Herland Report: Opprøret mot de kulturradikale: Det er nå over femti år siden 1968 og studentrevolusjonen som smadret i fillebiter de tradisjonelle verdiene i Europa. Man har økset i stykker familien, skapt krig i parforholdet, fått et samfunn der menn diskrimineres.
Motstanden mot den kulturradikale elitens totalitære intoleranse dominerer offentligheten over hele Europa.
Med så nær null respekt for tradisjonelle verdier og den historiske europeiske kultur, har man brukt mediene som springbrett til å ensrette, samkjøre og totalitært undertrykke de perspektiver som er konservative, religiøse eller andre har. Og dette har vært gjort med hensikt.
For den kulturradikale tradisjon var aldri tolerant. Man vektla ikke respekt for religionsfriheten og pluraliteten i samfunnet. Da den rabiate, ny-marxistiske New Left bevegelsen kom på 1960-tallet, var hensikten å gjøre alt annet enn å respektere majoritetsoppfatningene i samfunnet.
Studentrevolusjonens far, Herbert Marcuse, foreskrev nettopp intoleranse og diskriminering som metode for å få undertrykket majoritetens oppfatning.
Den var jo konservativ, folk var glade i familielivet, ønsket å beholde fellesskapet man fant i kirken, likte tradisjonelle europeiske verdier og syntes nasjonalstaten representerte noe flott.
Dette skulle rives ned ved bruk av undertrykkelse av majoriteten og fremheving av ulike minoriteter.
Man har følgelig snakket om “toleranse og respekt”, men praktisert det stikk motsatte.
Det er lenge siden Pink Floyd sang sine strofer, men ikke desto mindre er de reaktualisert i oppgjøret med dagens meningstrange kulturradikale offentlighet.
Opprøret mot de kulturradikale: Da 68’erne befestet sin makt så de for seg at den ny-marxistiske utopi skulle virkeliggjøres: med ateistisk glød kjempet man for at det klasseløse sekulære samfunn skulle løse Europas problemer.
Venstreintellektuelle ny-marxister som Jacques Derrida og Michel Foucault gikk til frontalangrep på alt som heter tradisjonelle europeiske verdier.
De kom til at den europeiske kulturen var mannsdominert og undertrykkende. Nå var tiden kommet til å nedrive den hvite manns maskuline identitet. Både multikulturalismens og feminismens protest mot autoriteter har sine røtter her.
Den post-marxistiske ideologi som har rådet i Norge så mange tiår, ikke har maktet å oppnå de samfunnsmessige resultater som ble lovet. Det sosialistiske verdensbildet falmer i takt med stadig voksende medmenneskelige utfordringer som det sekulære samfunn ikke håndterer. For materiell velstand har ikke gjort oss til verdens lykkeligste land.
LES MER:
- Politisk styring av offentlig debatt foregått i årtier, Hanne Herland
- Ny-marxist 1968 ideolog, Herbert Marcuse om hvordan de kulturradikale skal undertrykke majoriteten!
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Mohammed Usman Rana.
- Ny-marxismens 1968ere undertrykker totalitært mangfoldet – Hanne Nabintu.
Det er en nyhetsside som også har en YouTube kanal med TV intervjuer med en rekke av Vestens ledende tenkere.
Herland sier hun alltid har oppfattet Norge fra et utsideperspektiv, kanskje som følge av oppvekst i Afrika, og har bestandig etterlyst et oppgjør med den sosialistiske norske rasismen som ser ned på innflyttere.
Etter å ha bodd mange år utenfor Norge, i Sør Amerika og Midtøsten, med et bredt internasjonalt nettverk utenfor landet, ble det naturlig å danne sin egen mediekanal.
Braksuksessen har åpnet mange dører i USA, der Herland har intervjuet ledende senatorer, politikere, Judicial Watch direktører, ledere fra CIA, NSA, bestselgende forfattere, akademikere og professorer.
Fra det skandinaviske segmentet, har Herland også en rekke spennende stemmer med seg, som Niels Chr. Geelmuyden, Einar Salvesen, Brita Møystad Engseth, Hans-Erik Dyvik Husby, Lillian Muller, Mohammad Usman Rana, Walid al Kubaisi og mange flere.
På Herland Report nyhetssiden finner du artikler fra en rekke av Vestens ledende intellektuelle, forfattere og aktivister om utenrikspolitikk, perspektiver på Midtøsten, den kulturelle nedgangen i Vesten og ramsalt kritikk av New Left kulturradikale bevegelsen på 1960-tallet.
Opprøret mot de kulturradikale: The Herland Report is a Scandinavian news site, TV channel on YouTube and Podcasts reaching millions yearly. Founded by historian and author, Hanne Nabintu Herland, it is a great place to watch interviews and read the work of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum.
