Herland Report: Religionshistoriker Hanne Nabintu Herland er ute med ny bok, Tyranni. Hvordan venstresiden ble den nye, intolerante herskerklassen, der hun beskriver møte med venstresiden da hun først kom til Norge som innflytter fra Afrika:
“Da jeg begynte å studere ved Universitetet i Oslo, oppdaget jeg raskt at historiske, vestlige verdier ble til de grader foraktet av de knallharde nymarxistene og sosialistene som styrte der.[1]
Begge disse betegnelsene ble brukt om hverandre på denne tiden. Det var et utrolig raseri som møtte meg fra endel av disse radikalerne, jeg forsto at disse unge menn var fullstendig hjernevasket. De deltok aktivt i prosjektet for å ødelegge sin egen kultur, mente jeg, uten å forstå det selv,” skriver hun i boken.
Kjøp den her som julegave til familie og alle tenkende mennesker i Norge! Den er også tilgjengelig hos ARK bokhandel, ADLIBRIS, Haugen Bok eller andre.
De som uttrykte at det tradisjonelle Europa hadde fantastiske verdier som vi burde fastholde – denne kulturen som hadde gjort Vesten til vår tids sterkeste og mest vellykkede sivilisasjon – disse ble fortalt at de var rasister.
Og jeg, som kom fra Afrika der millioner på millioner drømmer om nettopp å flytte til Europa, fikk sjokk.
Hvem hadde indoktrinert de unge i Europa om at deres egen kultur var for intet å regne og burde utsaneres?
Mitt møte med janteloven og den kulturelle sosialismens sterke meningstvang har jeg skrevet utførlig om i den politiske selvbiografien og bestselgeren Respekt (2012).[2] Denne boken ble bredt omtalt i Aftenposten og nasjonalt.”
Kjøp den her som julegave til familie og alle tenkende mennesker i Norge! Den er også tilgjengelig hos ARK bokhandel, ADLIBRIS, Haugen Bok eller andre.
NY BOK TYRANNI Hanne Nabintu Herland: Sjokkmøte med intolerante nymarxister: Herland skriver videre: “Den nymarxistiske intoleransen har vi sett mye av i Norge siden 1968erne tok makten. I mediene viser det seg gjennom den kollektive uthenging, demonisering og latterliggjøring av sågar enhver som mener at kulturkonservatisme eller andre former for konservatisme har noe for seg.
Den nærmest stalinistiske holdningen reflekterer det anti-demokratiske og autoritære element i nymarxismen.” Les utdrag fra boken nedenfor og kjøp den her til alle tenkende mennesker i Norge.
Mitt møte med intolerant 1960-talls nymarxisme
Da jeg først kom til Norge oppfattet jeg raskt at jeg var kommet til et temmelig autoritært sted, der mye ikke «var lov» å mene. I de fleste andre land dyrkes nasjonalfølelsen på en positiv måte som skaper samhold, man er stolt av sin egen historie og lærer videre til neste generasjon det man mener er fantastisk med eget land, samtidig som man opprettholder internasjonal handel og samhandling med andre nasjoner.
Men i Europa fant jeg ut at nymarxistene hadde lagt sin egen kultur for hat og aktivt promoterte demoniseringen av Europa og dets sivilisasjonsskapende verdier overfor den nye generasjonen.
Indoktrineringen skjedde i hovedsak ved universitetene og gjennom medienes marxistpropaganda.
Hvor mye betyr det for medias ledende redaktører hva folket mener? Hvor ofte reflekterer mediene befolkningens behov og hva de mener er viktig?
Er ikke mediene nettopp et redskap for storkapitalen som de facto også eier dem?
Hvordan skal det gå med Europa dersom vi ikke forstår at stolthet over egen kultur ikke er ensbetydende med mangel på respekt for andre, tenkte jeg.
Hva er moderne konservatisme?
