Herland Report: Protestfestivalens kamp mot likegyldighet og apati: Enkelte mennesker skiller seg ut, bryter ut av gruppen og gjør noe aktivt for at samfunnet skal bli et bedre sted å være. Protestfestivalen i Kristiansands grunnlegger og leder, Svein Inge Olsen, er en av dem.
Festivalen har pågått i over 20 år og er et årlig event som finner sted i september og trekker omtrent alt som er av såkalte “kjendiser” til Kristiansand. Erik Bye var festivalens store beskytter og årlig deles “Erik Bye prisen” ut. Se Herland Report TV med en frittalende Olsen her.
Svein Inge Olsen sier at Protestfestivalens motto er å bekjempe apati og likegyldighet i samfunnet.
Les intervjuet med ham nedenfor, der han snakker om frykten som mange nå har, at meningsmangfoldet i landet vårt innskrenkes og at janteloven ser ut til å bli sterkere.
Vi er redde for å si vår mening, redde for å havne utenfor “det gode fellesskap”, engstelige for å bli skjøvet ut i kulden. Hvordan kan “et fritt samfunn” være så preget av menneskefrykt?
Protestfestivalens kamp: Herland Report TV: – Svein Inge, du er grunnlegger og leder for Protestfestivalen i Kristiansand. Det er den årlige mest vellykkede festivalen som finnes i Norge, vil enkelte si. Her har du klart å få til alt som står og går av mennesker med spennende stemmer til å komme og delta. Oslo “kjendiser” og internasjonale stjerner valfarter til lille Kristiansand. Du bruker byrommene og det er debatter, taler og diskusjoner. Det er en festival som legger vekt på at vi trenger å ta oppgjøret med apati og likegyldighet.
Svein Inge Olsen, grunnlegger av Protestfestivalen i Kristiansasnd som holdes årlig i september: – Stemmer det. Neste år er det jo 20 års jubileum. Vi var tre som startet festivalen, men kun to som endte opp med å drive den. Rundt årtusenskiftet så vi en endring i samfunnet, som vi oppfattet som en slags utvikling i retning en “intolerant toleranse”.
Alt måtte passe inn i flertallsoppfatningen. Det var så mye stygt som ble sagt til gode og snille folk. Da fant vi ut at vi måtte lage noe for å skape en motbølge av denne negative retorikken og bevegelsen. Det er en slags protest som ligger i meg. Jeg blir irritert når jeg ser urettferdighet eller noe som er galt i samfunnet. Da må jeg gjøre noe med det.
RELATERTE ARTIKLER:
- Herland Report TV intervju med Svein Inge Olsen: Vi trenger oppgjør med Likegyldighet.
- Protestfestivalens kamp mot likegyldighet og apati.
- “Det nye Babylon”: Herland siterer alt som norsk akademia ikke vil ta opp.
- Umulig å overdrive kristen filosofis betydning for utviklingen av Europa.
- Kjendiser stiller opp for Protestfestivalen.
Herland Report: – Vi har mennesker fra alle poltiiske fraksjoner og ideologier som er samlet på ett brett hvor de diskuterer viktige temaer. Jeg må si det er fantastisk fasinerende med enkeltmennesker og varlsere som faktisk våger å gå ut av boksen og sier fra i sin egen samtid. Du er virkelig en av Norges fremste på det feltet. Fortell litt mer om denne fasen rundt 2000 tallet og likegyldigheten. Hva legger du egentlig i det?
Protestfestivalens kamp: Svein Inge Olsen: – Vi er jo på Sørlandet. Bibelbeltet. Jeg husker spesielt ett eksempel angående biskopen her nede som var en godhjertet mann for så plutselig å bli mobbet ganske kraftig. Det var ikke noe han hadde sagt, det var rett og slett en samfunssendring. Plutselig så begynte mange folk å ikke si hva de mente.
Vi fikk et mer kjedelig samfunn. Originalene ble borte fra samfunnet mer eller mindre og det synes jeg er tragisk. Vi fikk et stereotyp samfunn hvor alle ser like ut, mener det samme osv og det er et farlig samfunn. Vi måtte gjøre noe. Det har jo kostet blod, svette og tårer. Man går jo imot makten, kan man si.