Opprøret mot de kulturradikale: Den ny-marxistiske, såkalte New Left bevegelsen i USA gikk lenger enn marxistene før dem, som ønsket en klasserevolusjon.
New Left 68erne ønsket mer en det, de ville også ha en kjønnsrevolusjon, en revolusjon i familien, i forholdet mellom mann og kvinne, revolusjon mot kirken, revolusjon mot de tradisjonelle europeiske verdiene. Vi lever i dag i kjølvannet av disses smadring av europeisk kultur.
Mye gikk deretter galt. Det fargerike fellesskapet har vist at fremmede kulturer slett ikke er så tannlause som Derrida antok. Med dagens aggressive feministers nitidige kamp mot mannen er det klart at heller ikke kvinnen er fullt så svak som man vil ha det til.
LES MER:
- Direktedemokrati sikrer folkeviljen. I dag har vi partidiktatur og politikerforakt.
- TV serien JERUSALEM med Hanne Nabintu Herland.
- Umulig å overdrive kristen filosofis betydning for utviklingen av Europa. #NyeBabylon
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Mohammed Usman Rana.
- Norge har Europas mest lukkede, ny-marxistiske medier. #BorisJohnson.
Opprøret mot de kulturradikale: Det evinnelige maset om likestilling fostrer krevende kvinner som fremsetter knallharde krav overfor mannen, men påfallende få til seg selv.
Overidealiseringen av myke kvinneidealer skaper i lengden en misbalanse i kulturen der sårt tiltrengte maskuline verdier evaporerer. Vi trenger i dag en reetablering av respekten for det klassiske mannsidealet.
Når Pink Floyd igjen er ute av skapet, skriver det seg fra et fornyet behov for opprør mot den rådende ”makta.”
Førti år etter er det den kulturradikale eliten som selv står for sementeringen av propaganda på en måte som tidvis minner mest om Sovjetsamveldet.
Når politiske partier er mest opptatt av å sylte hele befolkningsgrupper ned i økonomiske gaver for å få dem til å holde kjeft og stemme på dem ved valget, går tanken til korrupsjonsjeger Eva Jolys ord om at det er langt mer korrupsjon (kjøp av lojalitet) i Norge enn mange vil ha det til.
Jolys påstander førte til at hun ble svært upopulær og flyttet tilbake til Frankrike da stillingen som spesialrådgiver visstnok ble uutholdelig. Makta rår slik den gjorde under solkongens hoff like før den franske revolusjonen.
For å bruke kunstner Vibeke Løkkebergs uttrykk 20.7 – man blir så opptatt av å ”Giske seg” med staten at bevilgninger blir viktigere enn kreativitet, ærlighet og hardt arbeid – protestantiske verdier som sosiolog Max Weber tidlig poengterte var avgjørende for økonomisk vekst. .
Sitter man lenge nok og beskuer disse trendene, blir man tilslutt forbannet. Man blir sint over å betrakte hvorledes norsk kultur raseres bare fordi korttenkte 68’ere fikk det for seg at de skulle smadre landets historisk ærverdige vinkjeller.
Alt som var gammelt skulle ut. Man hakket løs på tradisjoner, religiøse verdier, etikk og moral, det klassiske dannelsesidealet og sånær alt annet man fant i den tusenår gamle kjelleren.
Flaske etter flaske med årgangsvin ble respektløst smadret uten forståelse for konsekvensene.
Det multikulturelle prosjekt har radbrekket nasjonens stolthet over å være norsk – nettopp den type identitetsforankring som er så viktig å opprettholde i en globalisert tidsalder der differensiering utgjør et uforholdsmessig press på individet, for å sitere sosiolog Zygmunt Bauman.
Det har gått så langt at den som nevner Olav den Hellige eller Harald Hardråde, straks blir sammenlignet med Nasjonal Samling.
Opprøret mot de kulturradikale: Det er knapt lov å være stolt over tradisjonelle europeiske verdier, uten å bli overfalt av beskyldninger om at man er intolerant, rasistisk, fallokratisk eller allment mannevond.
Til og med 17. mai skal nå helst feires med pakistanske flagg. Man dyrker alt annet enn den kulturelle ryggraden i samfunnet, for å sitere professor Sigurd Skirbekk i Nasjonalstaten.
Fra 1980 tallet kastet man til og med solidaritetstanken på båten, mener professor Francis Seierstedt. Individuelle rettigheter ble rådende mantra uten tanke på de gamle fellesskapsidealene der nestekjærlighet veiet tungt.
Dette har banet veien for legitimeringen av en normoppløsende egoisme i et samfunn som forakter ord som moral, ansvar og plikter. Man venter vel på trygd eller ymse former for statlige bevilgninger.
