– Finanskrisen er en verdikrise som bunner i sviktende moralsk fundament hos finansaktørene. På samme måte mangler den liberale sekulære stat et tilstrekkelig moralsk fundament. Ved å stadig nedvurdere våre egne europeiske kristne røtter, har vi i sekularismens navn for raskt kastet ut den gamle europeiske etikken.
I dag trengs en moralsk opprustning fordi individualismen er blitt så sterk at fellesskapsfølelsen og solidariteten forvitrer, hevder religionshistoriker Hanne Nabintu Herland.
Etikk og moral er emner som lenge har vært ansett som tabuområder i den offentlige samtalen i Norge. Hanne Nabintu Herland synes denne tidstypiske holdningen er sørgelig. Hun tar til orde for at religionen må komme ut av de lukkede, private rom, fordi den trengs som etiske normer i samfunnet i en tid med sterke normoppløsningstendenser. Hun mener man trenger å gjeninnføre respekten for de verdier som opprinnelig gjorde Europa stort.
I en utvidet kronikk i Aftenposten i går skriver hun om årsaken til den økonomiske krisen vi er inne i, og peker på finansaktørenes mangel på etiske reservasjoner. Det moralske fundamentet sviktet.
Framveksten av et sekulært samfunn der tro er blitt mer og mer privatisert, har ført til en forestilling om at vårt demokratiske system eksisterer uavhengig av religion. Dette tilbakeviser religionshistorikeren på det sterkeste:
«Såkalte sekulære verdier har i europeisk sammenheng nettopp et religiøst opphav. Både det humanistiske menneskesynet og likhetstanken har sitt utspring fra kristen ideologi. Hvor hadde Vesten vært uten den kristne etikkens respekt for eiendomsrett, arbeid, sparing og reinvestering som la grunnlaget for stabilitet og framveksten av kapitalismen? Hvor hadde vi vært uten de ti buds etikk? Det var et stolt Europa som fostret en markedskapitalisme som brakte velstand til hele den vestlige sivilisasjon. Nå for tiden kan det nærmest virke som om det humane menneskesynet først ble lansert av moderne ateister, eller av den høyst marginale bevegelsen Human-Etisk Forbund som på verdensbasis kun har noen få titalls tusen medlemmer». Hun omtaler deres etikk som en blåkopi av kristen filosofi, bare minus gudstro.
Selv den toneangivende filosofen og ateisten Jürgen Habermas, som er en av «arkitektene» bak det moderne, sekulære europeiske samfunnet, har kommet på andre tanker. Det var terrorangrepet i New York i 2001 som ble hans vendepunkt. Nå snakker han om hvordan verdier som solidaritet og empati er sprunget ut av det europeiske solidaritets og nestekjærlighetsbegrepet, og at dette viktige «limet» i samfunnet nå svekkes i sekulære stater. Habermas sier at den gamle moralforståelsen har en viktigere rolle enn tidligere antatt som motivasjonsfaktor for å bygge medmenneskelig solidaritet som samfunnslim.
– Hva mener du man må gjøre i denne situasjonen?
– Vi trenger noen grunnleggende kjøreregler som definerer forholdet mellom mennesker. Akkurat som vi har det i trafikken! Det er påtakelig hvordan vi der har veldig klare regler for hva som er lov og ikke lov, og reglene følges opp med strenge bøter for dem som bryter dem. Derfor kjører folk stort sett ikke på rødt lys. Men når det gjelder resten av livet, antar man at mennesket helt automatisk er selvregulerende moralsk i omgangen med andre. Akkurat slik man antok at finanssektoren var tilstrekkelig selvregulerende. Nå vet vi at det ikke fungerte slik. Vi har utviklet et liberalt samfunn med selvrealisering og ensidig materialisme som mantra. Vi ser hvordan det går: Individualismen er i ferd med å utarte til bunnløs egoisme der det er sosialt akseptert å bare ta hensyn til seg selv. Det er på tide å sette en stopper for denne tankegangen, ellers vil solidariteten i samfunnet forvitre. Allerede Aristoteles, 300 år før Kristus, påpekte at mennesket bare kan bli lykkelig i fellesskap med andre. Dydsetikken beskriver dette. Men for å få dette til å fungere, trengs det klare etiske kjøreregler.
– Vil du pusse støv av ikke bare reglene, men også straffen som fulgte med brudd på dem i tidligere tider – trusler om utestengelse fra nattverdsbordet og til sjuende og sist frykten for Helvete? Eller for å si det slik: Kan man få respekt for et normverk uten straff?
– Det er hevet over enhver tvil at religiøse ledere i Europa gjennom historien har gjort mye urett. Men det er aldri drept så mange mennesker som etter sekularismens inntog. Den andre verdenskrig viste dette. Millioner døde i ateisten Maos Kina og Pol Pots Kambodsja. Tenk på våre dagers institusjonalisering av omsorg, den respektløse behandlingen av eldre og holdning til abort. Dette er moralske spørsmål som griper dypt inn i vår tilværelse som etiske dilemma.
– Det er nesten som å banne i kirken å angripe troen på individet og materialismen i vårt samfunn?
– Ja, det er faktisk det. Men jeg oppdager stadig at svært mange erfarer i egne liv at vi trenger et nytt fokus på hva som er rett og galt. Det er umulig å bygge et godt samfunn, uten å sette moralske krav til borgerne. Hvorfor snakker vi bare om menneskerettigheter og krav, men ikke om menneskeplikter? Vi må få ord som ansvar, plikt og hardt arbeid tilbake på agendaen for å kunne bygge et bærekraftig samfunn for fremtiden, sier Hanne Nabintu Herland.
Vårt Land 19.11. 2008.