Herland Report: – Jeg bor jo i utlandet og merker at å komme tilbake til Norge så er nordmenn så raskt ute med å si; «Ja jeg kjenner Svein Inge men jeg er jo ikke alltid enig med ham i alt». Som om alle er enige om alt. Det er jo en umulighet i seg selv, selvsagt er ikke alle enige om alt, men dette er veldig viktig for nordmenn å stadig poengtere, av en eller annen grunn.
Man er helt manisk opptatt av å ta avstand fra hverandre her. Som om to enkelte individer hadde vært enig i alt mulig uansett? Det er jo nettopp det at vi ikke er enige i alt og ser verden forskjellig som gjør at vi trenger å lære av hverandre. Det virker som om vi er livredde for så mye.
Svein Inge Olsen: – Vi er blitt redde. Vi er blitt redde for å skille oss ut, få kjeft, bli mobbet, trakkasert og ikke ha den oppfatningen som flertallet har. Det er et stort problem i samfunnet. Hvordna utviklingen har blitt er jo vanskelig å forstå, men det har skjedd gradvis. Jeg har jo opplevd på festivaler opp igjennom mye fine ting.
Jeg husker episoder hvor folk som ikke ville sitte i samme rom møttes og gikk etterpå for å prate og hilse på hverandre og fikk en annen oppfatning av hverandre. Da får vi jo brutt litt av den utviklingen som har blitt verre og verre i Norge.
Herland Report: – Enkelte peker jo også der på pressens rolle som legger opp til en slags felles mobbing som varer 2-3 uker i enkeltvis på saker også er man ferdig. Det er jo også en utvikling som kan være ferdig fordi man tar jo for seg enkeltpersoner og unisont snakker bare om den ene siden av saken. Mulig det er også en av åraskene til at folk har vrangforestillinger og feile oppfatninger av hverandre? Hva tenker du om pressens rolle?
Svein Inge Olsen: – Det er jo en flokktenkning her som er farlig og som har utviklet seg så enormt de siste 20 årene. Det at alle skal gå i flokk. Media er jo gjerne de som starter det. De kjører opp en sak også kjører de på enkelte personer så kraftig også kommer resten av samfunnet etter ettersom alle skal «henge seg på».
Utviklingen av sosiale medier har jo gjort det værre fordi da kan alle pøse på så voldsomt. Det er alvorlig rett og slett. Det er et stort behov for alternative medier slik det er nå. Mainstream media har blitt farlig.
Herland Report: – Jeg la spesielt merke til kjøret mot Trond Giske og MeToo-saken. Sånær alle kommentatorene var jo enige og alle skrev det samme. Hva jeg har forstått, har ikke Trond Giske brutt norsk lov, han har ikke voldtatt noen, han har ikke begått lovbrudd mot norske kvinner, det er ikke oppgjort i retten. Hva skal vi med rettsalen lenger nå som avisene fungerer som dommere, og det uten bevisføring?
Parallellt ville jo journalister, – flere som har vært i kontakt med meg, skrive om andre sider ved saken, blant annet om hvem som egentlig prøvde å få fjernet Giske fra den politiske makten. Det er jo helt åpenbart at noen tjente på karakterdrapet. Hvorfor snakkes ikke dette om? Journalister får beskjed om at det er nedskjæringer i avisene, og at dersom de skriver annet enn det som uansett står i Aftenposten, så kan det få følger for dem.
Protestfestivalens kamp: Svein Inge Olsen: – Jeg skrev jo en del om Giske saken. Nå dør nok den kampanjen ut snart og så kommer det en ny. Det er litt slik trenden har vært. Voldsomt pes rundt enkelte ting, så dør det litt ut og så kommer det noe nytt. Det er en konstant heksejakt. Det er farlig. Den kampanjen er bare ett eksempel på akkurat det at folk stiller ikke spørsmål lenger.
