Herland Report: Hanne Nabintu Herland: Hva er ytringsfrihet? Og hva betyr egentlig toleranse? Den opprinnelige betydningen av ordet «toleranse» innebærer respekt for den andres rett til å være uenig med deg, samtidig som du selv holder fast ved din egen oppfatning.
Ifølge det historiske toleransebegrepet i Europa, betyr ikke toleranse at den ene parten må gi etter for den andre, eller at partene må bli enige til slutt.
I dag praktiserer vi et totalitært “toleranse begrep” som innebærer at kun de kulturradikale og liberale respekteres.
De som ønsker større respekt for tradisjonelle, europeiske verdier og de konservative får beskjed om å “holde kjeft” og “være tolerante”. Hvilket betyr å underkaste seg oppfatningen til de kulturradikale. Det er på høy tid å gjøre opprør mot disse samfunnsdestruktive trendene.
Men dette har vi forlatt i dag. Forventningen nå er at de som ikke er kulturradikale, må forandre seg og bli kulturradikale.
Den konservative, den kristne eller andre grupper som hevder at de historiske europeiske verdiene er noe vi bør ta vare på, mobbes til taushet i dagens kulturradikale tyranni.
RELATERTE ARTIKLER:
- Sharam Alghasi REN LØGN om Herland Report i Dagbladet.
- #RT: Dagbladet, VG redaktør latterliggjør Midtøsten kriger.
- Moderne vitenskap er ikke nøytral, men sterkt preget av kulturradikal tenkning.
- Ny-marxismens 1968 ideolog, Herbert Marcuse beskriver hvordan de kulturradikale skal vinne: Undertrykk Majoriteten i befolkningen!
Retten til å være uenige var jo nettopp det som skiller det demokratiske samfunnet fra det totalitære. Men vi blir stadig mer autoritære, der det nærmest kreves at alle skal være enige med de kulturradikale.
Under «demokratiets» faner, mister vi respekten for folkestyret. Under den kulturradikale ytringsfrihetens faner, innstrammes nettopp friheten.
Ytringsfrihet er blitt frihet til å håne de du er uenig med, de som tilhører «uønskede» minoriteter, for eksempel kristne, skriver Hanne Nabintu Herland i artikkelserien om EU og Europas utvikling.
Hvilken “ytringsfrihet” er en vestlig verdi?
Hva er ytringsfrihet? Det å verdsette og oppmuntre til meningsforskjeller et ideal som ligger dypt forankret i det tradisjonelle demokratiet, nettopp en forutsetning for en offentlig debatt der man er på jakt etter de beste løsningene på samfunnsproblemer.
Det burde være positivt og ønskelig at samfunnet er pluralistisk og gjenspeiler undergrupper med ulike verdier, som lever side ved side og respekterer hverandres rett til utfoldelse selv om de tenker forskjellig.
«Ytringsfriheten» hylles jo ofte som en klassisk, vestlig verdi.
På 1500-tallet, da ytringsfriheten først ble innført som prinsipp i det britiske underhuset, var det derimot for å sikre at talerne ikke ble avbrutt midt i et politisk innlegg; det skulle ikke være slik at hvem som helst hadde rett til å si hva som helst til hvem som helst, uten tanke på folkeskikk og dannelse.
Talerne skulle få lov til å føre sitt argument uten å bli avbrutt.
I dag legges det noe helt annet i begrepet og ytringsfriheten brukes ofte som et middel til å trakassere andre og stanse de som bryter med det politisk korrekte. Ubegrenset talerett har nå blitt idealet, uten noen form for krav om moralsk brems.
Ytringsfrihet uten moral blir et frekkhetssamfunn
Vårt historiske tilbakeblikk tar oss dernest til 1949 da FN vedtok Menneskerettserklæringen som fastslår alle menneskers rett til å hevde sine meninger.
Det er først her, i artikkel 19, vi finner «ytringsfrihet» omtalt som en menneskerett: «Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet.
Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.»
FN-erklæringen sier imidlertid lite om ytringsfrihetens grenser eller de rammene av alminnelig høflighet og dannelse som bør prege rasjonelle, saklige debatter.
FN-charteret forteller i elegante ordelag om rettigheter, men påfallende lite om individets forpliktelser overfor sine medmennesker.
Dette er en betydelig svakhet som hele den moderne versjonen av menneskerettighetstanken har tatt med seg videre.
RELATERTE ARTIKLER:
- Judicial Watch om korrupsjon Clinton Foundation. #Norge gir mest.
- TV serien JERUSALEM med Hanne Nabintu Herland.
- Umulig å overdrive kristen filosofis betydning for utviklingen av Europa. #NyeBabylon
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Mohammed Usman Rana.
- Artikkelserie analyserer Europas sammenbrudd og årsakene bak #Det nye Babylon.