Dermed oppstår en reaksjon mot det nåværende borgerskapet -de gamle sosialistene. Utenrikspolitisk forsker Asle Toje beskriver situasjonen 30.4. i Klassekampen som en verdi- eller kulturkamp mot den rådende kulturelle overklassen.
Folket er lei av at landets beste ofres på særinteressenes alter. Forfatter Nina Witoszek påpeker det samme i Verdens Beste Land: Det ikke er islam som truer Norge, men det liberale samfunnets begunstigede – disse kyklopene som kjemper for en verdirelativ multikulturalisme som tilbyr ikke-vestlige innflyttere rollen som sosialklienter istedenfor å behandle dem som borgere, som serverer selvutslettende norsk kultur i en kjedelig hvit saus av toleranse og respekt som bare leder dypere inn i elendigheten.
LES MER:
- Høstens artikkelserie om EU motstanden og sammenbruddet i Europa.
- Judicial Watch om korrupsjon Clinton Foundation. #Norge gir mest.
- TV serien JERUSALEM med Hanne Nabintu Herland.
- Umulig å overdrive kristen filosofis betydning for utviklingen av Europa. #NyeBabylon
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Mohammed Usman Rana.
Opprøret mot de kulturradikale: De av oss som har levd lenge nok i denne fargeløse sausen ser dens apartheidutviklende gjeninnføring av klassesamfunnet gjennom opprettelsen av en ikke-vestlig underklasse som går på trygd.
Vi må daglig betrakte utviklingen av parallelle virkeligheter der subgrupper preges av økende politiker- og samfunnsforakt. Befolkningen ser handlingslammelse, beslutningsvegring og middelmådighet i et land som dessverre fant nok olje til å finansiere en kunstig forlengelse av det utdaterte velferdssystemet som oppmuntrer til rettigheter, men ikke til arbeidsplikt.
For når 68’erne satte seg til i den raserte vinkjelleren, høye på seg selv og sin nyvunne makt, da velger de stadig som Robespierres samtid å mobbe enhver annerledestenkende.
Man ler av de som tror på Gud og åndelighet, – dvs. 70 % av befolkningen. Man håner politiske holdninger som bryter med eget ståsted, – den årelange latterliggjøringen av FrP illustrerer godt hvorfor antikkens filosofer fryktet at demokratiet skulle utvikle seg til et mobbens tyranni der brød og sirkus (milliardbevilgninger rett før valget) kjøper majoritetens lojalitet.
Folket blir dermed nyttige idioter for den rådende makta. Hetsen av FrP viser en bekymringsverdig mangelfull respekt for de stemmeberettigede. Partiet representerer tross alt hver tredje nordmann.
Det er påfallende å betrakte den hersketeknikk ved hvilken dagens venstreside rendyrker sin maktbase idet man søker å latterliggjøre den som er av en annen oppfatning enn dem selv. Konsekvent betegnes meningsmotstandere som gammeldags, reaksjonære, fordummende og utdaterte. Seg selv ser man som gode, moderne, opplyste og fremtidsrettede.
Opprøret mot de kulturradikale: I DET NYE BABYLON. Hvordan Vesten mistet sin storhet analyserer religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av nyhetssiden Herland Report, Hanne Nabintu Herland, den ekstrem-liberale utviklingen og det kulturelle forfallet i Vesten. De verdiene som holdt samfunnsfelleskapet sammen, slik som solidaritet og empati, har i stor grad blitt byttet ut med grådighet, materialisme og ensidig vekt på selvrealisering. Det nye Babylon beskriver også hvordan en gjeninnføring av noen av våre viktigste historiske verdier, vil kunne lede vår kultur inn i en ny blomstringsfase med vekt på individets ansvar i fellesskapet.
Opprøret mot de kulturradikale: Dagens Ap og venstreside er derimot blitt et nytt oligarkisk borgerskap som stadig ser ut til å sementere ”makta” hos egne eliter heller enn å tjene folket.
Den uutholdelige likegyldighet til grov kriminalitet er et annet frustrasjonsberg. Under politidirektør Ingelin Killengreens snillistiske silkehåndshåndtering av kriminelle har lovløsheten forverret seg til det sjokkerende.
Oslo er nå kjent som Europas tiggerinfiserte narkohovedstad der prostituerte paraderer hovedgatene. Hadde Killengreen vært ansatt i privat næringsliv ville hun for lengst vært sparket.
Igjen for å sitere Witoszek: det liberale demokratiets innebygde selmordsimpuls sparker bena under nasjonal stolthet, selve fundamentet som i 1814 gjorde landet til en stat.
Under slike tilstander får man lyst til å hente en bøtte iskaldt vann og kaste i ansiktet på vinkjellerraidets deltagere og kreve erstatning, ansvarliggjøring og dom over kulturradikalismens historieløse forakt for sin egen kulturelle tilhørighet.
Aftenposten kronikk 13. august, 2009
