter studentopprøret på 1960-tallet. 1968er revolusjonens ledere snakket åpent om at de var nymarxister, og deres radikale verdenssyn ble implementert i Norge utover på 1970-tallet.