Herland Report: Aftenposten: Det er rasisme å synes synd på mørkhudede: Bestselgeren Respekt omtalte dette temaet og bidro til en betydelig nasjonal debatt rundt temaet den sosialistiske rasismen som gjennomsyrer norsk tenkemåte når det kommer til behandlingen av innflyttere.
En av de alvorligste effektene av den kulturradikale 1960-talls multikulturalismen er at den bidrar til utviklingen av parallelle virkeligheter der muslimer og andre ikke-vestlige utgjør isolerte enklaver på kant med majoriteten, skriver religionshistoriker Hanne Nabintu Herland.
Multikulturalismen er en sosialistisk raseteori som skiller skarpt mellom etniske identiteter og stakkarsliggjør de som ikke kommer fra vestlige land, som man dermed implisitt insinuerer at disse er det “synd på”.
Mer enn noen gang utgjør dette en fare for nasjonalt samhold. Debatten om den sosialistiske rasismen aktualiseres i dag over hele Europa, der arbeidsledighet, økonomisk nedgang og samfunnsutfordringer preger hverdagen til millioner av mennesker.
USA har de senere årene vektlagt et såkalt “Identity Politics” fokus som vektlegger dyrkingen av etnisk, religiøs og kjønnstilhørighet heller enn nasjonal tilhørighet på tvers av etnisitet og kjønn. Det samme har lenge pågått i Europa og bidrar til å splitte befolkningen, heller enn å forme en felles nasjonal tilhørighet.
Denne underliggende sosialistiske rasismen merkes av den fremmedkulturelle i det han kommer til land som Norge.
Han gis nærmest automatisk trygd, en holdning som demonstrerer stakkarsliggjøringen. Vi har nærmest stått på flyplassene, der sosionomene våre har delt ut informasjon om trygderettigheter til de nyankomne. Man burde delt ut arbeidspliktformularer, men gjorde altså det motsatte.
Istedenfor å opprette et arbeidspliktsamfunn har vi implementert et stønadssamfunn.
Slik har vi fostret en dysfunksjonell innvandringsstrategi basert på en sosialistisk form for rasisme som nå gjennomsyrer hele vår måte å tenke på.
Aftenposten: Det er rasisme å synes synd på mørkhudede: Jeg merket dette da jeg først flyttet til Norge fra Afrika i en alder av 19 år.
Det fremsto så underlig for meg at straks man snakket om innvandrere, kunne man slett ikke omtale disse på samme måte som nordmenn.
Man kunne, for eksempel, ikke kritisere høyt en afrikaner som alltid kom sent til jobb (jeg arbeidet en periode på sykehjem og hadde en slik erfaring der. Dette skriver jeg om i bestselgeren Respekt.)
RELATERTE ARTIKLER:
- Den sosialistiske rasismen umyndiggjør ikke-vestlige og svekker nasjonal enhet – Hanne Nabintu
- Ny-marxist 1968 ideolog, Herbert Marcuse om hvordan de kulturradikale skal undertrykke majoriteten!
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Mohammed Usman Rana.
- Direktedemokrati sikrer folkeviljen. I dag har vi partidiktatur og politikerforakt.
Hvis man gjorde dette, ble man straks stemplet som “rasist”. Det ble følgelig ansett som rasisme å kreve ansvarlighet av en afrikaner i Norge. Slik oppfattet jeg situasjonen. Jeg syntes det var svært diskriminerende for afrikaneren.
For meg, som var født og oppvokst i Afrika, fremsto det svært merkelig at man ikke ønsket likeverd i Norge, og jeg forsto etterhvert at dette hadde sin rot i den type sosialistisk rasisme som gjennomsyrer vår måte å tenke på.
Resulatet var at sløve og arbeidssky afrikanere slapp unna med å komme for sent til jobb hele tiden, slik jeg erfarte det. Folk våget faktisk ikke å si noe til mannen. Antar man at mennesker fra andre land ikke kan arbeide?
Debatten om den sosialistiske rasismen aktualiseres i Europa, der arbeidsledighet, økonomisk nedgang og samfunnsutfordringer preger hverdagen til millioner av mennesker.
Sakset fra intervjuet i Aftenposten: “– Vi har en tendens til automatisk å synes synd på mennesker med mørk hud, og enhver som ikke er født og oppvokst i Norge. Det er en sosialistisk form for rasisme som stakkarsliggjør andre, og den preger hele den vestlige tenkningen.
Dette vi har levd med i veldig mange år.
Aftenposten: Det er rasisme å synes synd på mørkhudede: Denne strukturelle sosialistiske rasismen gjennomsyrer norsk offentlighet og gjør at vi har loset hele generasjoner med intelligente, kompetente, mangespråklige ikke-vestlige inn i en underklassetilstand.”
– «Stakkars, er du utlending? Da må du få trygd». Det er en misforstått snillisme, og reflekterer en ovenfra- og nedad-tankegang jeg reagerte sterkt på da jeg kom til dette landet.
Det er ikke lov til å snakke til en afrikaner like hardt som du snakker til en nordmann.
Vi er blitt så tolerante at vi tolererer oppførsel fra mange ikke-vestlige som vi aldri tolerert av nordmenn, mener Herland, som selv vokste opp i Afrika og var 19 år da hun flyttet til Norge.
Multikulturalismen hevder at alle kulturer bør sidestilles i Norge og at norsk kultur ikke skal ha forkjørsrett, sier religionshistorikeren.
– Å være imot multikulturalismen betyr at man respekterer andre lands suverenitet og deres rett til selv å definere hvilke verdier de ønsker i sine kulturer, parallelt med at man hevder den samme retten i Europa overfor våre egne kulturelle verdier, mener Herland.
Hun ønsker seg heller et multietnisk samfunn uten multikulturalisme der de norske verdiene har forrang.
Respekten for nasjonal suverenitet bør styrkes, slik at hver nasjon selv får lov til å bestemme hvilke verdier man ønsker skal være rådende i sin egen kultur.
Helt siden Westfalia freden i 1649, var det vel, har denne typen tenkning skapt fred i Europa.
Hvis man undertrykker den opprinnelige befolkningens perspektiver, uten respekt for at det bestemte landet faktisk er deres, skapes det spenninger på sikt som bidrar til et øket spenningsforhold.
I boken Respekt skriver Herland at det som så ofte omtales som ett av «verdens beste land», tvert imot er i ferd med å knele under sosialistisk vanstyre og ensretting av den offentlige debatten.
RELATERTE ARTIKLER:
- TV serien JERUSALEM med Hanne Nabintu Herland.
- Umulig å overdrive kristen filosofis betydning for utviklingen av Europa. #NyeBabylon
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Mohammed Usman Rana.
- Politisk styring av norsk offentlig debatt har pågått i årtier.
- Samfunnsforskning er ikke verdinøytral, sterkt preget av politisk korrekthet.
Aftenposten: Det er rasisme å synes synd på mørkhudede: Forfatteren beskriver et norsk samfunn med forfall i skoler, veier og helsevesen, med ukontrollert kriminalitet, med systematisert latskap smurt av oljemilliarder i stønadssystemet.
Som medisin foreskriver hun en gjeninnføring av gamle, borgerlige verdier som høflighet og dannelse, plikt, ansvar, selvbeherskelse og disiplin.
Og sentralt: Man skal kreve det samme av alle. Les hele intervjuet i Aftenposten, først publisert 2012.