Prinsesse Märtha Louises oppsiktsvekkende påstand om at hun har hatt kontakt med de døde resulterte i et betydelig pressefokus.
Biskoper, Joralf Gjerstad, undertegnede, en rekke politikere og psykiatere stilte seg skeptisk til denne typen aktiviteter. (Foto: NRK)
I Norge innebærer religionsfrihet at enhver står fritt til å søke åndelighet der han måtte ønske. Utfordringen oppstår når prinsessen benytter seg av sin institusjonelle rolle i vårt høyt respekterte kongehus, der Hans Majestet Kongen er Kirkens formelle overhode, for å promotere okkultisme i en forretningsmessig sammenheng.
Som religionshistoriker og forfatter av årets mestselgende debattbok har jeg lenge tatt opp spørsmål knyttet til religionens rolle i samfunnet fra et liberalkonservativt ståsted.
At man tidvis siteres feilaktig i media, er uunngåelig. Den som derimot ønsker å bedømme debattanters bidrag må lese hva personen har skrevet og unnlate å trekke konklusjoner basert på tabloide overskrifter.
Jeg har ikke sagt at prinsessen bedriver voodoo og bør flykte med sitt grusomme kurs til Haiti, slik lektor Anne Kalvig påstår når hun henviser til utsagn som fullstendig er trukket ut av sin sammenheng. Det jeg derimot har sagt er:
I en tid da kunnskapen om okkulte fenomener er så lav, er det nødvendig å sette seg inn i religionshistoriske definisjoner av hva spiritisme, åndemaning og heksekunst egentlig er.
For prinsessens aktiviteter defineres klart innenfor den okkulte tradisjon og utenfor den kristne tro.
Okkultisme er en samlebetegnelse, som ifølge religionsforsker Kari Vogt innebærer et spekter av teknikker som bygger på tanken om at verden styres av usynlige krefter som kan manipuleres av mennesket.
Her søkes svar på livets mysterier utenfor den dogmatiske kristen-europeiske religionens syn på sunn åndelighet.
En spiritist er en som under transe maner frem eller blir kontaktet av de såkalte døde for å motta et budskap. Personen vil ofte presisere at dette ikke har noe med religion å gjøre.
Åndemaning er selve prosessen som fremkaller kontakt med de dødes ånder. I den vestlige tradisjon betegnes heks som en person som har inngått forbund med andre krefter enn Gud som Skaper, og som søker det overnaturlige for å påvirke eller manipulere menneskene rundt seg.
Det kan dreie seg om kraften til å skade andre, et fenomen som i sjamanismen kalles ganding, som er en fryktskapende og samfunnstyngende praksis blant samene.
Dette er en utbredt autoritær manipulasjonsteknikk også brukt i afrikansk trolldom og Haitis voodoo praksis. Hekser kan tradisjonelt også helbrede.
I norsk folketro møttes de eksempelvis på Bloksberg, der de deltok i seksuelle orgier for å erverve seg større selvrealiserende kraft fra åndene. 1970 tallets heksebevegelser markerte seg i nyfeministisk retning med tro på en urkraft som betegnes som Modergudinnen, altet eller universet.
Man søker under transe å manipulere naturens krefter for å oppnå fred, helbredelse og harmoni. Mange forteller om erfaringer med lysskikkelser, at ting beveger seg i rommet og flyr i luften.
Det spektakulære ved dette fascinerer en del rotløse verdiforvirrede og psykisk ubalanserte kvinner som håper å finne meningen med livet i kontakten med en åndeverden.
Märtha Louise påpeker at hun ”ser” fenomener som ikke er vanlig for andre å erfare. Hva så? Menneskets åndelig dimensjon og erfaringer med det transcendente har vært tatt på alvor i de store verdensreligionene i årtusener.
Okkulte fenomener er urgammelt tankegods som på ingen måte innebærer en ny hollistisk utvikling av menneskehetens åndelighet.
Det advares sterkt i Bibelen mot å la seg lede inn i det okkulte, blant annet dyrkelsen av Astarte, som på sikt bidrar til å øke det selvdestruktive trykket på menneskers liv.
I kristen tenkning oppmuntres individet til å være rasjonelt tilstede i denne verden og erkjenne livets mening som en Guds gave og anledning til å motarbeide det onde ved å velge å handle rett mot medmennesker.
Budet ”du skal elske Herren din Gud og din neste som deg selv” oppsummerer den monoteistiske troens nådebudskap og utadrettede holdning i jakten på det gode liv.
Kristen tenkning er klar på at Gud alene skal tilbes. Verken engler eller ånder skal dyrkes. Bibelens engler er dessuten Guds budbringere som ikke lar seg dirigere av mennesker.
Så hvilke lysskikkelser erfarer Märtha Louise kontakt med?
VG 27.9.2010
