Herland Report: Kunnskap om geopolitikk er viktigere enn noen gang. For eksempel, på grunn av at Midtøsten har betydelige naturressurser og olje, har den geopolitiske kampen de siste tiårene handlet om kampen om ressursene i Midtøsten.
I våre aviser får vi høre at Midtøsten konfliktene handler om “terrorister som må bekjempes”. Og dette er intet nytt. Fra tidenes morgen har storriker kjempet om makt og bedrevet informasjonskontroll overfor befolkningen.
Nettopp derfor, les Dr. Bjørn Ditlef Nistads siste bok, Geopolitikk, og få en innføring i geopolitiske tenkere og teorier fra antikken til i dag.
Den diskuterer hvordan geografiske forhold i kombinasjon med militærmakt, økonomisk styrke, befolkningsstørrelse og andre faktorer bestemmer statenes makt.
Den tar for seg hvordan folkeretten og internasjonal opinion, atomvåpen, globalisering, massemedier, ikke-statlige organisasjoner og terrorisme virker inn på internasjonal politikk. Og den presenterer de viktigste aktørene og regionene i storpolitikken i dag.
Sitert fra intervjuet: “Jeg tror hovedgrunnen til at folk i Norge vet lite om forholdene i verden er at vi ikke lenger har kritiske og analyserende massemedier. Våre massemedier nøyer seg med å presentere et særdeles forenklet verdensbilde som journalistene har sakset fra engelske og amerikanske liberal-globalistiske aviser som The Guardian, Washington Post og New York Times. Alternative synspunkter slipper rett og slett ikke til.”
Hanne Herland: – Dr. Bjørn Nistad, du er en regulær gjest her på Herland Report, vi har en rekke TV programmer med deg og dine artikler er ofte å finne på trykk hos oss. Det som er spennende med deg er at du ser verden fra en litt annen vinkel enn våre, kan vi si, ekstremt ensrettede majoritetsmedier, særlig hva gjelder utenrikspolitikk. Vi setter pris på nettopp dette med flere synsvinkler på en sak. Norge fremstår for meg som et særdeles kontrollert og lukket land, omtrent som gamle Sovjet. Hvorfor har det blitt slik?
Dr. Bjørn Ditlef Nistad: – Jeg tror hovedgrunnen til at folk i Norge vet lite om forholdene i verden er at vi ikke lenger har kritiske og analyserende massemedier.
Våre massemedier nøyer seg med å presentere et særdeles forenklet verdensbilde som journalistene har sakset fra engelske og amerikanske liberal-globalistiske aviser som The Guardian, Washington Post og New York Times. Alternative synspunkter slipper rett og slett ikke til.
RELATERTE ARTIKLER:
- Medieløgnene om Libya krigen: Gaddafi, Sarkozy og eksil-libyeres rolle.
- US Senator Richard Black: Herland Report global reach, speaks truth, genuine substance.
- Arbeiderpartiet har krigsforbryter til leder? Jonas Gahr Støre.
- Norge som ledende våpenhandler krigsnasjon.
- #RT: Dagbladet, VG redaktør latterliggjør Midtøsten kriger.
Jeg husker hvordan jeg før det amerikanske presidentvalget sendte en kronikk som argumenterte for at vi trolig ville få en fredeligere verden med Donald Trump som president, til 5–7 ledende aviser som alle avslo å trykke den.
Det hadde vært ok dersom disse avisene hadde publisert andre kronikker og kommentarer som forsvarte Trump, men det var ikke tilfelle. De hevdet alle i hundrevis av analyser og kommentarer at Trump var farlig og dum, og at den gode og kloke Hillary Clinton ville vinne med stor margin.
Hanne Herland: – I Geopolitikk forsøker du å vise nordmenn verdenen utenfor lille Norge, og de store linjene for maktstrukturene I vår tid. Kan du gi en kort beskrivelse av hovedspillerne i vår tids geopolitikk?
Dr. Bjørn Ditlef Nistad: – Geopolitikk er læren om hvordan geografien, i samspill med militærmakt, økonomi, befolkning og andre mer eller mindre objektive faktorer, bestemmer statenes utenrikspolitikk. Et viktig postulat er at statene vil søke å øke sin makt og sikkerhet ved å kontrollere sine omgivelser, og at makttomrom vil bli fylt. Det er det motsatte av en moralistisk tilnærming til internasjonal politikk.
Skulle jeg anbefale én bok om geopolitikk – i tillegg til min egen – måtte det bli den amerikanske statsviteren og tidligere sikkerhetsrådgiveren Zbigniew Brzezinskis bok ”The Grand Chessboard. American Primacy and its Geostrategic Imperatives” (1997) der forfatteren uten omsvøp redegjør for hvordan verden fortoner seg fra et amerikansk perspektiv, og hvordan USA bør opptre for å øke sin makt. Jeg tror internasjonal politikk blir mer forståelig for folk som har lest denne boken.
De viktigste aktørene i vår tids geopolitikk er selvsagt de mektigste av statene i verden, altså land som USA, Kina, Russland, India, Japan, Israel, Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Dessuten er regionale stormakter som Iran, Sør-Afrika og Brasil også viktige aktører.
