Herland Report: Den kjente Saga illustratøren av Torgrim Titlestad (red) Flatøybok, Anders Kvåle Rue er en mann med klare idealer som fremhever Olav den Helliges eksempel.
Det er forfriskende uortodoks radikalt i dagens politisk korrekte klima.
Sammen med Øystein Rivrud står de to i spissen for en gjenoppvåkning av de positive og samfunnsbyggende verdiene som vi finner igjen i vikingtiden.
Religionshistoriker Hanne Nabintu Herland samtaler med de to lederne av vikinggruppen Olavs Menn i Telemark om vikingtiden, norske konger og vikingenes verdier som vi er i ferd med å glemme.
Hvorfor vendte de hardbarkede vikingene seg til Kvitekrist?
Fant de en kraft der som var langt sterkere enn deres norrøne tradisjoner kunne gi dem?
I forbindelse med vår VIKING TV serie på engelsk på YouTube, med Georg Olafr Reydarsson, Halvor Tjønn, Lars Magnar Enoksen med flere, fokuserer vi på Vikingtid og norsk storhetstid på 1250 tallet. Vi har også en rekke artikler om temaet på Herland Report.
Anders Kvåle Rue, Saga Flatøybok illustratør og leder for Viking gruppa, Olavs Menn sier: – Vikingetiden står i en særstilling i Norges historie. Det var da grunnmuren ble lagt for vårt folk og vår nasjon i og med at vi ble samlet i ett kongerike under Harald Hårfagre.”
“Vi ble kristnet slik at vi fikk en felles etikk og tro. Alt dette skjedde og ble definert i vikingetiden.”
“Samtidig så innledet vikingetiden en voldsomt ekspansiv periode for Norge og Norden som endte med at vi faktisk satt med et Nordsjø -imperium i tidlig middelalder. Den kreativiteten som utspant seg i vikingetiden var helt spesiell.”
Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker og grunnlegger av Herland Report: – Hjertelig velkommen til Herland Report, Anders Kvåle Rue og Øystein Riverud.
Dere driver vikingegruppa «Olavs Menn» og over hele Norge og Europa ser vi en tendens til gjennoppvåkning for interessen for vikingetiden og vår egen historie. Blant annet gjennom vikingeseriene; Vikings og Game of Thrones, der maskuline menn og spennende kvinnene reiste rundt i hele Europa og hadde en fantastisk ekspansiv, men også voldelig kultur. Det var en tid som innebar mye.
Likevel ser vi formingen av nasjonen Norge. Vi ser rikssamlingen med spennende ledeskikkelser med konger og vanlige folk som betød mye for landets utvikling.
Anders Kvåle Rue, Saga Flatøybok illustratør og leder for Viking gruppa, Olavs Menn: – Vikingetiden står i en særstilling i Norges historie.
Det var da grunnmuren ble lagt for vårt folk og vår nasjon i og med at vi ble samlet i ett kongerike under Harald Hårfagre og vi ble kristnet slik at vi fikk en felles etikk og tro.
Alt dette skjedde og ble definert i vikingetiden. Samtidig så innledet vikingetiden en voldsomt ekspansiv periode for Norge og Norden som endte med at vi faktisk satt med et Nordsjø -imperium i tidlig middelalder. Den kreativiteten som utspant seg i vikingetiden var helt spesiell.
RELATERTE ARTIKLER OM VIKINGTID:
- Herland Report artikler om Vikingtiden.
- Snorri Sturluson and the warriors of Scandinavia.
- The Viking cradle of Odin, Norse history and migrations in Scandinavia.
- The VIKING raids, expansion and the creation of Russia.
Anders Kvåle Rue: – Dersom du går på Vikingskipsmuseet på Bygdøy og ser på utskjæringene på Osebergskipet så vil du se en type kunst som ikke har en parallell til andre land. Det er noe av det mest unike og kunstneriske som skjedde i vårt land.
På veldig mange måter lå vi langt foran andre land når det gjaldt skipsbygging. Vi hadde en kultur og en livsinstilling som et seirende folk.
Vi var et folk som utførte store bedrifter grunnet en spesiell æres -og oppnåelseskultur som fantes. Derfor har den alltid hatt en sterk appell og vært noe vi har vært stolte av.