La meg definere konservatisme, som defineres som en filosofi eller et verdenssyn som mener at det best mulige samfunn utvikles når man beholder de historiske, tradisjonelle verdier som fungerer godt kombinert med troen på individualisme.
Det vil si retten til å velge det livet man ønsker med individuelle valg, dog under ansvarlighet overfor fellesskapet og samfunnet. Man er ikke fri til å handle slik at det skader andre, men innenfor denne rammen har mennesket under individualismen en betydelig frihet til selv å velge hvordan man ønsker å leve.
RELATERTE ARTIKLER:
- NY BOK TYRANNI med personlige historier fra Kongo til Norge – et raseorientert samfunn
- Ny bok av Hanne Nabintu Herland TYRANNI, oppgjøret med «totalitær intoleranse». Norge Idag.
- NY BOK fra Hanne Nabintu Herland: “TYRANNI. Hvordan Venstresiden ble den intolerante herskerklassen”
- Sharam Alghasi REN LØGN om Herland Report i Dagbladet.
Sentralt står troen på at borgerne bør ta personlig ansvar for sine handlinger og ansvarliggjøres i samfunnsfellesskapet. Målet er å ha et stabilt, liberalt samfunn der kun de elementene reformeres som ikke fungerer godt.
Den klassiske liberalismen går hånd i hånd med konservatisme i dens respekt for individets rettigheter til frihet til å velge, demokrati, fri konkurranse og lav statlig kontroll. [3]
Liberalismens vekt på individets rett til selv å velge i eget liv, dog under ansvar for samfunnsfellesskapet og uten å skade andre, er også et trekk ved den moderne konservatismen. Dette liberale element står i sterk kontrast til sosialismens sosiale bånd og ønske om statlig overstyring, som utgjør en motpol til konservatismens liberale holdning med vekt på individets frihet.
Merriam-Webster ordbok definerer konservatisme som en politisk filosofi som betegner tradisjoner og sosial stabilitet som ideal, med vekt på stabile, velfungerende institusjoner og foretrekker gradvise endringer heller enn blodige revolusjoner.
Konservatismen motarbeider den sosialistiske og totalitære[4] tanken om sosial kontroll og statlig kontroll over individet, og legger heller samfunnsansvaret på individet med vekt på minst mulig statlig kontroll over individets finanser, eiendom og livsførsel.
Den støtter den frie markedskapitalismen som har vært Vestens økonomiske modell i flere hundre år, med dens vekt på at individet skal eie sin egen arbeidskraft og selv bestemme over eget liv.
Konservatismen fremmer troen på privat eierskap, privat eiendomsrett, arbeiderens rett til å eie frukten av sitt eget arbeid og i frihet velge hvordan han vil bruke egne midler. Sentralt står tanken om maktspredning og desentralisering av statsmakt slik at beslutningsgrunnlaget ligger nærmest mulig individene og lokalsamfunnet.
NY BOK TYRANNI Hanne Nabintu Herland: Sjokkmøte med intolerante nymarxister: Konservatismen forfekter en klar anti-rasistisk holdning og hevder at det klassisk vestlige prinsippet om likeverd og likebehandling uansett rase, etnisk tilhørighet, kjønn, klasse eller religion er et svært viktig ideal å opprettholde.
Konservatismen ønsker å videreføre religionsfrihet med vekt på individers rett til å praktisere sin tro som de ønsker, tilrettelegge for respekt for pluralitet og mangfold.
Den moderne vestlige konservatisme verdsetter den tradisjonelle kristne etikkens vekt på nestekjærlighet som ideal og støtter nasjonal suverenitet som prinsipp. Det advares mot blodig revolusjon (som idealiseres i marxismen og kommunismen[5]) og fremmer samfunnsstabilitet og borgernes rettigheter.
