Herland Report: “Kina og Syria har allerede startet diskusjonene om investeringer i infrastruktur etter krigen. Det har vært et ‘Stort fellesmøte for gjenoppbygging av Syria’ i Beijing,” skriver Pepe Escobar, oversatt av Knut Lindtner på derimot.no.
“Midt oppe i spådd undergang og dyster gjennomgang av alt som foregår i Syria, ser det ut til at alle spådommer om et forferdelig utfall må vike – vel – overfor muligheten for en bedre skjebne.
Se på hva som hendte sist søndag i Beijing. Den kinesisk-arabiske samarbeidsforeningen og den syriske ambassaden arrangerte et ‘Syrisk Dag Expo’, proppet med hundrevis av kinesiske spesialister på investeringer i infrastruktur. Det var en slags miniforsamling av Den Asiatiske Infrastruktur Investeringsbank (AIIB) kalt «Det første prosjektet for å gå sammen om å gjenoppbygge Syria».
Og flere seriøse møter vil komme: Et Expo for gjenoppbygging av Syria; Det 59ende Internasjonale Damaskusmøte neste måned hvor rundt 30 arabiske og andre nasjoner vil være representert; og et kinesisk-arabisk statlig Expo i Yinchuan i Ningxia Hui-provinsen i september.
Qin Yong, nestleder i China-Arab Exchange Assosiation, kunngjorde Beijings planer om å investere 2 milliarder dollar i en industripark i Syria for 150 kinesiske selskaper. Og ingenting kan være mer fornuftig.
RELATERTE ARTIKLER:
- Human Rights Watch reiser til Al Qaida kontrollerte områder i Syria uten problemer
- Norwegian aid used to help al-Qaeda groups in Syria?
- Interview with Eva Thomassen, Norway’s only war reporter in Syria.
- Faktafeil på faktafeil i VG. #EvaThomassen og hvor havner bistandsmilliardene i Syria?
- VG nekter tilsvarsrett om Norsk bistand til Syria – Eva Thomassen.
- William Wiley: Hvordan skape krig i Syria – Eva Thomassen.
Før den tragiske stedfortrederkrigen i Syria var syriske handelsmenn allerede utrolig aktive i Silkeveien for småhandel mellom Yiwu og Levanten.
Kina hadde ikke glemt at Syria kontrollerte tilgang over land både til Europa og Afrika i den gamle silkeveiens tid.
Når varene hadde krysset ørkenen ved Palmyra kom de fram til Middelhavet på vei til Roma. Etter at Palmyra falt bort, fulgte varene en annen rute oppover Eufrat, og så gjennom Aleppo og Antiokia.
Beijing planlegger alltid for flere år framover. Og regjeringen i Damaskus er implisert på høyeste nivå. Så det er nok ikke tilfeldig at den syriske ambassadøren til Kina, Imad Moustapha, måtte komme opp med nok et argument:
Kina, Russland og Iran vil få prioritet framfor andre når det gjelder investering i infrastruktur og i gjenoppbyggings-prosjekter når krigen er over.
Den nye Silkeveien, eller One Belt One Road (OBOR) vil uunngåelig få et syrisk senter – komplett med den nødvendige lovlige støtte for kinesiske selskaper som er involvert i investeringer, bygging og finansiering via en spesiell autorisasjon fra den syriske ambassaden, fra China-Arab Exchange Assosiation og det Kina-baserte advokatfirmaet Shijing.
Få husker vel at før krigen hadde Kina allerede investert flere titalls milliarder dollar i Syrias olje- og gass-industri.
Naturlivis prioriterer Damaskus i gjenoppbygging av denne infrastrukturen når krigen en gang er over. Kina kan bli en del av dette gjennom AIIB.
I tillegg kommer investeringer i jordbruk, industri og samferdsel – transportkorridorer i Levanten som forbinder Syria til Irak og Iran (to andre OBOR-sentre).
Det som betyr mest av alt er at Beijing allerede har tatt avgjørende skritt for å bli direkte involvert i den siste delen av Syria-krigen – geopolitisk og geo-økonomisk.
