Herland Report: Kristendom har massiv betydning: De kulturradikale har siden 1960-tallet brukt omtrent hele den totalitære paletten for å strupe ned friheten for ulike religiøse grupper, i kampen for å fjerne stoltheten over vår tradisjonelle kultur.
Det er nå over femti år siden 1968 og studentrevolusjonen som smadret i fillebiter de tradisjonelle verdiene i Europa.
Den ny-marxistiske, såkalte New Left bevegelsen i USA gikk lenger enn marxistene før dem, som ønsket en klasserevolusjon.
New Left 68erne ønsket mer en det, de ville også ha en kjønnsrevolusjon, en revolusjon i familien, i forholdet mellom mann og kvinne, revolusjon mot kirken, revolusjon mot de tradisjonelle europeiske verdiene.
Vi lever i dag i kjølvannet av disses smadring av europeisk kultur, mens de kulturradikale later som om de støtter pluralitet og mangfold, skriver religionshistoriker Hanne Nabintu Herland.
Den totalitære intoleransen blant kulturradikale
Kristendom har massiv betydning: Den totalitære holdningen blant de kulturradikale har siden 1960-tallet ensrettet Norge og skapt en fryktkultur der folk ikke våger å stå for det de mener.
Dette har vært gjort med hensikt.
De ateistiske New Left apostlene har snakket om “toleranse og respekt” men praktisert det stikk motsatte.
Nøyaktig slik deres ideologiske ledere foreskrev det på 60-tallet, selve oppskriften på hvordan diskriminere majoriteten slik at minoritetstyranniet kunne bli et faktum.
En av kulturradikalismens ledende ideologer, Herbert Marcuse, som regnes som filosofen bak studentopprøret på 1960-tallet, beskriver i A critique of pure tolerance om hvor viktig det er å begrense ytringsfriheten for majoriteten å fremme de kulturradikales ideologiske mål.
RELATERTE ARTIKLER:
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Herland kommenterer Usman Rana.
- Norge har Europas mest lukkede, ny-marxistiske medier. #BorisJohnson.
- Når media blir upålitelig basert på “sannheter” vi vet ikke stemmer – Hans-Erik Husby
- Meningsmangfold er blitt folkefienden: Sjikanering, maktretorikk, faktafeil – VGs omtale av The Herland Report
Vi snakker her om New Left bevegelsen – ikke den opprinnelige venstresidens konstruktive vekt på empati med de svake, respekten for nasjonal suverenitet og internasjonal solidaritet.
De borgerlige majoritetsverdiene, de kristne, konservative av ulike slag, disse gruppene ble «fienden» som skulle angripes under ny-marxismens inntog i Europa.
Det var disses tanker som skulle diskrimineres, forties, utelates, altså en effektiv illiberal og totalitær holdning som hadde til hensikt å strupe pluralitet og mangfoldighet i samfunnet. Under ytringsfrihetens faner, kjempet man i praksis for å avslutte meningsmangfoldet.
Borgerlige verdier som støttet historiske Europa skulle utslettes
Dersom demokratiet skal ivaretas, må det bli større toleranse for ulike meninger. En av demokratiets viktigste verdier er friheten til å leve livet i samsvar med egne idealer uten å risikere forfølgelse for disse.
Men, som vi har sett ovenfor, har det ikke vært et poeng hos de kulturradikale å respektere mangfoldet i samfunnet. Og slik har vi fått den type totalitært samfunn vi i dag lever under.
Kristendom har massiv betydning: Uansett hvilke samfunnsgrupper som utgjør en minoritet, bør det samme prinsippet gjelde alle.
Det som nettopp skiller et demokratisk samfunn fra et totalitært, er retten til åpent å være uenig. Denne rettigheten er åpenbart ikke trygget godt nok i dagens Norge.
Kristne lever i stor grad som forfulgte grupper i dagens Norge, som unngår medienes søkelys så godt de kan. De vet at dersom mediene skriver noe om dem, er det antagelig demonisering og hets der løgner presenteres om kristentroen og enkeltmennesker latterliggjøres mens deres budskap forvrenges.
Muslimer og kristne utsettes for samme tyranni
Mohammad Usman Rana vant Aftenpostens kronikkonkurranse i sin tid (2008) med ”Den sekulære ekstremismen” der han gikk til noe så uvanlig som et kraftfullt forsvar for den kristne Oslo biskopen Ole Kristian Kvarme og krevet at mistenkeliggjøringen av troende i Norge må opphøre.
Han mente at hetsingen av religiøse presses frem av anti-demokratiske krefter som søker å redusere religionen til et semi-sekulært, relativistisk og kulturelt budskap.
Nå om dagen må det altså en muslim som Rana til for å finne kraftfulle forsvarere for tradisjonell kristen etikk og den genuint norske kulturarven.
Norge har en til de grader svak statskirke som i all hovedsak styres av ”mer eller mindre agnostiske eller ateistiske arbeidsgivere i staten,” for å sitere Rana.
Han fortsetter: ”Det er ikke akkurat virkelighetsfjernt å betrakte statskirken som et instrument for politikere og lobbyister med varierende og diskutabel grad av forankring i kristen tro. De ønsker en demokratisering av kristen teologi slik at den blir et speilbilde av samfunnets nyeste verdimessige strømninger istedenfor å gjenspeile Bibelens lære.”
Utfordringen med statskirken er at budskapet er endret over de siste tiår slik at man i dag benekter en rekke av kristendommens grunnleggende sannheter.
Man kan spørre hvorvidt dagens folkekirke overhode kan kalles kristen. Biskopenes feighet og statskirkens utydelighet er dermed blitt dens bane.
RELATERTE ARTIKLER:
- Artikkelserie: Vi er frekke, intolerante, onde og kaller det ytringsfrihet.