En god utenrikspolitikk er en realistisk utenrikspolitikk. En dårlig utenrikspolitikk er å overspenne buen så den brister, for å si det billedlig. Et eksempel på en slik urealistisk, for grådig utenrikspolitikk er etter min mening den vestlige støtten til statskuppet i Ukraina i 2014.
Vesten gikk inn i det man burde ha forstått var Russlands interessesfære, altså et område som var viktig for Russland og der det var Russland som hadde den virkelige makten, og resultatet ble en kraftig russisk reaksjon.
Hanne Herland: –Vil du være enig i at når maktbegjæret blir større enn det realistiske og rettferdige, begynner slutten på et imperium? Jeg tenker Roma, det britiske imperiet, kanskje dagens USA etc. Enig eller uenig?
Dr. Bjørn Ditlef Nistad: – Jeg er enig, men med forbehold. Maktbegjær er i seg selv ikke det avgjørende.
Problemene oppstår når maktbegjæret ikke er i samsvar med ressursene. Da oppstår det den britiske historikeren Paul Kennedy i sin klassiker ”The Rise and Fall of the Great Powers” – en bok alle burde lese – kaller ”imperial overstretch”.
Imperier går til grunne når imperiemaktens økonomi ikke strekker til for å dekke kostnadene knyttet til opprettholdelse av imperiet.
Konflikten mellom Donald Trump, som tilsynelatende er en realpolitiker som har forstått at USA ikke lenger har råd til å være global politimann, og det man kan kalle den liberal-globalistiske eliten i USA, som prediker amerikansk overlegenhet og rett til å blande seg inn i andre lands indre forhold, er i denne sammenheng interessant.
FN har mange problemer, blant annet at Sikkerhetsrådet med de fem faste medlemmene mer avspeiler verden slik den var i 1945 enn dagens verden. Ved suverent å tilsidesette FN og folkeretten bidrog USA etter avslutningen av den kalde krigen utvilsomt til å svekke respekten for internasjonal rett.
Men Russland, Kina eller andre mektige stater hadde garantert opptrådt på nøyaktig samme måte dersom de hadde hatt mulighet til det. FN og folkeretten vil uansett bare være et supplement til realpolitikk basert på statenes egeninteresse og makt, og ikke en opphevelse av realpolitikken.
Hanne Herland: –Vi snakker mye om økonomisk globalisering på Herland Report. I dag er det sammenfallende krefter som styrer politikk, økonomi og media I Vesten. De samme individene – 0.01 %en – eier alt sammen. Kan du forklare hva du ser når det kommer til økonomisk globalisering?
Dr. Bjørn Ditlef Nistad: – Økonomisk globalisering er et faktum som skyldes en kombinasjon av teknologi, militærmakt, ideologi og andre faktorer. Men samtidig ser vi et gryende folkeopprør mot globalisering mange steder på kloden.
Jeg tror vi vil komme til å oppleve en ”tilbakerulling” av i hverfall deler av de siste tiårs globalisering. Vanlige mennesker føler seg utilpass i en globalisert verden. Folk krever kontroll over sine grenser, sine penger og sin kultur.
Jeg tror Brexit vil kunne komme til å gå inn i historiebøkene som en epokegjørende hendelse på linje med Berlinmurens fall.
Hanne Herland: -Hva med Kina?
Dr. Bjørn Ditlef Nistad: – Kineserne har etter min mening ført en forbilledlig utenrikspolitikk.
Fra ca 1980, da kulturrevolusjonen og oppløsningen den førte med seg var et tilbakelagt stadium, har Kina brukt sine ressurser på økonomisk modernisering, samtidig som landet har unngått utenrikspolitiske eventyr og konflikter med andre land. Resultatet er at Kina i dag økonomisk sett trolig er mektigere enn USA.
Og det avspeiler seg naturlig nok også i en økning av Kinas militære makt, som har økt betydelig i de siste 10–15 årene. I likhet med andre mektige stater vil Kina selvsagt kreve kontroll over sine nærområder, og hverken USA eller noen andre vil kunne forhindre det. Men jeg tror ikke Kina ønsker å erstatte USA som en global hegemon.
Til det er kinesisk kultur for lukket og selvsentrert. Dessuten mangler Kina venner og allierte til å virkeliggjøre eventuelle globale maktaspirasjoner.
Hanne Herland: – Russland? Landets økonomi er jo på størrelse med Italia. Mastodonten I øst er ikke på langt nær så stor og viktig som RussiaGate ville ha det til. En analyse av Russlands viktighet, landets geopolitiske strategi og Putin som leder.
Dr. Bjørn Ditlef Nistad: – Russlands viktigste geopolitiske ressurs er landet posisjon som ”bro” mellom Europa og Asia. Det har Putin og den russiske ledelsen selvsagt forstått, noe Den eurasiske union og andre initiativer for å knytte sammen Russland og de asiatiske tidligere sovjetrepublikkene vitner om.
Sannsynligvis var en viktig forklaring på den vestlige støtten til statskuppet i Ukraina i 2014 at amerikanerne ikke ønsket at ”broen” skulle strekke seg fra Kina og inn i Sentral-Europa.
