En hyllest til Storbritannia til BBC Proms “Rule Britannia, Britannia rule the waves”. Storbritannia har gjennom historien demonstrert sin evne til realisme og med stor kunnskap om nasjonene evnet å styre de mange.
Dette gjelder også i dag, og håpet er at fremtiden vil preges av Storbritannias evne til god ledelse, rettferdighet og fred, skriver historiker, forfatter og grunnlegger av The Herland Report, Hanne Nabintu Herland.
En av Storbritannias viktigste politikere og filosofer, Edmund Burke, brukte mye av sin tid på å snakke om hvor viktig det er at Europa beholder sine moralske, filosofiske og politiske tradisjoner, nettopp de som gjorde Europa til en stor sivilisasjon: Individets frihet, muligheter for alle, viktigheten av likeverd, lov og orden og et fokus på den protestantiske arbeidsetikken – fundamentet for at en velferdsstat skal kunne fungere.
Den engelske filosofen Edmund Burke levde på 1700 tallet i England, der mange var kritiske til den franske revolusjon. Man så hvilke forferdelige tilstander som en blodig revolusjon ledet til. I England stilte politikere og intellektuelle seg kritisk til revolusjonen, da de så herjingene i Paris og over hele landet.
Englands voksende konservative-bevegelse hevdet at et samfunn må holde fast ved lover og orden, og ikke være for raske til å gi etter for kravet om revolusjon. De pekte på behovet for moderate reformer, om man ville unngå det anarkiet som nå herjet i Frankrike.
Mange mente at mennesket har en iboende tendens til å utnytte andre til egen fordel, også politikere og statsledere. Derfor trenger også samfunnet et etisk fundament for å kunne bygge nødvendig respekt og sikre rettighetene til det mangfold som finnes i befolkningen.
Burke, som levde på 1700-tallet, var en sterk stemme for disse idealene og regnes av mange som grunnleggeren av moderne konservatisme.
I The Conservative Mind tar historikeren Russel Kirk for seg Burkes sterke motvilje mot den franske revolusjon og hans iherdige kamp mot den. Det siste han ønsket var at noe lignende skulle skje i England.
Burke brukte mye av livet til å redegjøre for hvorfor det er så viktig å holde fast ved Europas politiske, moralske og filosofiske tradisjoner. Han mente nettopp dette gjorde Europa til en stor sivilisasjon: Individualismen med dens opprinnelige vekt på selvstendighet, muligheter for alle og samfunnsansvar, vekten på likeverd, lov og orden, så vel som den protestantiske arbeidsetikken – samvittighetskulturen, at vi gjør det vi burde gjøre.
I pamfletten Reflections on the Revolution in France advarer Burke mot følgene av et dramatisk skifte i samfunnets verdier og strukturer, han advarer også mot sider ved demokratiet, som han så på med kritisk blikk.
Hvis demokrati betyr at mobben og dets ledere skal herske, får nasjonen utfordringer, argumenterer han. Skal systemet fungere må lederne ha både god utdannelse og erfaring, og de må være seg bevisst at de skal tjene folket. Uten denne samfunnsbevisstheten, vil ledere, uansett politisk tilhørighet, lett kunne bli tyranniske.
For Burke var et system uten arvelig adelskap, en velutdannet og dyktig elite, en anerkjent kirke og ubrutte tradisjoner et farlig spill med selve strukturen i vestlige samfunn.
Han tok for seg problemet med elitens naturlige tendens til urettferdighet og maktmisbruk, men fant andre svar enn Karl Marx. Han hevdet hårdnakket at den radikale, franske filosofen Jean-Jacques Rousseau tok feil når han argumenterte for at samfunnskontrakten bør være mellom en suveren stat og befolkningen. Burke mente at båndene mellom generasjonene – inkludert respekten for de døde og de ennå ufødte – er det sanne opphav til stabilitet, lojalitet og vekst i en nasjon.
Ifølge Burke var ikke blodige revolusjoner og borgerkrig lik det han så i Frankrike den rette veien å gå for å oppnå fremgang og stabilitet.
Innenfor rammene av lov og orden ville han heller reformere samfunnet skritt for skritt, og stoppe maktmisbruket uten å kaste landet ut i borgerkrig. Like til sin død var han overbevist om at ikke forandring ikke alltid er til det bedre. En ny elite ikke nødvendigvis er bedre enn den forrige.
Ifølge Ian Harris, i The Cambridge Companion to Edmund Burke, var Burke overbevist om at kristen filosofi er en av de viktigste grunnpilarene i et samfunn. Han kritiserte deismen og ateismen, og holdt fast ved at kristendommen er avgjørende for sosial fremgang på både det personlige og det politiske plan, og for å bevare konstitusjonelle retter og borgerrettigheter.
Å begrense statsmaktens myndighet var avgjørende, samt at samfunnet har uavhengige institusjoner. Skillet mellom stat og kirke var også en sentral tanke hos Burke for hvordan man skulle sikre et fritt, demokratisk samfunn. Burke var sterk tilhenger av frihet for folket, og så behovet for å beskytte det mot den politiske elitens maktmisbruk. Han mente også at det er kun ved å forstå historien fullt ut man kan unngå å gjenta fortidens feiltrinn.
Burke ønsket et samfunn bygget på tillit, sier David Bromwich, professor ved Yale University, peker i The Intellectual Life of Edmund Burke.
Samtidig følte han at demokrati i sin moderne form lett kunne bety slutten på lojalitet mellom generasjonene og oppløsning av de sosiale båndene mellom familiestruktur og kulturelle røtter.
Burke fryktet at demokrati ville føre maktmisbruket til nye høyder, og at det moderne samfunnet kunne ende opp med kriminalitet i en enda verre skala, nettopp under et demokratisk styre. Som vi har sett er den samme kritikken senere blitt fremmet av intellektuelle som Noam Chomsky.
Burkes analyse av den franske revolusjon forutså det som siden skjedde under den russiske revolusjonen i 1917, under Sovjetunionens ledere – både Lenin og Stalin, for ikke å glemme da Adolf Hitler kom til makten i et vestlig demokrati sterkt kontrollert av propaganda formidlet nettopp gjennom veletablerte medier.
Folkets røst stilnet, få våget å si sin mening, fryktkulturen ble gjennomgripende for hele samfunnet da nasjonalsosialistenes strenge konsensusideologi lå som en truende hånd over hele Tyskland. De intellektuelle sa omtrent ikke et eneste ord i protest, men stilltiende og lydig godtok sensuren.
Burkes nesten profetiske analyse av demokratiets fremtid gjør ham til en annerledes og forfriskende stemme i dag. Han var så avgjort imot hensynsløs kolonialisme, og tok til orde for respekt for nasjonal suverenitet.
The level of censorship in social media and search engines is all-time high. Do like thousands of others, subscribe to The Herland Report newsletter here!
Led by Scandinavian bestselling author, Hanne Nabintu Herland, The Herland Report news and opinion website provides independent analysis from leading Western intellectuals and ground breaking YouTube interviews, cutting through the mainstream media rhetoric. It is a great place to watch interviews and read the articles of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum. The Herland Report believes in freedom of speech and its editorial policy resides above the traditional Left vs Right paradigm which we believe has lost its relevance and ability to describe the current driving forces in Western politics.