I dag etter milleniumskiftet, er vi i en estetisk romantisk periode. Disse TV-seriene som spiller på dette; Game of Thrones, Vikings, Ringens Herre. Alt dette er menneskets søken etter det primære og grunnleggende i vår natur. Der hvor menn er menn og kvinner er kvinner og livet er et fascinerende eventyr.
Hanne Nabintu Herland: – Det var jo en så multikulturell fase også i norsk historie. Nordmenn og vikinger reiste så langt inn som til Irak og over til Amerika, langt inn i Russland. Vikingene var med på å grunnlegge Russland og mange ulike folkegrupper levde sammen. Vikingene fikk et voldsomt åpent sinn og en ekspansjon til den internasjonale verden.
Anders Kvåle Rue: – Bjørnson sier at det norrønne folket vil fare og bære kraft til andre. Det oppsummerer noe av det som skjedde i vikingtiden. Nordmenn og Skandinavia hadde en merkelig nasjonsbyggende effekt på de plassene de kom.
Enten det var øst i Russland eller Irland, Normandie, England, Island og andre steder. Vi både mottok og gav impulser som ble veldig viktige for de plassene de norrønne folkene kom til.
Dette med reisingen som du nevner er jo helt fascinerende. De hadde ikke begrensninger når det kom til å reise langt. Det var nok sett på som ærefult å reise langt, oppdage nye ting og bringe hjem eksotiske varer og så videre.
Det var en drivkraft i hele mentaliteten som oppfordret til å reise ut og lære.
Dette utrykket «heimføing» som finnes i vikingtiden var da han som bare satt hjemme og ble fødd på. Det var skammen i samfunnet.
Det å grave seg ned i sitt eget bygg og kultur var ikke noe godt. Du skulle løfte blikket og ut og frem.
Øystein Rivrud, nestleder for Olavs Menn: – Det ble forventet at vikingene var fryktløse og reiste overalt. På den tiden var det en innvielse for å bli mann. For å bli et ekte mannfolk måtte man reise ut og dyktiggjøre deg.
Når du så kom hjem så hadde du lært nok til å ta over eiendommen din og bli et ansvarlig menneske. De hadde et ord som Snorre definerer; «drengskap».
Det å være en god dreng var viktig. Man skulle være en real kar, en god kamerat på skipet og så videre. Men da måtte man ut å lære.
Snorre kaller dannelsesreisen en reise for å dyktiggjøre deg i din personlige kvalifikasjon. Du kommer tilbake som et annet menneske.
Det er den innvielsen som vi ser at vi mangler i dag.
Vi har en kampsportgruppe hvor vi også jobber med karakterbygging og der er vi inne på disse elementene i drengskap. Hva som skal til.
Dette ble jo løftet frem gjennom sagaene. Det var fortellinger i langhusene om store bragder og skamfulle ting. Da hadde de unge, som vokste opp, et kompass å styre etter.
Alle store slag og hendinger så er det noe som blir fremhevet. For eksempel det store slaget ved Stanford Bridge, hvor Harald Hardåde falt. I år 1066 e.Kr. så står han der og ser den engelske hæren kommer. De lurer på hva det er som kommer. Det skinte i hjelmene da.
«Det er mine venner,» sier Torstein Hall.
«Nei, jeg tror nok det er den engelske kongen som kommer,» svarer Harald.
Og da fikk de det travelt ettersom de hadde lagt igjen brynjene og hjelmene på skipene. Så kommer en kjempe fra Island med navn Brand.
«Harald, du skal få love brynja mi,» sier Brand.
«Du er en god dreng, Brand. Men behold brynja di selv,» svarer Harald.
Slike historier er sagaene fulle av og de er karakterbyggende. Vi i Olavs Menn dramatiserer disse slagene.
Jeg tror det er Brand som er nevnt i den Anglosaksiske Krøniken som forsvarer en bru mot hele den engelske hæren i flere timer. For han beholdt brynja, gikk ned og holdt den broa slik at Harald kunne flytte folkene sine.
- Viking King of Norway, Harald Hardrada and Orthodox Christianity in Scandinavia.
- 1066: The last Viking Norway king Harald Hardrada attacks England at Stamford Bridge.
Hanne Nabintu Herland: – Det er fantastiske fortellinger. Det virker som om det er noe av de samfunnsbyggende verdiene som vi leter etter som man finner igjen i vikingtiden. Dere er jo opptatt av dette i Olavs Menn, dette å lete frem det konstruktive.