Kort sagt ble enkeltmenneskets rett til fritt å ytre sine meninger fastslått, men ikke de plikter og hensyn som må følge med.
Ytringsfrihetens grenser ble ikke diskutert.
Rettigheter må samsvare med plikter, om de skal fungere som det var tiltenkt.
Hva er ytringsfrihet? Hvis disse begrensingene ikke blir klart definert, kan «ytringsfriheten» virke mot sin hensikt og bli et redskap for nettopp den type undertrykkelse den søkte å motarbeide.
Praktiseres ytringsfriheten uten å begrenses normativt av idealer som høflighet, dannelse og sunn fornuft, blir den et redskap for å legitimere kaos, svekke demokratiet og gjøre det om til et pøbelvelde – det de gamle grekere kalte et oklokrati.
I vår kultur kaller vi oss liberale, men er i realiteten gjennomsyret av en betydelig intoleranse mot pluralitet.
Store og toneangivende medier er særlig dyktige på å bruke alle slags teknikker for å kue, undertrykke de man oppfatter som «fiender», altså de som tenker annerledes og har andre livssyn enn den ekstremliberale, intolerante eliten.
Dave Rubin, som definerer seg som liberal, og tilhørende venstresiden er vert for det politiske talkshowet The Rubin Report.
Han snakker treffende om «den regressive amerikanske venstresiden» og spør hva som egentlig skjedde, da solidaritet og respekt for ulikhet ser ut til å forsvinne fullstendig i dagens landskap.
Han mener at nettopp disse kvalitetene kjennetegnet den som regnet seg som «liberal», at han respekterte andres rett til å se verden fra en annen vinkel enn ham selv.
Dannelse og folkeskikk – i tradisjonell forståelse av ordene – er på vikende front, og det er skremmende å se hvordan ytringsfriheten er i ferd med å bli et redskap til undertrykkelse.
Voltaire – den moderne intoleransens grunnlegger?
Hva er ytringsfrihet? Egentlig? Dagens vestlige tendens til å snakke med to tunger – hylle ytringsfriheten samtidig som den brukes til å kue meningsmotstandere – ser vi allerede hos den franske 1700-tallsfilosofen Francois-Marie Arouet, bedre kjent som Voltaire.
Han er berømt for å vektlegge toleranse i opplysningstidens politiske filosofi. Det var han som sa: «Jeg er uenig i det du sier, men jeg vil til døden forsvare din rett til å si det».
Denne setningen er svært populær i Vesten og sitert millioner av ganger som et viktig, sekulært ideal fra ateismens begynnende storhetstid.
Voltaire snakket mye om toleranse, men er nettopp kjent for sitt intense hat mot den katolske kirke og samtidens religiøse tradisjoner. Skriftene hans er ironisk nok sterkt preget av det stikk motsatte av respekt for andres rett til å ha en annen mening.
Nettopp kravet om toleranse omtales gjerne som et sekulært ideal, men i utgangspunktet skriver det seg dessuten fra det kristne menneskesynet, basert på troen om at alle mennesker, uansett klasse, kjønn eller rase, har samme grunnleggende verdi.
Voltaire utviklet ikke sin tenkning i et filosofisk vakuum, men hentet det nettopp fra den kristne tenkningen som hadde sitt utspring i middelalderen.
Det var de kristne middelalderteologer og den spanske skolastikken som dannet grunnlaget for det vi i dag kaller menneskerettigheter, som jo er påpekt blant annet av en av Europas ledende samfunnsforskere, ateisten Jurgen Habermas.
Voltaires skrifter er likevel gjennomsyret av den sterke uviljen mot kristendom, jødedom og islam. Det later ikke til at han har et snev av respekt for religiøs frihet.
Det gikk så langt at da Voltaire døde, skal Wolfgang Amadeus Mozart spontant ha kommentert at endelig har den skurken Voltaire forsvunnet. Det er neppe å ta for hardt i å hevde at Voltaire var en av grunnleggerne av den ubehøvlede og intolerante ærekrenkelsen av religiøse tradisjoner som den dag i dag er ryggraden i ekstremsekulær tankegang. Det gjør ham til en av tidenes største hyklere.
De generelle strømningene i USA i dag har tydelige, autoritære undertoner. Internett og sosiale medier er en arena for ytringsfriheten der det ikke finnes regler eller grenser, og mange engasjerer seg i debatter som ikke har annet formål enn å sjikanere meningsmotstandere mest mulig. Og samfunnsledere setter heller ikke en stopper for det, siden relativisme og nihilisme er rådende idealer.
Dette bør vi gjøre opprør mot og gjeninnføre respekten for alle, for pluraliteten, for retten til å leve i et samfunn der det ikke bare er enkelte minoriteter som respekteres.
