Herland Report: I forbindelse med at Herland Report over lengre tid har vært omtrent nedstengt på Facebook med så aktiv shadow banning at vi nesten ikke har nådd ut til noen, har vi reagert.
Senhøsten 2019 har hundrevis rapportert at de nesten ikke får poster fra oss, det har vært umulig å laste opp bilder, innlogging umulig og så videre.
Det var i 2017 at Facebook sensuren først rammet Herland Report med full kraft. Vi hadde ofte over tusen likes på en post, enkelte poster helt opp mot 24000 likes.
Plutselig, over natten, gikk tellingen ned til 34, 56, 22 likes og så videre. Etter å ha samtalt med en rekke andre webledere i Europa som vi jobber sammen med, viste det seg at det samme skjedde med dem. I 2019 har vi omtrent ikke nådd ut til noen på Facebook.
Herland Report har i 2019 likevel vært i stor vekst, hvilken kan si noe om trender for Facebook.
Med en rekke intervjuer med internasjonale størrelser, amerikanske senatorer, politikere, NSA og CIA direktører, bestselgende forfattere, ledere for Black Lives Matter, har vi flere millioner views på TV programmer og leste artikler.
RELATERTE ARTIKLER:
- Sharam Alghasi REN LØGN om Herland Report i Dagbladet.
- Ny-marxist 1968 ideolog, Herbert Marcuse om hvordan de kulturradikale skal undertrykke majoriteten!
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Mohammed Usman Rana.
- Høstens serie: Lever vi i folkestyre eller i oligarki? – Hanne Nabintu.
- Høstens artikkelserie om EU motstanden og sammenbruddet i Europa.
Man kan bare tenke seg veksten dersom Herland Report ikke hadde vært omtrent totalt stengt ned av shadow banning både på Twitter og Facebook.
Det er den medieeide organisasjonen Faktisk.no som på vegne av utenlandsk kapital (deriblant George Soros, som rapportert av Ron Paul) som bedriver sensuren på Facebook mot norske medier.
Nettavisen og andre er også rammet, ifølge rapport. Faktisk forteller selv at synligheten til nettsteder man “ikke liker” kan reduseres med 80 %.
Med de konservative ved roret i Storbritannia, ser vi like fullt trenden at sensurpolitikken i sosiale medier på lang sikt neppe vil lykkes, men bidra til trenden at folk forlater Facebook.
En del britiske mediers demonisering av den konservative Boris Johnson og i sosiale medier viste seg å bety omtrent null for folkemeningen, hvilket brakvalget viser. I Norge var det vel bare TV2 og Nyhetskanalen som ikke har deltatt i den massive kulturradikale demoniseringen av de konservatives leder i Storbritannia, og dekket valget noenlunne balansert. Hyllest til TV2 Nyhetskanalen for det!
At sosiale medier nå blir Facebook #SOVJET må vi bare ta til etterretning, men at Facebook vil seg selv så vondt er vanskelig å forstå. Vi lever da ikke fortsatt i 1934?
Er vi et totalitært samfunn som ikke tolererer konservative? Hvorfor bruker man rene totalitære metoder når man vet at dette er synlig for alle? Over hele verden reageres det nettopp på dette.
Da vi ikke engang fikk lov til å laste opp bilder på norsk Facebook, ble vi plutselig oppmerksom på at nesten ingen kan se postene dersom link til Herland Report vedlegges.
Det ble furrore på Facebook da dette ble omtalt, og jeg omdøpte Facebook med #SOVJET tag, hundrevis bekreftet at det stemmer at de ikke lenger mottar våre poster.
Det er følgelig omtrent forbudt å linke til Herland Report. Etter de sterke reaksjonene har Facebook “plutselig” blitt åpnet på gløtt for oss, det er jo festlig å se.
Man kan jo bare tenke seg situasjonen for vanlige Facebook brukere, her ligger jo klagene i bunker, folks poster sensureres for politisk innhold, kristne, moderate muslimer, jødiske grupper og mange andre har reagert over hele verden på sensurpolitikken.
De sentrale mediene hadde begynt sin nedstenging av friheten i sosiale medier. Det er bare å ta til etterretning at vi lever i det nye #SOVJET Vesten.