Hanne Herland: – Din analyse både av årsakene til problemene I EU, og eventuelt, hvordan ser du scenarioet post-Brexit?
Dr. Bjørn Ditlef Nistad: – Brexit skyldtes, slik jeg allerede har sagt, at folk flest føler seg lite komfortable med følgene av globalisering og nedbygging av grensene.
Problemet med EU er at nedbyggingen av de europeiske nasjonalstatene allerede har gått altfor langt, og at EUs eneste svar på de problemene unionen står overfor tilsynelatende er mer integrasjon, altså mer nedbygging av grensene. Et annet problem er at folk i nesten hele EU føler at det er de som må betale regningen.
Tyskerne opplever at de må betale for late grekere. Og grekerne føler at de må betale regningen for en økonomisk modell som tjener den tyske eksportindustrien, samtidig som de selv ruineres. Og så videre. EU-toppene gjør hva de kan for å straffe britene for Brexit for derved å skremme andre land fra å bryte ut av unionen.
Men jeg tror det eneste de vil oppnå, er å gjøre oppløsningen av EU unødvendig smertefull. Jeg tror flere land vil komme til å melde seg ut av EU, både fordi folk vil kreve en gjenopprettelse av nasjonalstaten og fordi landene har en form for økonomi som gjør at taper på den form for globalisering som EU står for. EU vil måtte gå i oppløsning og bryte sammen.
En måte å forholde seg til den komplekse virkeligheten på, som jeg tror gir mening, er å betrakte den som en kamp mellom globalister og anti-globalister. Altså som et oppgjør mellom dem som vil svekke nasjonalstatene og rive ned grensene, og dem som tror på nasjonalstaten.
Årets gledeligste begivenhet, slik jeg ser det, var utfallet av det britiske parlamentsvalget som betyr at Storbritannia snart vil ha forlatt Den europeiske union. Dette er en epokegjørende hendelse som kan sammenliknes med Berlinmurens fall.
RELATERTE ARTIKLER:
- Internasjonalt gjennombrudd: Samtaler med senatorer, advokater, CIA, journalister – Hanne Nabintu Herland
- Ledende medier var hovedleverandør av Fake News i 2011. Man bidrar til krig, rasisme, hat mellom grupper.
- Klassekampen: Herland Report har utviklet egen mediekanal
- Politisk styring av offentlig debatt foregått i årtier, Hanne Herland
Trolig vil britene, som har en leder av den rette støpningen og et parlamentsflertall som har forpliktet seg til å respektere utfallet av Brexit-avstemningen, komme styrket ut av bruddet med EU. Og det vil oppmuntre andre land til å følge Storbritannias eksempel. Kanskje er det begynnelsen på oppløsningen av Den europeiske union vi er vitne til?
For Norge var det britiske parlamentsvalget et skjebnevalg. Målet for den politiske eliten og de regimetro massemediene er å knytte oss tettest mulig opp mot EU.
Og mange tror på deres påstander om at et farlig Russland, en forrykt Trump og et USA vi ikke lenger kan stole på, og en truende miljøkatastrofe som krever internasjonalt samarbeid, gjør det nødvendig å slutte oss til det europeiske integrasjonsprosjektet.
Men utfallet av det britiske parlamentsvalget kullkastet elitens planer.
Å overbevise det norske folk om å melde seg inn i en union britene har valgt å forlate, er i praksis umulig.
Ikke rart at den politiske eliten og tilnærmet alle massemedier, anført av den statlige propagandasenderen NRK, hater Brexit.
Valget av Donald Trump til amerikansk president, Brexit, EU-skepsis, motstand mot masseinnvandring og multikulturalisme, fremgangen til såkalte høyrepopulister i hele Europa, fremveksten av alternative medier og det britiske parlamentsvalget – ikke rart at globalistene opplever at deres hegemoni er truet.
Og samtidig er vi vitne til globalistenes forbitrede motstand: Den absurde riksrettssaken mot Trump, demoniseringen av Russland, angrepene på patriotiske politikere i Polen og Ungarn som ikke vil la seg diktere av EU, voldsbruken mot de gule vestene i Frankrike, miljøhysteriet, forfølgelsene av kritikere av masseinnvandring og multikulturalisme, drakoniske medielover som har til hensikt å blokkere alternative medier, sensur av Youtube og Facebook, etableringen av sensurorganer som Faktisk.no og tvangsfinansiering av statlige såkalte allmennkringkastere som NRK.
Det er sannelig en konfliktfylt tid vi lever i!
The level of censorship in social media and search engines is all-time high. Do like thousands of others, subscribe to The Herland Report newsletter here!
Led by Scandinavian bestselling author, Hanne Nabintu Herland, The Herland Report news and opinion website provides independent analysis from leading Western intellectuals and ground breaking YouTube interviews, cutting through the mainstream media rhetoric. It is a great place to watch interviews and read the articles of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum. The Herland Report believes in freedom of speech and its editorial policy resides above the traditional Left vs Right paradigm which we believe has lost its relevance and ability to describe the current driving forces in Western politics.
