Det meste er uklart når det gjelder det påståtte drapsforsøket 4. mars 2018 på den tidligere russiske etterretningsagenten Sergej Skripal og hans datter Julija.
En forutsetning for å kunne forholde seg til saken på en fornuftig måte, er at Sergej og Jurija Skripal trer frem for offentligheten, slik at det blir mulig å stille dem spørsmål om hendelsen.
Til tross for at både far og datter nå skal være utenfor fare etter det angivelige drapsforsøket, holdes begge imidlertid fremdeles isolert, skriver Bjørn Ditlef Nistad på Herland Report.
Og på en pressekonferanse 14. april– i det som må være den mest sensasjonelle utvikling i Skripal-saken til nå – erklærte Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, at giftprøven britene hadde sendt inn til analyse til et laboratorium i Spiez i Sveits etter det angivelige drapsforsøket 4. mars, ifølge det sveitsiske laboratoriet ikke innehold den ekstremt farlige giften novitsjok, slik britene har påstått, men den mer ufarlige giften BZ(3-Quinuclidiny benzilate), en ikke-dødelig gift som finnes i arsenalene til flere Nato-land, men som ikke lages i Russland.
Fra russisk side trekkes det frem at Storbritannia har nektet å godta en internasjonal granskning av Skripal-saken, at videoopptak av det angivelige drapsforsøket på Sergej og Julija Skripal ikke har blitt frigjort, og at britiske myndigheter har nektet Sergej Skripals niese, Viktorija Skripal, som ønsket å besøke sine slektninger på sykehuset, innreisevisum til Storbritannia.
Se Lavrovs opptreden på pressekonferansen her.
Det er lett å forstå at man fra russisk side er oppbrakt. Dersom russiske myndigheter hadde beskyldt et vestlig land for å ha forsøkt å drepe en vestlig tidligere agent bosatt i Russland, ville man fra vestlig side ha insistert på en internasjonal undersøkelse, og man ville ha krevd å få snakke med agenten.
Og dersom agenten av russiske myndigheter var blitt isolert fra omverdenen, samtidig som agentens nærmeste familiemedlemmer var blitt nektet innreisevisum til Russland, ville man ha skreket opp ikke bare om kidnapping, men om en mulig likvidering.
At det var BZ eller en liknende gift, og ikke novitsjok, som ble benyttet under hendelen 4. mars, virker rimelig, gitt at både Sergej og Julija Skripal overlevde det angivelige drapsforsøket.
Mye tyder på at hendelsen 4. mars ikke var et drapsforsøk, men en iscenesettelse av noe som skulle se ut som et drapsforsøk ved en ikke-dødelig forgiftning og påfølgende hospitalisering av to personer som i dag er isolert fra kontakt med omverdenen.
Skripal-saken reiser en rekke spørsmål: Hvorfor skulle russiske myndigheter ta sjansen på å lage en diplomatisk skandale ved å prøve å drepe Sergej Skripal og hans datter?
Hvorfor ble Skripal i 2010 utlevert til Vesten en spionutveksling dersom han var i besittelse av så viktig informasjon at det var nødvendig å likvidere ham? Hvorfor skulle Russland likvidere en person som var blitt utvekslet mot en russisk spion, slik at hele ordningen med spionutvekslinger ble undergravd?
Hvorfor skulle russisk etterretning ha benyttet en sjelden gift som kan spores tilbake til Russland, dersom man hadde bestemt seg for å likvidere Skripal, finnes det ikke andre og mer uproblematiske måter å drepe folk på?
Hvorfor overlevde Skripal og datteren dersom noen virkelig prøvde å drepe dem med denne supergiften? Hvorfor anklaget britiske myndigheter umiddelbart Russland for anslaget mot Skripal og hans datter? Hvorfor får ikke omverdenen innsyn i den britiske etterforskningen av det angivelige drapsforsøket?
Skripal-saken er på ingen måte oppklart. Trolig vil saken aldri bli oppklart. Og blir den det, vil det være etter et arbeid som i dag bare så vidt har begynt.
Les om Skripal-saken som løgnen i fri dressur her.