Vi er ikke uskyldige i Midtøsten, sier Hanne Nabintu Herland i Dagbladet
December 5, 2015
Herland Report: Vi er ikke uskyldige i Midtøsten: Denne Dagbladet kronikken er fra 2015, en periode da jeg skrev kronikker i svært mange av Norges aviser om det som foregår i Midtøsten.
I etterkant er materialet samlet på Herland Report og det jeg har å si publiseres nå der. Herland Report nyhetssiden og Herland Report TV (HTV) som tar tverrpolitisk opp tema knyttet til utenrikspolitikk, kultur, religion, Midtøsten og et Europa i forfall.
Det er en god portal der du kan se intervjuer og lese artikler fra ledende intellektuelle, forfattere og aktivister på tvers av de politiske skillelinjene.
Dagbladet kronikk: At Frankrike er i krig, er intet nytt. Landet har lenge vært engasjert i Midtøstens geopolitiske borgerkriger, på trygg avstand fra fransk jord.
Det nye er ikke terrorangrepene, men at de skjer i Europa. Tilsvarende angrep mot muslimer og andre grupper har skjedd i Libanon, Irak, Afghanistan, Libya, Egypt, Mali, Kenya. Det får knapt medieoppmerksomhet i forhold til når terroren rammer vestlige liv.
Kong Abdullah II av Jordan påpeker at over hundre tusen muslimer nå er drept, millioner er på flukt. Likevel fyller narrativen om «de gode i Vesten mot de onde i Midtøsten» vestlige medier og bidrar til å skape etnisk-religiøse skillelinjer som ikke stemmer med virkeligheten.
Vi er ikke uskyldige i Midtøsten: I DET NYE BABYLON. Hvordan Vesten mistet sin storhet analyserer religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av nyhetssiden Herland Report, Hanne Nabintu Herland, den ekstrem-liberale utviklingen og det kulturelle forfallet i Vesten. De verdiene som holdt samfunnsfelleskapet sammen, slik som solidaritet og empati, har i stor grad blitt byttet ut med grådighet, materialisme og ensidig vekt på selvrealisering. Det nye Babylon beskriver også hvordan en gjeninnføring av noen av våre viktigste historiske verdier, vil kunne lede vår kultur inn i en ny blomstringsfase med vekt på individets ansvar i fellesskapet.
Vi er ikke uskyldige i Midtøsten: Den som tier samtykker. Min kommentar til Dagbladet kronikken:
Enkelte spør hvorfor jeg skriver “Vi” i den nå mye omtalte Dagbladet kronikken som har engasjert så mange:
Det er “vi” som stemmer inn politikerne, og det er “vi” som ikke protesterer når de på våre vegne bestemmer at Norge skal delta i Midtøstens kriger.
Det er “vi” som aksepterer at Norge, som en av verdens største våpenprodusenter, deltar i disse politiske spillene som “vi” vet at rammer sivile i milliontall.
Det er dernest “vi” som ikke går vi i demonstrasjonstog, ikke reagerer vi til tross for at “vi” ser at våre nasjonale handlinger leder til folkemord.
Ikke ringer “vi” inn til NRK og klager på krigsfremelskende programmer, ikke skriver “vi” brever til våre politikere der vi etterlyser ansvarlighet, mange av oss engasjerer “oss” ikke i kommentarfeltene i avisene når folk publiserer kronikker om disse temaene, ikke sørger “vi” som er folket, for at disse politikerne blir avsatt og stilt for krigsdomstoler for forbrytelser mot menneskeheten.
Vi er ikke uskyldige i Midtøsten: “Vi” eller få av oss tar opp temaet på fester, i familieselskaper, på jobben, – “vi” skaper ikke rabalder rundt dette i det hele tatt:
At vår egen regjering bidrar til folkemord i andre land, som i neste rekke leder til grusomme flyktningkatastrofer som våre politikere dermed er ansvarlige for.
Først bomber vi landene deres, deretter, når de kommer titusenvis som flyktninger vil vi ikke ha dem. Det er bemerkelsesverdig liten protest mot et politisk system som faktisk tillater at politiske ledere ikke blir stilt til ansvar for sine handling.
“Vi” er altså oss selv nok, “vi” tenker kun på oss selv og vår egen lille, locale radius. “Vi” bryr oss egentlig ikke om vår neste, når de kommer fra andre kulturer enn vår egen.
Derfor tilfaller ansvaret også oss alle, det er også skattebetalerne som skal betale for flyktninger og innkvartere disse i egne kommuner, der man vet hvilket hat mot Vesten mange av disse kommer med, ettersom de har mistet alt i land der alle er klar over at Vesten har bidratt til bombing og ødeleggelse.
“Vi” vet at mange jihadister sendes inn sammen med disse flyktningene. Likefullt tier “vi” i bemerkelsesverdig stor grad… Og den som tier, samtykker.
“Vi” tåler altså så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv. Vår egen passivitet bidrar til å gjøre det mulig for disse politikerne å ture frem med alt dette.
Derfor må “vi” også ta ansvaret sammen med dem for elendigheten vi nå erfarer. Da sikter jeg til at flyktningbølger og terror også nå rammer Europa. “Vi” har stort sett, som befolkning, sittet stille og betraktet vårt eget krigsengasjement uten nevneverdige protester.
Dette kommer som en av konsekvensene av vår mangel på reaksjon.
La oss stå sammen om en ny utenrikspolitikk, orientert mot realismen der vi ikke blander oss for mye inn i andre lands indre anliggende og for Guds skyld slutter med å gi våpen til den ene parten i en borgerkrig. Kanskje vi da skal få slutt på raseriet blant annet fra Midtøsten som nå retter seg mot oss.
Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av Herland Report nyhetssiden, TV kanalen på YouTube og Podcast på Sound Cloud, som når millioner årlig. Her kan du kan se intervjuer og lese artikler fra ledende intellektuelle, forfattere og aktivister på tvers av de politiske skillelinjene. Herland er kjent fra media som en fryktløs analytiker som bryter med den kulturradikale tenkningen. Hun mener 1960-tallets kulturradikale elite har bidratt til å svekke vår kultur. Herland er født og oppvokst i Afrika, har lenge bodd i Sør Amerika og Midtøsten. Kjøp bestselgere som Alarm og Respekt her. EllerDet Nye Babylon. På det internasjonale markedet har Herland boken The Culture War og også New Left Tyranny, samt boken c Herlands siste bok på norsk er Tyranni. Hvordan venstresiden ble den nye, intolerante herskerklassen. Her hevder hun at 1960-tallets nymarxister ble selv den nye eliten som med knallhard hånd styrer befolkningen. Denne herskerklassen er bemerkelsesverdig intolerant mot andre enn dem selv, med skremmende lav respekt for religionsfrihet, ytringsfrihet og mangfold. Det store spørsmålet blir: Var nymarxistene egentlig bare ute etter å bli det nye herskerklassen som kunne tyrannisere arbeiderklassen? www.hannenabintuherland.com