Som sagt, det er negative og positive ting ved alle epoker i historien. Det gjelder selvsagt vikingetiden. Men ved å kultivere de konstruktive dydene, føler dere at utholdenhet, mot og andre kvaliteter som preget vikingetiden kan hjelpe unge menn og kvinner i dag til å få et bedre liv?
Øystein Rivrud: – Det er det vi gjør. Vi hjelper menn ved å bygge karakter ved å hente frem sagene.
Dette med selvkontroll var svært viktig. Mot ble regnet som en selvfølge. Dersom en mann fikk panikk så var han ikke en mann, men en slave.
Mot var en selvfølge og selvkontroll var også en selvfølge. Dette trener vi på. Snorre trekker en som heter Haldor Snorreson som var med Harald Haråde i alle hans kamper. Han var rolig uansett hva som skjedde og det var et ideal. På skipet kunne det plutselig skje ting. Du måtte beholde roen. Dette var regnet som å definere et ekte mannfolk.
RELATERTE ARTIKLER:
- VIKING TV series interview with Halvor Tjønn: Scandinavian Vikings and their brothers in Russia, Novgorod, Kiev.
- TV interview about the Viking age, Sorcery, Runes, Odin and Valhalla – Lars Magnar Enoksen
- VIKING TV interview Georg Olafr Reydarsson: The fierce warriors of Scandinavia.
Hanne Nabintu Herland: – Dere har også deres eget vikingskip, Åsa. Fortell litt om dette og hvordan dere bruker skipet til å skape positive verdier.
Anders Kvåle Rue: – Vikingskipet Åsa er en kopi av Osebergskipet som mange har sett før på museumet på Bydøy. Det er et skip med et fantastisk design. Det var to kvinner som var gravlagt i dette skipet.
Det har en nærmest feminin “svong” over seg. Det har utskjæringer og linjene i skipet gjør at det er et estetisk mesterstykke. Det er et type skip som muligens ble brukt til å vise seg frem, en type luksusfartøy.
Vi har vært over Nordsjøen i kopi av Kokstadskipet. Kokstadskipet er et mer robust og maskulint skip mens Åsa er et kunstverk. Vårt skip ble bygd av Per Bjørkum fra Sandefjord. Det var ferdig i 2009 og var den første vellykka rekonstruksjonen av et Osebergsskip. Det er helt fantastisk.
Anders Kvåle Rue: – Jeg husker første gangen vi fikk lov til å ro dette skipet. Det var i sammenheng med en dugnad. Det regnet og var kleint. Men den følelsen av å sitte i en eksakt kopi av dine forfedres stolhet og sitte der og ro.
Øystein utrykte at det var som å gripe himmelen med begge hender. Det var en sterk opplevelse. Å få oppleve akkurat det samme som disse eventyrlige vikingtidene. Det å kjenne lukten av tjæren, og hvordan bruke visse muskler og se disse stavnene reise seg fremme og bak.
Jeg glemmer aldri den første gangen jeg fikk lov å seile dette skipet, når vi dro opp dette seilet mot himmelen klokken 3-4 på natten mot en gnistrende gyldenrosa himmel. Det var virkelig eventyrlig.
Det var da jeg forstod hvorfor de mektigste vikingene ønsket å bli gravlagt i sine skip. Når du er ute på havet på den måten der på et slikt skip uten motorlyd og bare naturkrefter; da er det som om du går inn i evigheten rett og slett. Det er en nærmest åndelig opplevelse.
Vi har jo masse skolebarn osv som vi tar med på skipet. De får jo et totalt nytt forhold til vikingtiden når de får komme og være der i praksis. Det er et fantastisk formidlingsverktøy for oss.
Hanne Nabintu Herland: – Titusenvis av moderne mennesker synes nå det er spennende å bruke sommerene sine på å gjenskape vikingtiden og trekker til vikingmarknader over hele Europa. Her går de kledd som vikinger, forsøker å spise som vikinger, smir sverd og syr klær på vikingvis.
Vi har jo en voldsom økning fra Øst Europa på dette. Mange sier at de finner en identitet og en tilknytning som også hjelper mennesker til å finne røtter og være rotfestet både i sin tro og sin kultur.
Anders Kvåle Rue: – Jeg har fundert mye på denne oppblomstringen av vikingeinteressen rundt omkring i Norden og utenfor. Jeg tror at det er mange ulike miljøer og mange ulike personlige grunner til at dette har en slik appell.
