Les Michael Nobel, etterkommer av Alfred Nobels flengende kritikk mot den norske Nobelkomiteen. I år gikk prisen til en tenåring som alle vet er støttet av USAs sterke maktapparat, der piken lenge har vært hyllet som en verdenshelt og et “symbol på kvinnefrihet mot undertrykkelse”.
Norge følger i altfor stor grad USAs press ved å tildele Nobels Fredspris til med dokumentarer og programmer om jenta, og så, plutselig får altså den unge jenta som er støttet av USAs maktapparat fredsprisen.
Selv var jeg invitert til å delta på Nobel festlighetene, men orket ikke å gå. Det burde komme dramatiske endringer som foretar et høyst nødvendig brudd med politiseringen av Nobels Fredspris.
Lundestads nylige kritikk er så absolutt på sin plass.
Sakset fra Michael Nobels Aftenposten kronikk:
Hele grunnlaget for Nobels fredspris ligger i Alfred Nobels testamente fra 1895. Ifølge Nobels intensjoner i testamentet, skulle prisen gå til “fredsforkjempere”, nærmere forklart personer som arbeider for å hindre krig gjennom en “nasjonenes forbrødring”, det vil si et globalt samarbeid om nedrustning basert på global rett og globale institusjoner. Hverken mer eller mindre.
Nobelkomiteens oppgave er å dele ut prisen til mottagere som i størst grad oppfyller disse klare intensjonene. Reglene for å oppfylle ethvert lovlig testamente – også Alfred Nobels – er her glassklare.
Likevel har Nobelkomiteen de siste tiårene bevisst sett bort fra sitt oppdrag og valgt prisvinnere ut fra sine egne preferanser. Menneskerettighetsforkjempere, miljøvernere og en lang rekke andre har fått prisen til tross for at deres innsats på ingen måte ligger innenfor Nobels spesifikke fredsvisjon som fremgår av testamentet. Jeg ønsker ikke å undervurdere deres innsats – de fleste av disse prisvinnerne har gjort svært mye godt for menneskeheten. Men Nobels fredspris skulle de aldri ha fått.
At komiteen ser bort fra testamentet og utvikler sitt eget “utvidede fredsbegrep”, er høyst problematisk og trolig også ulovlig. Så lenge det fortsatt pågår fredsarbeid og nedrustning i verden, har ikke komiteen rett til å se på seg selv som suveren og se bort fra testators vilje slik den har gjort. Direktør ved Nobelinstituttet, Geir Lundestad, viste således ringeakt for Nobels fredsvisjon da han i et innlegg i Aftenposten 17. oktober 2007 skrev at “Miljø og klima vil, som når det gjelder menneskerettigheter, snart vise seg å bli en selvfølgelig del av analysen”.
Det kan se ut som om norske myndigheter har en tveegget holdning til Nobels fredspris: Oftest har det politiske Norge nesten som fast rutine stått i første rekke for å gratulere fredsprisvinnerne. Samtidig er de samme politikerne opptatt av å påpeke at komiteen er uavhengig og ikke er en del av norsk utenrikspolitikk. Dessuten kjemper politikerne om plasser i komiteen. Kanskje er det ikke så rart at utenriksminister Jonas Gahr Støre har problemer med å forklare at Nobelprisen ikke representerer offisiell norsk politikk?
Also check out these topics at CNN or FOX News. Other sources may be New York Times, USA Today, the Washington Post or from the British angle, BBC, The Guardian, The Telegraph or Financial Times.
