Herland Report: Hanne Nabintu Herland Ny Sjanse, utgitt av Høyre: Norge er i dag et stønadsorientert samfunn som har plassert arbeidssøkende innflyttere i sosialkøen istedenfor å gi dem et konstruktivt arbeid, mener religionshistoriker Hanne Nabintu Herland.
Hun betegner Norge som rettighetsorientert istedenfor plikt og ansvarsfokusert. Stønadskrav har erstattet arbeidsmoral og stigmatisering av etniske grupper er konsekvensen. (Foto: VG)
Hun er selv født og oppvokst i Sentral-Afrika og flyttet til Norge som 19 åring. Utsideperspektivet på det norske samfunnet har vist seg å være verdifullt i mitt arbeid blant etniske minoriteter i Norge, mener Herland som selv er en del av et multikulturelt miljø i Oslo.
– Norge i 2006 har dessverre utviklet seg til å være et raseorientert stønadssamfunn der individet vurderes utfra etnisitet og hudfarge heller enn personlig kompetanse, sier Hanne Nabintu Herland og kaster en brannfakkel inn i velferdsdebatten.
Årsakene er sammensatte, men den negative spiralen rammer alle: De oppriktige innflytterne som ønsker å arbeide hardt for å delta i velferdsøkningen, de som utnytter stønadssystemet og etniske nordmenn som reagerer med et tiltagende raseri på det de oppfatter som innflytternes utnytting av godene.
Intervju med Hanne Nabintu Herland Ny Sjanse, utgitt av Høyre: – Norge har dessverre opparbeidet seg et solid rykte som det dumsnille landet der staten velvillig betaler bolig og høye, månedlige beløp til alles konto, sier Herland. – Enhver som kjenner noe til miljøene, er klar over dette.
Hanne N. Herland er derimot klinkende klar på et punkt: Å hakke på etnisitet er å hakke på symptomet på den egentlige utfordringen. Det er nordmenn selv som har skapt stønadssamfunnet, ikke innflytterne. Norge er selv ansvarlig for egen politikk.
RELATERTE ARTIKLER:
- Enveistoleranse i Norge.
- Hanne Nabintu Herlands tale ved Oslo Symposium. Hør den her.
- Hanne Nabintu Herland portrett i BA: Blondine til besvær.
- Artikkelserie om Vestens kulturelle nedgang og Det Nye Babylon.
- Feminisme som påkjørsrett? Hanne Nabintu Herland på TV2 om Det Nye Babylon – “Snakk med Unni Wiik”
Intervju med Hanne Nabintu Herland Ny Sjanse: Det norske systemet har i årevis nitidig forklart ikke-vestlige innvandrere og asylsøkere om rettigheter til sosiale stønader, uten å fremsette krav om gjenytelser.SLAGMARK Rettighetsorienteringen i det norske samfunnet er blitt en forbannelse som har gitt et klart signal til innflyttere: Dette er landet hvor ingen trenger å jobbe.
Hun siterer Farukh A. Chaudhry, forsker ved bioteknologisenteret ved UiO som uttrykker det slik: ”Etableringen av sosialkontorene er på en måte den feilen man har gjort i Norge.
Slik det er nå, blir alle innvandrere introdusert for sosialkontoret før det har gått et år.” De fleste som kommer til Norge er dessuten del av en kapitalsterk elite i landene de reiser fra.
Bare billetten til Europa koster mer enn en gjennomsnittsafrikaner tjener på flere år. Mange er velutdannet og utgjør en kompetanse-pool politisk, språklig og kulturelt som Norge definitivt er i behov av.
Den skjulte, norske rasismen
Herland mener at her ligger den skjulte, norske rasismen: Det er automatisk synd på en innflytter med mørk hud. Sosionomer og pedagoger har fra 1970 tallet vært preget av denne rasismen i møtet med innflyttere og umyndiggjort arbeidsdyktige, ofte språkmektige mennesker som i god tro har kommet til Norge på leting etter arbeid og et bedre liv.