- Artikkelserie: Moderne vitenskap er ikke nøytral, men sterkt preget av kulturradikal tenkning.
- Ny-marxismens 1968 ideolog, Herbert Marcuse beskriver hvordan de kulturradikale skal vinne: Undertrykk Majoriteten i befolkningen!
- Direktedemokrati sikrer folkeviljen. I dag har vi partidiktatur og politikerforakt.
Historieforfalsking å hevde at kristendom ikke har betydning for vestlige verdier
Ved overrekkelsen av Holbergprisen i 2005 som gikk til Europas mest toneangivende filosof Jürgen Habermas, påpekte han at det nettopp er ”ved avskaffelsen av dødsstraff, ved den liberale abortlovgivningen, ved likestillingen av homoseksuelle partnerskap med heteroseksuelle ekteskap, ved den betingelsesløse avvisningen av tortur og generelt ved å sette individuelle rettigheter foran kollektive goder som nasjonal sikkerhet, at de europeiske landene synes bevege seg alene langs veien de inntil nå har gått side om side med USA.”
Habermas sier at religion, på tvers av hva det sekulariserte samfunn lenge har spådd, spiller en stadig viktigere politisk rolle i den moderne verden.
I et verdenshistorisk lys er det faktisk den europeiske rasjonalismen som er unntaket: Alle andre tror på en Gud. Ifølge en ny undersøkelse representerer islam med 1.3 milliarder troende og kristendommen med 2.1. milliarder et betydelig tilbakeslag for de få ateister som faktisk finnes i verden.
Den tusenårige norske religionsarvens kvantitative dominans er ifølge Klassekampen betydelig i Norge.
51,6 prosent av befolkningen sier at de tror på Gud. Sekulariseringstesene som har regjert de intellektuelle fagmiljøene har tatt ateismens seier for gitt og prokamert at Gud var død. Få teser skulle vise seg å ta så grundig feil.
Såkalte sekulære verdier har i europeisk sammenheng nettopp et religiøst opphav.
Menneskesyn, menneskeverdi og rettigheter har rot i kristen tenkning
Både det humane menneskesynet og likhetstanken har sitt utspring fra kristen etikk med røtter i et stolt Europa som på høyden av sin intellektuelle storhetstid fostret en markedskapitalisme som brakte velstand til hele den vestlige sivilisasjon.
Europas grunnverdier er hentet nettopp fra en religiøs verdibase som la grunnlaget for sekulær demokratisk styringsideologi.
Hvor hadde Vesten vært uten den religiøst funderte respekten for eiendomsrett, arbeid, sparing og reinvestering som la grunnlaget for stabilitet og fremveksten av kapitalismen?
Hvilke verdier, enten de er religiøse eller ateistiske, er nøytrale?
Det var kristendommen som introduserte menneskesynet som pr. definisjon utgjorde bruddet med den elitesamfunnet i antikken.
Basert på likhetsprinsippet ble tanken lansert om at hvert menneske uansett klasse, kjønn og rasetilhørighet har en helt spesifikk verdi.
Hugh Cunningham, professor ved universitetet i Kent, sier at den romerske brutaliteten med barn solgt som slaver ikke ble stanset før den tidlig-kristne bevegelsen vant terreng i det romerske imperiet. Kristen etikk ble derme menneskerettighetenes ultimate vugge og et av verdenshistoriens betydeligste bidrag til utjevning av klasseforskjeller.
Nå for tiden kan det nærmest virke som om dette menneskesynet først ble lansert av moderne ateister, eller av den høyst marginale bevegelsen Human Etisk Forbund som kun har noen få titalls tusen medlemmer på verdensbasis. I utlandet er bevegelsen nærmest ikke-eksisterende.
Deres etikk er dessuten kun en blåkopi av kristen filosofi, minus gudstro. Den ble til omtrent 2000 år for sent til å være opphavet til noe som helst. Med famlende relativister ved roret her i landet viskes dermed den norske kulturskatt og religionsarv gradvis ut til befolkningens store frustrasjon.
Man trenger sannelig ikke å skylde på islam som den europeiske fare. Europas svakhet er dens egne indre verdisplittelse. Å svekke fundamentet har man klart helt uten hjelp fra fremmede religioner. Med slike venner, hvem trenger fiender?
Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.
Det er en nyhetsside som også har en YouTube kanal med TV intervjuer med en rekke av Vestens ledende tenkere.
Herland sier hun alltid har oppfattet Norge fra et utsideperspektiv, kanskje som følge av oppvekst i Afrika, og har bestandig etterlyst et oppgjør med den sosialistiske norske rasismen som ser ned på innflyttere.
Etter å ha bodd mange år utenfor Norge, i Sør Amerika og Midtøsten, med et bredt internasjonalt nettverk utenfor landet, ble det naturlig å danne sin egen mediekanal.
Suksessen har åpnet mange dører i USA, der Herland har intervjuet ledende senatorer, politikere, Judicial Watch direktører, ledere fra CIA, NSA, bestselgende forfattere, akademikere og professorer.
Fra det skandinaviske segmentet, har Herland også en rekke spennende stemmer med seg, som Niels Chr. Geelmuyden, Einar Salvesen, Brita Møystad Engseth, Hans-Erik Dyvik Husby, Lillian Muller, Mohammad Usman Rana, Walid al Kubaisi og mange flere.
På Herland Report nyhetssiden finner du artikler fra en rekke av Vestens ledende intellektuelle, forfattere og aktivister om utenrikspolitikk, perspektiver på Midtøsten, den kulturelle nedgangen i Vesten og ramsalt kritikk av New Left kulturradikale bevegelsen på 1960-tallet.
