Herland Report: Hanne Nabintu Herland republiserer en kommentar til “Medieelitens kroniske forvrenginger av budskapet til opposisjonelle illustrerer årelang innsnevring av ytringsfriheten”.
Nedenfor kommer svaret til kommentaren, hva gjelder hvilken grad av sensur også journalister må jobbe under i ufrie Norge – der vi praktiserer grov sensur midt under bannere av “ytringsfrihet” og “Fritt Ord”.
Kommentaren fra leser:
“En god og tankefull artikkel. Ser for meg denne som grunnmuren i en oppfølgende artikkel der du filosoferer over agendaen til medias kontrollerende eiere.
Antar at en slikt sammenvevd fremstilling hadde gitt et dypere og bredere perspektiv på hvorfor ufrie media har sitt underliggende mangesidige behov for å plassere publikum i et jerngrep og at de ikke gir seg med dette uten kamp “på liv og død”.
Samtidig plasserer den ufrie media sine redaksjoner og journalister også i et jerngrep – det er jo journalistenes oppdragsgivere som definerer oppdraget, oppdrag som er satt av eiermakten – derfor er redaksjonen og journalistene gisler som pent må tilpasse seg.
RELATERTE ARTIKLER:
- Høstens artikkelserie om EU motstanden og sammenbruddet i Europa.
- Judicial Watch om korrupsjon Clinton Foundation. #Norge gir mest.
- TV serien JERUSALEM med Hanne Nabintu Herland.
- Umulig å overdrive kristen filosofis betydning for utviklingen av Europa. #NyeBabylon
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Mohammed Usman Rana.
- Politisk styring av norsk offentlig debatt har pågått i årtier.
Hvor denne tilpassingen på den ene siden skiller seg fra øvelsen i hvem som pisser høyest for å tekkes oppdragsgiver og på den andre siden et ekte genuint ærlig personlig engasjement – tror jeg er ganske så flytende.
Stort tilfang av empiri fra eksempelvis nazisme og kommunisme i så måte. Utfordringen herved gitt, dog uvitende om du allerede har skrevet om dette.”
Hanne Herland svarer:
Det du sier er helt sant, det er medieeierne som definerer innholdet i aviser. Redaktører er kun lakeier som blir i stillingen så lenge de adlyder ideologiske ordre ovenfra. Det sier jo desto mer om dagens redaktører, som så villig tar rollen av “å plassere publikum i et jerngrep”.
Det er en god beskrivelse du kommer med her. Journalister klager jo, – og har klaget i mange, mange år – om nettopp dette:
Deskens sensurkrav, krav til omskriving av artikler slik at tilstrekkelig “dritt om intervjuobjektet” fremgår, eller hvis sitatsjekk allerede er gitt, omskriver man gjerne overskriften, dersom den som intervjues er blant dem som “bør settes i et negativt lys”.
Jeg har gitt utallelige intervjuer opp igjennom, og stadig støtt på fryktfulle journalister som også sier til meg privat:
“Denne artikkelen kommer til å komme litt negativt ut for deg, men du skal vite at det er desken som avgjør dette, ikke jeg fordi var det opp til meg hadde jeg skrevet en ren hyllest til det du står for, fordi jeg er helt enig med deg i det meste”.
Slikt har hendt meg mange ganger, og vitner om det du beskriver ovenfor, “journalistens oppdragsgiver definerer oppdraget som er satt av eiermakten, derfor er redaksjonen og journalister gisler som pent må tilpasse seg”.
Andre sier, etter endt intervju: “Du, jeg har noen religionsspørsmål jeg gjerne ville stille.
Kan vi snakke litt om det, men ikke si noe til avisen jeg jobber for. Dersom de skulle få vite at jeg leser i Bibelen eller er en troende, ville jeg raskt mistet jobben.”
Jeg lover å holde kjeft, vi snakker i to timer om religion, – og så går journalisten hjem. Denslags. Slikt som dette, vi ser hvor lite fritt samfunn Norge egentlig er og graden av mobbing fra disse som samkjørt sensurerer og styrer avisenes innhold i den “avtalte ideologiske retningen”.