I 2019 har Herland Report omtrent ikke nådd ut på Facebook i det hele tatt. Hvis vi vedlegger en link til TV2 eller NRK når vi bredt ut, dersom det legges ved en link til den konservative portalen Herland Report, mottar nesten ingen posten.
Hvorfor gis VG og andre full tilgang, mens andre strupes helt? Den kan rett og slett ikke sees, de som følger oss får den ikke opp i “feeden” og så videre. Mange har nå rapportert at de ikke har sett Herland Report materiale på lang tid, sier på to år.
RELATERTE ARTIKLER:
- Orwellian censorship on Facebook. The story of Herland Report.
- Silicon Valley guru Jaron Lanier: Too many controlling Facebook algorithms.
- Militariseringen av meningsdannelsen. Hvem faktasjekker VG?
- Samfunnsforskning er ikke verdinøytral, sterkt preget av politisk korrekthet.
- Medieeide Faktisk betales for å sensurere Facebook.
I den forbindelse gjengir vi en artikkel som først sto på nettstedet Steigan.no:
Nettavisa Minerva har avslørt at Faktisk.no driver aktiv sensur mot norske medier. Dette får de betalt av Facebook for å drive med. Aksel Fridstrøm i Minerva skriver:
“Den 7. oktober 2018 annonserte faktasjekktjenesten Faktisk.no at de har innledet et samarbeid med Facebook som gir faktasjekkerne mulighet til å flagge falske nyheter på det sosiale mediet.
Gjennom denne flaggingen kan innholdets synlighet bli redusert med opp til 80 prosent på Facebook. I tillegg medfører flaggingen at nettadresser og Facebook-sider som blir flagget for usant innhold gjentatte ganger, vil oppleve generelt redusert synlighet på Facebook.”
Faktisk.no eies av VG, Dagbladet, NRK, TV2, A-media og PolarisMedia. Den sensuren og bakvaskinga de driver med rammer blant annet deres konkurrenter Nettavisen og DN. Det er naturligvis en skandale at en bedrift som er eid av norske mediebedrifter kan drive denne typen virksomhet betalt av et utenlandsk konsern.
Hvis VG, Dagbladet, NRK, TV2, amedia og PolarisMedia ønsker å angripe Nettavisen, DN og andre medier får de gjøre det med blanke våpen. Å opptre som agenter for et amerikansk storkonsern og liksom være nøytrale sannhetssøkere hører ingen steder hjemme.
Hvis ikke Norsk redaktørforening og Journalistlaget reagerer på dette, har de satt sin egen integritet på spill. Deres hellige skrift er Redaktørplakaten. Der heter det blant annet:
“Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger.”
Når sentrale mediebedrifter har opprettet en såkalt «faktasøker» som driver skittkasting mot konkurrenter og som får betalt for det av en utenlandsk mediegigant, er det alt annet enn «saklig og fri informasjons- og opinionsformidling». Og denne måten å opptre på gjør det alt annet enn klart for mottakeren «hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger».
Norsk redaktørforening burde naturligvis ekskludere medlemmer som holder på på den måten som Faktisk.no gjør på vegne av sine eiere.
Den virksomheten Faktisk.no driver rammer også medlemmer av Norsk Journalistlag, og den strider mot sentrale prinsipper i NJs program.
Kristoffer Egeberg er redaktør for Faktisk.no. Han gjorde opprinnelig karriere som gravejournalist. Nå er han agent for Facebook og betalt av dem for å drive skittkasting mot og undergraving av kolleger.
Han er antakelig medlem av både Journalistlaget og Redaktørforeningen. De burde naturligvis ekskludere ham for den virksomheten han driver mot sine kolleger.
The level of censorship in social media and search engines is all-time high. Do like thousands of others, subscribe to The Herland Report newsletter here!
Led by Scandinavian bestselling author, Hanne Nabintu Herland, The Herland Report news and opinion website provides independent analysis from leading Western intellectuals and ground breaking YouTube interviews, cutting through the mainstream media rhetoric. It is a great place to watch interviews and read the articles of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum. The Herland Report believes in freedom of speech and its editorial policy resides above the traditional Left vs Right paradigm which we believe has lost its relevance and ability to describe the current driving forces in Western politics.
