Herland Report: Hanne Nabintu Herland: Ytringsfrihet hylles ofte som en klassisk, vestlig verdi. Men hvilken form for “ytringsfrihet” er det snakk om?
Er det retten til å si alt det stygge man vil til andre, oppmuntre til vold og å styrte demokratisk valgte presidenter slik vi nå ser forsøk på i USA? Er det retten til å oppmuntre til anarki og lovløshet?
Er det retten til å være frekk, lyve, fremsette udokumenterte rykter? Retten til å oppmuntre til å ødelegge andres eiendom?
Det amerikanske anarkiet som nå frontes av Demokratene i USA, der man misbruker ytringsfriheten til å oppvigle, skape hat mot enkeltgrupper i samfunnet og aktivt gå inn for å ødelegge samfunnet er ikke den ytringsfriheten vi hyllet som en vestlig verdi.
Rundt 1950 befant vi oss midt i opptakten til marxistiske kulturrevolusjonen der man nettopp gjorde opprør mot den borgerlige plikt og ansvarstenkning. Anarkiet vi i dag ser tre frem i sin fulle gru er et resultat av 1960-tallets opprør mot høflighet og dannelse.
Black Lives Matter står frem og sier at deres hovedmål er å styrte den demokratisk valgte presidenten, så nå er det liten tvil om hensiktene bak de anarkistiske tilstandene.
I over 50 år har de kulturradikale fortsatt den marxistiske nedrivning av historiske verdier i Europa og i USA. Nå er det meste revet ned, og det ligger åpent for ny-marxistisk revolusjon og anarki.
Nymarxisme parret med grovkapitalismen som ikke er det samme som kapitalismen som bygget Vesten, viser nå sine metoder for å ta makten fra den demokratisk valgte presidenten i USA. Revolusjon er en marxistisk ønsket metode for å bryte sammen det bestående, og nå ønsker man åpenbart å drive dette igjennom i USA.
De konservative sier at menneskerett henger sammen med menneskeplikt. Derav det gamle ordtaket som til og med Arbeiderpartiet en gang sto for: «Gjør din plikt, krev din rett.»
I dag har pliktene forsvunnet fra liberal tenkning, og ledende politiske partier som Demokratene oppmuntrer nå aktivt og hyller revolusjonære bevegelser som kun krever en rett, men gjerne smadrer bykjerner og ødelegger landet.
Dette gjøres i samsvar med grovkapitalistenes ønsker. Sosialister og grovkapitalister står i dag sammen om ønsket om radikal samfunnsendring i Vesten, som kjent.
For oss konservative er plikt og rett to sider av samme mynt, men pliktene snakkes det lite om nå til dags. FN-charteret som er sterkt preget av etterkrigstidens ny-marxisme, forteller i elegante og utdypende ordelag om rettigheter, men påfallende lite om individets forpliktelser, skriver Hanne Nabintu Herland.
Den historiske ytringsfriheten som verdi
På 1500-tallet, da «ytringsfrihet» først ble brukt som moderne begrep, ble det innført som prinsipp i det britiske underhuset for å sikre at talerne ikke ble avbrutt midt i et politisk innlegg.
Det skulle ikke være slik at hvem som helst hadde rett til å si hva som helst til hvem som helst uten tanke på folkeskikk og dannelse. Talerne skulle få lov til å føre sitt argument uten å bli avbrutt.
Et historisk tilbakeblikk på ytringsfrihetens betydning tar oss dernest til 1949 da FN vedtok Menneskerettserklæringen som fastslår alle menneskers rett til å hevde sine meninger. Det er først her, i artikkel 19, vi finner «ytringsfrihet» omtalt som en menneskerett:
«Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.»
RELATERTE ARTIKLER:
- Vi trenger systemskifte bort fra partidiktaturet mot direktedemokrati.
- Ny-marxismens 1968ere undertrykker totalitært mangfoldet – Hanne Nabintu.
- Politisk styring av offentlig debatt foregått i årtier, Hanne Herland
- Ny-marxist 1968 ideolog, Herbert Marcuse om hvordan de kulturradikale skal undertrykke majoriteten!
FN-erklæringen preges av kulturradikal, nymarxistisk ytringsdefinisjon
FN-erklæringen sier imidlertid lite om ytringsfrihetens grenser eller de rammene av alminnelig høflighet og dannelse som bør prege rasjonelle, saklige debatter. Det viser erklæringens svakhet. Den er et halvveis produkt, som bærer preg av mangel på respekt for det normative element, tidstypisk for epoken.
Rundt 1950 befant vi oss midt i opptakten til marxistiske kulturrevolusjonen der man nettopp gjorde opprør mot den borgerlige plikt og ansvarstenkning. Poenget er at menneskerett henger sammen med menneskeplikt. Derav det gamle ordtaket: «Gjør din plikt, krev din rett.»