Beijing har hatt spesielle representanter for Syria siden i fjor – og har allerede skaffet humanitær hjelp. Det er unødvendig å si at alle disse innfløkte planene er avhengige av at det ikke lenger er krig. Og det er problemet.
Med utryddelsen av Daesh (IS), eller iallfall deres nåværende tap av store byer, kan ingen vite hvordan dette fragmenterte falske kalifatet «Sunnistan» kan manipuleres slik at de kutter Syria fra den framtidige Nye Silkeveien.
Det er ikke vanskelig å forstå at Qatar søker seg nærmere Iran. De har en felles grense i Persiabukten og felles interesser i å utnytte verdens største kjente gassfelt der.
Qatar har allerede vist seg å skifte side. Doha har kommer nærmere Teheran (de har felles interesser i gassfeltene South Pars og North Dome), og det har også Damaskus – til stor fortvilelse for huset Saud. Så til forskjell fra tidligere satser ikke Qatar lenger på regimeskifte i Syria. Men fremdeles er de forskjellige interessene til Saudi-Arabia, Tyrkia, Israel, og naturligvis Washington noe en må forholde seg til.
Et mulig scenario, etter det Putin og Trump forhandlet om i Hamburg, er en våpenhvile i det sørvestlige Syria, om den kan holde. Det ble ikke gjentatt verken av Lavrov eller Tillerson. Men det kan bety at fredsbevarende styrker fra USA faktisk kan iverksette en demilitarisert sone mellom det syriske Golan og resten av landet.
Hva kan dette bety? Jo, at Golan faktisk blir annektert av Israel. Og «gulroten» for Moskva ville være at Washington aksepterer at Krim igjen blir godkjent som en del av Den Russiske Føderasjonen.
Dette trenger ikke høres så fjernt ut som det klan synes. De neste få månedene vil vise om dette faktisk kan være et mulig scenario.
Et annet stort spørsmål er Ankara mot YPG-kurderne. Tvert imot den illevarslende muligheten for balkanisering (oppdeling av landet, overs), kan Washington og Moskva sammen bli enige om å la dem ordne opp seg imellom.
Da vil den tyrkiske hæren uunngåelig okkupere al-Bab (by nord i Syria) i uoverskuelig framtid.
Til slutt: De som blir stående uten noe som helst er Saudi-Arabia. Og Israel og Tyrkia får politiske og militære «seire». Det er vanskelig å tenke seg hvordan Moskva kan selge dette arrangementet til Iran som en mulig seier. Teheran vil ikke få etablert noen fri Iran-Irak-Syria-Hizbolla rute, men de vil fortsatt ha gode forbindelser med Damaskus, og vil kunne være med på å utvide Den Nye Silkeveien.
Etter alle ødeleggelsene krigen i Syria har ført med seg, vil et kinesisk investerings- og gjenoppbyggings-program for landet få store politiske konsekvenser.
Nøkkelproblemet framover ser ut til å være om Washington vil følge «deep state» sin Syria-politikk – om at «Assad må gå», blandet med støtte og bevæpning av de ikke-eksisterende «moderate opprørere», eller om Trumps prioritet – eliminere Daesh/IS for godt – vil vinne fram.
Beijing har iallfall bestemt seg. De vil arbeide non-stop for et Iran-Irak-Syria triumvirat som skal bli et senter i OBOR. Vil noen vedde imot en framtidig, blomstrende Shanghai – Latakia kontainer-rute?” Les mer Knut Lindtner.
The level of censorship in social media and search engines is all-time high. Do like thousands of others, subscribe to The Herland Report newsletter here!
Led by Scandinavian bestselling author, Hanne Nabintu Herland, The Herland Report news and opinion website provides independent analysis from leading Western intellectuals and ground breaking YouTube interviews, cutting through the mainstream media rhetoric. It is a great place to watch interviews and read the articles of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum. The Herland Report believes in freedom of speech and its editorial policy resides above the traditional Left vs Right paradigm which we believe has lost its relevance and ability to describe the current driving forces in Western politics.