Fotnoter, kommentarer
[1] Nymarxisme er betegnelsen på etterkrigstidens marxisme, da den ble redefinert av den tyske Frankfurterskolens disipler, som betegnet seg som nymarxister. Disse ble meget viktige utover på 1950-tallet og siden, de intellektuelle lederne for studentrevolusjonen på 1960-tallet, der deres tanker fikk gjennomgripende gjennomslag. Bakerst i boken, under Definisjoner, finner du hele definisjonen.
[2] Ifølge Merriam-Websters ordbok er sosialisme et samfunnssystem der privat eiendom og distribusjon av inntekter er underlagt sosial og statlig kontroll. Den sosialistiske statseliten kontrollerer staten, produksjonsmidlene, dens inntekter, privat eiendomsrett tillates. Sosialisme kan også defineres som økonomiske og politiske teorier som forfekter at det kollektive fellesskap eller staten bør kontrollere verdiene i et samfunn, ikke individer. Bakerst i boken, under Definisjoner, finner du hele definisjonen.
[3] Liberalisme defineres av Merriam-Webster som en økonomisk teori eller politisk bevegelse, påvirket av protestantismens vekt på individets frihet og kristen etikk, som vektlegger individuell frihet fra statlig kontroll, ofte basert på fri markedskapitalisme, privat eiendomsrett og troen på det selvregulerende marked. Encyclopedia Britannica betegner blant annet liberalismen som individets frigjøring fra gruppepress og autoriteters overformynderi. Bakerst i boken, under Definisjoner, finner du hele definisjonen.
[4] Totalitære regimer innebærer en maktsentralisert, autoritær styreform der lederen eller ledergruppen har diktatorisk makt og krever full underkastelse fra befolkningen. Merriam-Webster definerer totalitær som relatert til politisk sentralisert kontroll fra en autokratisk leder eller hierarki. I et slikt system er individet underordnet staten, der staten kontrollerer alle aspekter av en persons liv og produksjonsevne, basert på politisk undertrykkelse og kontroll, terror, overvåkning av borgerne, frihetsberøvelse, reiseforbud og sensur. Bakerst i boken, under Definisjoner, finner du hele definisjonen.
[5] Kommunismen er en avart av Karl Marx’ ateistiske marxist system, kjennetegnet av at lederne kommer til makten ved revolusjon, produksjonen og distribusjonen av varer styres av staten, samt at folkets rolle er å arbeide for dette fellesskapet. Statens eller folkets ledere – de styrende kommunistiske eliter, er ikke folkevalgt. Bakerst i boken, under Definisjoner, finner du hele definisjonen.
[6][6] Bakerst i boken, under Definisjoner, finner du hele definisjonen. Kapitalisme er definert som det økonomisk systemet som har vært rådende i Vesten siden opplysningstiden, basert på oppgjøret med føydalsamfunnets før-moderne strukturer som muliggjorde klassereisen basert på privat eierskap av verdier, privat eiendomsrett, individets rettigheter, konkurranse mellom parter som stimulerer til vekst samt individets rett til eierskap av egen arbeidskraft (lønnet arbeid).
Merriam-Webster definerer kapitalisme som et økonomisk system der produksjonsmidlene er privateid i et fritt marked. Et annet ord på kapitalisme er fri markedsøkonomi, et system som har dominert Vesten siden oppløsningen av middelalderens aristokratiske føydalsystem. Kapitalisme kan også defineres som et sosialt system som frigjorde individet fra klassesamfunnets tvang og muliggjorde klassereisen for millioner av mennesker.
[7] Vesten eller den vestlige verden brukes ofte som samlebetegnelse på kulturer som har en rekke fellestrekk med røtter i den jødisk-kristne, romerske og greske arv. Begrepet brukes for å avgrense og omtale denne bestemte kultursfæren og skille den fra andre kulturer som ikke i samme grad har vært påvirket av de samme livsfilosofiene eller økonomiske, sosiale eller politiske systemene. Bakerst i boken, under Definisjoner, finner du hele definisjonen.
Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.