Vi er ikke uskyldige: Denne Dagbladet kronikken er fra 2015, en periode da jeg skrev kronikker i svært mange av Norges aviser om det som foregår i Midtøsten.
I etterkant er materialet samlet på Herland Report og det jeg har å si publiseres nå der. Herland Report nyhetssiden og Herland Report TV (HTV) som tar tverrpolitisk opp tema knyttet til utenrikspolitikk, kultur, religion, Midtøsten og et Europa i forfall.
Det er en god portal der du kan se intervjuer og lese artikler fra ledende intellektuelle, forfattere og aktivister på tvers av de politiske skillelinjene.
KOMMENTAR TIL DAGBLADET KRONIKKEN: Jeg skriver bok om det som skjer i Midtøsten nå, virkeligheten er mye verre enn vi tror. Dette er Holocaust i vår tid. Enhver som er opptatt av internasjonal rettferdighet og såkalt “nestekjærlighet” eller solidaritet, bør være engasjert i disse temaene. Dette er virkelig en tid der vi ikke bør være oss selv nok. (Foto: Reuters)
Eller kan vi sitte og se på at hundretusenvis drepes uten at vi reagerer, kun fordi det ikke skjer i Europa?
Nå skjer det også i Europa, både terror og den såkalte “flyktningbølgen”. Da blir vi raskt engasjert, men bare fordi det nærmer seg våre egne hjem og grenser. Noe som igrunnen peker i retning egoisme, som er en fordervelig kvalitet ved et menneske. Vi tåler så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv.
Vi er ikke uskyldige: Men når det rammer oss i form av kostnader og social uro rundt flyktninger, da plutselig reagerer vi. Sammenhengen mellom Midtøstens kriger, som vi selv er en del av, – hvem av oss har egentlig protestert på når våre politiske ledere engasjerer Norge i krigene? – sammenhengen mellom kriger og de nå overveldende flyktningstrømmen som truer med å bidra til betydelig sosial uro i Europa, henger sammen.
Hva har vi egentlig gjort for å protestere mot norsk engasjement i disse krigene? Hva sier vi egentlig til USA og deres engasjement i disse grusomheter som i særlig grad rammer millioner av sivile?
RELATERTE ARTIKLER:
Her er årsak og virkning. Våre politikere kan forsøke å snakke det fra seg, – og de slipper jo som kjent å ta ansvar for noe som helst. Norge bisto aktivt bombingen av Libya, ikke en eneste politiker er satt til ansvar i ettertid. Ikke en. Vi fortsetter som om ingenting har skjedd, som om vi ikke er medskyldige i det ragnarok som nå rammer Libya.
Vi toer våre hender som Pilatus, og håper å unnslippe konsekvensen.
Men det vil ikke fungere i lengden. Vi må høste det vi selv har sådd. Det er en åndelig lov. Man høster det man sår. La oss derfor så andre ting i fremtiden, slik at vi i fremtiden kan høste noe annet, noe bedre enn de nåværende katastrofale hendelser.
Jeg er kulturpessimist på vegne av Europa, mest på grunn av likegyldigheten og egoismen som preger oss. Vi bryr oss simpelthen ikke om vår neste. Vi bryr oss ikke om de sivile lidelsene som rammer millioner i Midtøsten, selv midt i vår tids største Holocaust. Det er egentlig helt forferdelig.
Vi er ikke uskyldige: Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.