Hadde enda medieledere og redaktører vært såpass ærlige at de sa rett ut det du her beskriver, som vi jo så godt vet som har drevet i denne bransjen i så mange år.
RELATERTE ARTIKLER:
- US Senator Richard Black: Herland Report global reach, speaks truth, genuine substance.
- Arbeiderpartiet har krigsforbryter til leder? Jonas Gahr Støre.
- Norge som ledende våpenhandler krigsnasjon – #Jonas Gahr Støre.
- #RT: Dagbladet, VG redaktør latterliggjør Midtøsten kriger.
Da hadde vi sluppet “Mediemangfoldsutvalg” – ettersom alle vet hvor lite mangfold vi egentlig har i Norge og hvor ensidig samkjørt omtrent samtlige aviser snart uansett er.
Da kunne vi fått “Utvalg om det manglende mediemangfoldet i Norge” som kunne anbefalt at man sparker de dårlige medielederne og skifter ut regressiv ideologisk tenkning med mer realistisk syn på verden. Jeg samtalte forleden med en av våre “debattledere” som serverte meg en haug med svada – som om jeg ikke kjenner disse maktstyrte irrgangene.
Hadde vedkommende i det minste vært ærlig og erkjent det du her ovenfor sier, hadde jeg respektert personen.
Men man forsøker krampeaktig å fastholde sitt jerngrep på definisjonsmakten og tror at vi andre er komplette idioter uten kunnskap om det ovenfornevnte. Slik blir redaktører rene hyklere som andre slutter å respektere.
Medielederne tror at vi andre ikke vet at vi lever i et land der “styring” er deres agenda, etter oppdrag fra eiermakten.
Alle som har lest ideologisk 1960-talls litteratur, vet selvfølgelig at “kontroll med mediene betyr kontroll med hva folket tenker”.
Dette har det da ikke stått om på et eller annet “dark web”, det er elementær litteratur helt ned til videregående.
Det sies jo rett ut at dette var hele hensikten med at de kulturradikale tok kontrollen over media med den hensikt å styre befolkningsopinionen dit man selv ville.
Noam Chomsky er blant de som lenge har snakket om dette, at mediene i Vesten styres aktivt mot å bli rene talerør for de politiske elitenes maktperspektiver.
Media er deres mikrofonstativ, og har forlatt sin tidligere rolle som objektiv informasjonsformidler.
Men medieledere og “mediemangfoldsutvalgene” tror vi andre lever i barnehagen og ikke forstår hvorledes sensur praktiseres nettopp under bannere om “ytringsfrihet og Fritt Ord”.
Man roper “vi har frihet, vi har frihet” mens man sensurerer bort nøyaktig de politiske og ideologiske betraktninger man ikke vil at skal ha fremgang i samfunnet.
Og så gir man Fritt Ord priser nettopp til de politisk korrektes stemmer, med ett og annet unntak hvert tyvende år slik som Nina Karin Monsen – selvsagt da kun for å kunne skryte av “bredde”.
Slik styres ufrie samfunn og slik styres Norge. Og er en eller annen brysom, gir man ham kun en fisefin direktørstilling og slik stilnes også personens en gang viktige stemme
Kanskje vi også tilslutt kommer til et punkt der redaktører som er mest opptatt av å “pisse høyest”, som du sier, faktisk mister jobben og vi får inn folk med mer integritet som er opptatt av objektiv journalistikk.
Da hadde folk begynt å lese avisen igjen, for det ville kommet frem mange spennende og ulike perspektiver på virkeligheten som hadde høynet vår forståelse av vår egen samtid.
Ikke minst gjelder dette andre regioner, som Midtøsten, USA, EU og så videre. Tenk hva vi kunne lært om verden, som nå sensureres bort i dagens regressive, autoritære klima.
Also check out these topics at CNN or FOX News. Other sources may be New York Times, USA Today, the Washington Post or from the British angle, BBC, The Guardian, The Telegraph or Financial Times.