En eller annen sak blir det pes om, så går det rundt til alle kanaler med kun fokus på den ene meningen av saken også blir det et voldsomt kjør mot enkeltpersoner. Det er slik utviklingen har blitt. Noe av rollen til Protestfestivalen er jo å nyansere dette. Dersom man tar Giske saken, få så Giske og andre til å slippe til og forklare hva som egentlig skjedde. Hvor galt er dette og hvor langt skal vi gå med å kjøre over folk?
Det er jo et annet faremoment. Når man får en slik flokkekjøring som det der så kan man risikere å få disse falske anklagene som kanskje ikke er helt seg selv. Men som kjører på fordi det har blitt en populær sak akkurat da.
Tore Tønne saken er jo et greit eksempel. Man kan ødelegge folk med å kjøre det i flokk på det viset der. Men det var jo noen som stilte et spørsmål i avisen om dette at moral og synd er blitt borte fra samfunnet og at det dukker opp mange MeToo saker. Det er ikke lenger noe å måle seg mot, hva som er rett og galt. Det er også en interessant diskusjon.
Herland Report: – Her kommer vi inn på ytringsfriheten. Det er ikke slik at denne friheten innebærer min rett til å slenge ut av munnen min alt jeg ønsker å si om andre mennesker. Her har vi diskusjonen om dannelse og høflighet. Ytringsretten kom jo på 1600 tallet i England og innebar retten til de som deltok i offentlige samtaler i det britiske parlamentet og handlet om retten til å ikke bli avbrutt eller overkjørt idet man fremla sitt argument.
I takt med at vi har mistet mye av den dannelsen og høfligheten og respekten for andre mennesker, har det blitt visket ut at ytringsfriheten ikke er ensbetydende med retten til å være så frekk du vil med alle. Det er jo en veldig alvorlig ting dersom man har ledende kommentatorer og redaktører som blir mobbens ledere. Mye av det du ser i sosiale medier hvor man banner, eksploderer og mobber så er det jo ikke lenger snakk om rasjonelle debatter.
Svein Inge Olsen: – Det er jo en balansegang. En del av sakene som har kommet opp i disse medierundene er jo gamle ting som jo går 20 år tilbake i tid. Jeg tror vi må prøve å få en mer nyansert presse. Pressen har så enormt mye makt og spesielt i en kultur hvor folk er livredde for å mene noe som er feil.
Svein Inge Olsen: – Det er jo det som på en måte er den farlige utviklingen. Problemet er jo hvordan vi skal klare å snu det. Det er jo det som er det alvorlige. På grunn av sosiale medier så er det veldig vanskelig å snu det fordi det må begynne med pressen, tror jeg.
Jeg tror også kanskje at noe av årsaken kan være at pressen ikke drar ut til folk lenger. De sitter på kontoret sitt og lager masse saker, intervjuer folk via tlf og e-post, og møter ikke folk slik de gjorde i gamle dager. Da får man ikke den personlige nærheten som gjør at man faktisk får respekt for menneske på samme måte.
Det er så lett å overkjøre folk når man bare sitter på et kontor, tar en kjapp telefon, og skriver et innlegg.
Herland Report: – Kanskje det er noe av den samme utfordringen vi har både innen utenrikspolitikk også. Hvordan vi ser på andre nasjoner f.eks. Noen nasjoner demoniseres jo så kraftig mens bak disse fasadene så er vi alle mennesker som forsøker å få til livet og ha mest mulig fred og ro.
Svein Inge Olsen: – Det motsatte var jo Erik Bye som reiste rundt og traff folk og skapte sin egen journalistikk på den måten. Den var bygget på respekt. Det er slutt på det og det eksisterer nestne ikke lenger. De er borte.
Jeg har jo selv blitt intervjuet av forskjellige medier i forskjellige saker og det er liksom via telefonen på noen minutter, det går veldig raskt og er veldig ufølsomt. Da er det veldig lett å ikke ta mye hensyn til menneskelighet. Det er vel noe av hovedfokuset for oss på Protestfestivalen. Vi ønsker å gjøre opprør mot apati og likegyldighet, hvert år i september. Egentlig er det ikke en festival. Det er litt galt at vi har fått en festival-hatten. Det er noe mye mer enn det.