Plikt og rett er to sider av samme mynt, men pliktene snakkes det lite om nå til dags. FN-charteret forteller i elegante og utdypende ordelag om rettigheter, men påfallende lite om individets forpliktelser.
Dette er en betydelig svakhet ved den moderne versjonen av menneskerettighetstanken. En rettighetskultur som fjerner kravet om ansvarlighet, vil ende opp med å forsvare lovbryteren, mens den lovlydige, moralske borger ikke gis forrang. Essensen i verdirelativismen at alt jo like mye verdt, samme hvilken moral som praktiseres.
Enkeltmenneskets rett til fritt å ytre sine meninger ble fastslått i FNs ordelag, men ikke de plikter og hensyn som må følge med. Ytringsfrihetens grenser ble ikke definert.
Definisjonen av ytringsfrihet er dramatisk endret
Hvis disse begrensingene ikke blir klart definert, kan «ytringsfriheten» virke mot sin hensikt og bli et redskap for undertrykkelse som lett kan legitimere kaos og omgjøre demokratiet til et pøbelvelde – det de gamle grekere kalte et oklokrati.
Alexis de Tocqueville uttrykker i Democracy in America sin bekymring for hvor lett et demokrati kan bli en totalitær stat. Hvis demokratiet utvikler seg til et majoritetens eller mobbens tyranni, er det ingenting som skiller det fra et totalitært diktatur.
Den moderne – vår tids – definisjon av ytringsfrihet tilkjennegir dermed retten til å sjikanere hvem man vil, som om dette var en «vestlig verdi». Men det har aldri vært en historisk, vestlig verdi å bruke frekkhet og mangel på respekt til å undertrykke andres rett til forskjellighet.
Hensikten med ytringsfriheten – jamfør eksempelet med det britiske underhuset – var derimot å opprettholde meningsmangfoldet.
Dagens praksis og angst for grensesetting er eksempler på det ekstremliberale samfunnets verdigrunnlag: verdirelativismen.
Det gjenstår bare ett tabu i vår tid: Det å sette tydelige grenser for hvilken adferd som er ønskelig og hvilke som er destruktiv for fellesskapet.
Den historiske europeiske kulturen hadde meget tydelige idealer. Noen eksempler på tradisjonelle verdier kan være vekten på personlig ansvar for eget liv, hardt arbeid, dyder som takknemlighet, ærlighet, de ti buds etikk, å være pliktorientert, å anse familien som samholdsbyggende samfunnspilar.
RELATERTE ARTIKLER:
- APs PR kontroll av media et betydelig problem: Trond Giske #MeToo politisk manipulert – Nabintu.
- Militariseringen av meningsdannelsen.
- Samfunnsforskning er ikke verdinøytral, sterkt preget av politisk korrekthet.
- VG kritiserer Herland Report, men bedriver aktiv desinformasjon.
- Tilliten til mediene stuper, Pål Steigan.
Sentralt sto også å verdsette kvinnen, et sterkt forsvar av landet, respekt for det maskuline, å vise ydmykhet og mangel på selvhevdelse, samt respekten for andres rett til å tenke annerledes og respekten for nasjonal suverenitet.
Dette er klassiske konservative verdier, som er godt utdypet av konservatismens far, Edmund Burke.
Sosialetisk sto kristendommens vekt på de ti bud sterkt: Du skal ikke lyve, du skal ikke stjele. Disse tydelige «budene» er opphevet i det verdiliberale samfunn, i troen på at det gode i mennesket verken trenger en gud eller samfunnsbestemt moralitet.
Herbert Marcuse, en av de viktigste intellektuelle inspiratorene bak 1960-tallets studentopprør, snakket om behovet for å «avgrense friheten» på en slik måte at meningsmotstandere slutter å stille kritiske spørsmål.
I A critique of pure tolerance, skriver han om behovet for å begrense ytringsfriheten for å fremme venstresidens samfunnsmål. Det ble meget tydelig definert at de «undertrykkende ideer» som skulle bekjempes var borgerskapet, de kristne og de såkalt konservative. Disse gruppene ble «fienden» som skulle angripes.
Under ytringsfrihetens faner, kjempet man i praksis for å avslutte meningsmangfoldet. Så hvilken ytringsfrihet kjemper vi for? Den opprinnelig borgerlige eller den nåværende kulturradikale?
The level of censorship in social media and search engines is all-time high. Do like thousands of others, subscribe to The Herland Report newsletter here!
Led by Scandinavian bestselling author, Hanne Nabintu Herland, The Herland Report news and opinion website provides independent analysis from leading Western intellectuals and ground breaking YouTube interviews, cutting through the mainstream media rhetoric. It is a great place to watch interviews and read the articles of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum. The Herland Report believes in freedom of speech and its editorial policy resides above the traditional Left vs Right paradigm which we believe has lost its relevance and ability to describe the current driving forces in Western politics.