En av de sterke faktorene tror jeg at den moderne tid har blitt så fremmedgjort for det menneskelige; maten du spiser kjøper du ferdig osv og samfunnet har blitt så urbanisert og kunstig at folk har behov for en jording som det heter på moderne norsk.
Altså hvor du kommer tilbake til de basiske menneskelige tingene i tilværelsen. Da blir det en god kontrast i det moderne liv som gjør at folk føler seg mer tilstedet i seg selv og sine omgivelser.
Så er det selvsagt mange andre grunner. Bare en slik ting at et mannfolk kan gå rundt som en kriger, gjør noe med en mann.
Han kan ikke gå rundt slik på Karl Johan eller med et våpen på arbeidsplassen, men det kan han i disse vikingegruppene. Han kan være i en nærkamp gruppe som denger løs på sine kamerater og får løs masse stress.
Kvinnfolk kan dolle seg opp og kle seg i masse smykker som er basert på arkeologiske funn. Da har du liksom en gyldig grunn til å komme tilbake til en tid som er mer eventyrlig og som mer i pakt med våre følelser.
Hanne Nabintu Herland: – Og kanskje også mer i pakt med naturen som er mer fremmedgjort i disse industrialiserte byene våre hvor alle lever på hver sin tue og vi har en stor grad av ensomhet og depresjoner? Det å trekke seg tilbake til naturen kan være konstruktivt. Hvilke verdier vi kan lære av vikingetiden?
Øystein Rivrud – Det er mye. Jeg kom til å tenke på dette med å være glad i naturen. Det var jo også vikingene. «Glad var jeg når jeg så kongenes syngende seil,» sa Sigvald Skald som var Olav den Helliges hoffskald.
De var veldig glade i naturen og det skjønner vi. De dro ut og seilet. Ellers er det så mange ting du kan hente ut ifra en side i Snorre. Det å stå sammen var svært viktig. Kalv Arneson sier jo, om slaget på Stiklestad:
«Selvom de er tre ganger så mange. Vi klarer ikke å ta Olav og hans hær dersom vi ikke er hugheile og står sammen som en mann.»
Så det må ha vært noe med vikingene som sjokkerte rundt omkring. Noe av det var den disiplinen som gjorde at de stod sammen som en mann.
I begrepet «hugheil» så ligger både tankene, sinnet, lysten, motet og de oppfattningene ligger så mye der. De samlet alt i et skikkelig angrep. De hadde 110 % fokus.
Når vi leser krigshandlinger i Russland og byzantinerne stiller opp her og der og det var pluselig over ettersom de hadde denne hugheile holdningene. Vi ser det også under de olympiske leker også, hvor flinke de norske utøverne er til å ha fullt fokus. Det hadde også våre forfedre.
Hanne Nabintu Herland: – Det utviklet seg jo til en enormt ekspansiv fase i historien. Det var en fase fra rundt 900 til 1200 tallet, vikingtiden. 1200-tallet representerer jo Norges storhetstid.
Anders Kvåle Rue: – Det er som nasjonen er i sin fulle styrke der. Det som er veldig interessant er jo dette med vikingtidens ekspansjonstrang. Dette med at de etablerer seg i øst og vest og nord og sør på en enorm måte.
Ofte så var det slik at de bosatte seg og var med på en nasjonsbygging i disse områdene og en slags demokratiseringsprosess grunnet deres kultur. Hver fri mann hadde en form for stemmerett.
Det som skjer i tidlig middelalder var at i disse områdene med norrønn bosetting etterhvert ble lagt under Nidaros erkebispesetet. I kirkeorganiseringens farvann følger den norske kronen på.
Etterhvert sitter vi med et Nordsjø-imperium som jeg ikke kan fatte at vi glemmer i dag, til tross for vår olje og resurrser. Tenk på 1200 tallet og den norske statsadministrasjonen som administrerte Norge, Grønland, Island, Færøyene, Shetland og alle disse øyene vest for Skotland. Alt dette var en del av Norge på den tiden.
Det var naturlig norske områder som ble administrert av den norske kronen på 1250 tallet. Så det må jo bare fylle oss med en beundringen for disse vikingene og deres etterkommere. Hvordan de, med sine enkle midler, kunne ekspandere på den måten og administrere et slikt imperium. Det er aldeles fantastisk.
Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.
