Herland Report: USA befinner seg i den dypeste politiske og sosiale krise siden borgerkrigen på 1860-tallet. Årets presidentvalg vil trolig ende i Høyesterett. Voldelige sammenstøt virker sannsynlig.
Hvem som har skylden, og hvem som opptrer uansvarlig, kan diskuteres. Våre politikere og massemedier fremstiller Donald Trump som en skurk som truer demokratiet.
Er det så åpenbart som de vil ha det til? For å sette saken i perspektiv kan det være nyttig å foreta et tankeeksperiment: La oss bytte ut Trump med en russisk opposisjonspolitiker, for eksempel Aleksej Navalnyj, skriver forfatter Dr. Bjørn Ditlef Nistad, som leder Kaldeidoskop. Han er en regulær gjest hos Herland Report TV.
Tenk om Navalnyj hadde vært Trump, hadde han vært like hatet? La oss tenke oss at en russisk opposisjonspolitiker – kall ham Aleksej Navalnyj for å bruke et navn mange kjenner – fikk betydelig folkelig oppslutning.
La oss tenke oss at opposisjonspolitikeren til tross for at han hadde statsapparatet, de statlige tv-kanalene og nesten alle massemedier mot seg – og til tross for at han ble utsatt for en sverte- og bakvaskelseskampanje som gikk så langt at hans valgmøter ble fremstilt som en trussel mot folkehelsen – faktisk klarte å samle så stor oppslutning at han truet Putins gjenvalg som president.
RELATERTE ARTIKLER:
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Mohammed Usman Rana.
- Politisk styring av norsk offentlig debatt har pågått i årtier.
- Sharam Alghasi REN LØGN om Herland Report i Dagbladet.
- Vi trenger systemskifte bort fra partidiktaturet mot direktedemokrati.
Ville en russisk opposisjonell som Aleksej Navalnyj ha blitt fremstilt som en trussel mot demokratiet dersom han fremsatte anklager om valgjuks og utropte seg til valgvinner? Og ville det ha vært taushet eller tilslutning dersom han var blitt blokkert på sosiale medier?
La oss videre tenke oss at opposisjonspolitikeren erklærte at han var sikker på at et flertall av befolkningen ville stemme på ham, men at han mistenkte at Putin og de etablerte maktstrukturene ville forfalske valgutfallet ved hjelp av poststemmer det var vanskelig å ha kontroll med og derfor oppfordret befolkningen til å være på vakt.
Og la oss tenke oss at et flertall av stemmene avlagt på valgdagen var for opposisjonspolitikeren, at opposisjonspolitikeren erklærte seg som valgvinner, avviste sent innkomne poststemmer og oppfordret befolkningen til ikke å la noen stjele valget, og at opposisjonspolitikeren ble hindret i å kommunisere med befolkningen ved at hans twitterkonto og øvrige muligheter for massekommunikasjon ble blokkert.
Ville norske politikere og massemedier, i likhet med politikere og massemedier i andre vestlige land, i en slik situasjon unisont ha fordømt den russiske opposisjonspolitikeren for forsøk på statskupp og uttrykt håp om at sunne og demokratiske krefter i Russland ville samle seg om Putin?
Sammenlikningen er konstruert, vil mange sikkert si. Det er ingen som truer Putins makt, den russiske opposisjonen er splittet og marginalisert, og dessuten er det Trump, og ikke utfordreren Joe Biden, som representerer makten i USA.
At Putin og kretsen rundt ham sitter trygt ved makten, at et virkelig alternativ neppe vil dukke opp i Putins levetid, og at en reell utfordrer neppe vil hete Aleksej Navalnyj virker opplagt. At det er Trump som representerer makten, og Biden som er utfordreren, kan derimot diskuteres.
Store deler statsapparatet, dommere på ulike nivåer, nesten alle massemedier og Facebook, Youtube, Twitter og andre sosiale medier har alle vært mot Trump.
Det hele har gått så langt som at den amerikanske presidenten og hans tilhengere har blitt nektet å kommunisere med befolkningen ved at deres konti på sosiale medier har blitt blokkert.
Faktisk kan Trump oppfattes som en slags dissident ved makten som bare har hatt delvis kontroll over statsapparatet, og som har hatt mektige krefter mot seg.
Jeg skal avstå fra å ha sterke meninger om hvem som bør bli den neste amerikanske presidenten, eller om hvem av de to presidentkandidatene som har opptrådt mest uansvarlig og eventuelt måtte true demokratiet.
For meg virker det som om USA gjennomgår en dyp krise og oppløsning presidentvalget og de involverte kandidatene bare er et uttrykk for.
Det jeg reagerer på, er det moralske dobbeltbokholderiet. Den norske politiske eliten og norske redaktører og journalister, i likhet med eliten og mediefolk i andre vestlige land, inkludert USA, hater Trump.
Og dette hatet er så sterkt at det ikke bare fører til logiske selvmotsigelser – som når Dagbladet gir Trumps valgmøter skylden for at hundrevis av amerikanere dør av korona samtidig som avisen hyller polske massedemonstrasjoner mot innstramninger i abortloven uten å nevne korona – men også til at eliten og massemedia overser og fortier soleklare brudd på de liberale prinsippene de påberoper seg for å rettferdiggjøre sitt hat mot Trump.
Facebook, Youtube og andre sosiale medier har opptrådt som de rene livvaktene for Joe Biden ved å blokkere Trump og andre som har angrepet ham.
Tenk om Navalnyj hadde vært Trump, hadde han vært like hatet? Når Trump og hans tilhengere ikke bare demoniseres av det overveldende flertall av massemedier, men også gjentatte ganger har blitt blokkert på sosiale medier – og når Trump forhindres i å gi uttrykk for sin oppfatning om at valget er forfalsket, og at noen prøver å stjele det – er dette et soleklart brudd på alle liberale prinsipper som ville ha fått John Stuart Mill til å snu seg i graven.
Ja, man kan man spørre om det amerikanske presidentvalget kan betraktes som fritt og rettferdig. Dersom opposisjonskandidaten i et land med et styre vestlige land mislikte ikke bare var blitt utsatt for en systematisk sverte- og bakvaskelseskampanje, men også var blitt gjenstand for den type blokkering på sosiale medier som Trump og hans tilhengere har blitt rammet av, er det sannsynlig at vestlige land ville ha erklært at valget ikke hadde vært fritt og rettferdig.
Og dersom opposisjonskandidaten ble forhindret fra å gi uttrykk for sitt syn på valget som forfalsket ved at vedkommendes konti på sosiale medier var blitt blokkert, ville vestlige land utvilsomt ha reagert, kanskje ved å nekte å anerkjenne valgutfallet og å true med sanksjoner.
De vestlige landene og deres ideologiske fundament, demokratiet og liberalismen, befinner seg i en dyp krise. Når man ser den vestlige elitens hykleri, dobbeltmoral og selektive forhold til de liberale prinsippene eliten påberoper seg for å legitimere sitt styre, virker det tvilsomt om krisen vil la seg overvinne.
Les om hvordan russiske liberalere, i likhet med eliten i de vestlige landene, avskyr og forbanner Trump her. Les om politisk korrekthet og ekstremismebekjempelse i Russland her.
Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.