Eurosentrismen som ligger i at man ikke forventer det samme av en mørk som det man gjør av en lys, bekrefter dermed inntrykket av at vi ikke er likeverdige.
Herland mener at kulturrelativismen dermed bryter med et av opplysningstidens viktigste idealer: Troen på likhet. Universelle regler som gjelder for alle borgere.
Eller er vi fortsatt evolusjonister som ser ned på andre raser? Den kjente kulturanalytikeren Zygmunt Bauman har lenge vektlagt et prinsipielt spørsmål: Er solidaritet et ideal som kun gjelder europeere imellom?
Oljealderen er i realiteten allerede over
Hanne Nabintu Herland Ny Sjanse: Herland påpeker at den norske petroleumsproduksjonen er allerede synkende i denne høyst midlertidige oljealderen. Stønadssamfunnet må endres til et arbeidssamfunn, sier hun.
Statistikk fra Upstream, utgitt av Norges Handels og Sjøfartstidende, viser at pr. 2020 er festen i realiteten over. Med dagens totale stønadskostnader på 200 milliarder årlig vil det ta få år å bruke opp oljefondets 1500 milliarder. Fremtiden er slett ikke så lys som stemmeavhengige politikere vil ha det til.
I et land der nærmere 800.000 lever av stønader, er det åpenbart at systemet mangler en offside-regel. Hva hadde skjedd dersom fotballen ikke begrenset spillernes tilgang på motsatt banehalvdel, spør Herland. Målmannen ville konstant være overfalt av hissige brukere som sto på sine rettigheter til å vente på neste utbetaling.
Offside-ordningen setter derimot krav: Den som tråkker feil, blir effektivt stanset. Det må være en balanse mellom det å nyte og å yte, mellom individets ansvar og plikter og fellesskapets goder i velferdsstaten. Denne balansen mangler vi i Norge i dag, mener Herland.
Den nye, sinte underklassen
Hanne Nabintu Herland Ny Sjanse: Herland advarer på det kraftigste mot utviklingen av en ny underklasse som består av store, homogene grupper innflyttere. Skuffelsen blant ikke-vestlige borgere da det går opp for dem at de gjennom sosialhjelpen er skjøvet nederst på den sosio-økonomiske rangstigen, fører til en passivitet som i lengden går ut over selvbildet.
Hun viser til at den kjente sosiologen Anthony Giddens peker på farene ved utviklingen av en underklassekultur der mange sliter med å komme seg ut av et passivt, motagende liv.
RELATERTE ARTIKLER:
- Artikkelserie om Vestens kulturelle nedgang og Det Nye Babylon.
- Ny bok fra Hanne Nabintu Herland, omtalt på TV2 og i en rekke medier: “Det nye Babylon”
- “Det nye Babylon”: Herland siterer alt som norsk akademia ikke vil ta opp.
- Umulig å overdrive kristen filosofis betydning for utviklingen av Europa.
- BT portrett: Opprøreren fra Congo.
- Hanne Nabintu Herland portrettert i ESSENSIELT Magasin.
Man blir avhengige av offentlige ytelser og makter ikke å bryte løs. De terrormistenkte 2. og 3. generasjonsinnvandrerne som ble pågrepet i storstilte aksjoner i England nylig, illustrerer dette, mener Herland.
Lektor ved Aalborg Universitetet, Marianne Skytte, sier at innflytteres selvstendighet og selvtillit brytes ned når de umyndiggjøres i det nye miljøet der man mister ansvarlighet for eget liv.
Ulike identitetskonstruksjonsteorier peker på mestring i arbeidslivet som en viktig betingelse for et positivt selvbilde.
Løsningen er hardt arbeid
Hanne N. Herland påpeker for det første at asylsøknader bør behandles i løpet av maksimum tre måneder slik at søkere slipper å sitte årevis på mottak, noe som er nedverdigende for dem og også svært dyrt for den norske stat.
En rask ekspedisjon vil føre til en raskere utvisning. De som får innvilget sine søknader bør deretter sendes på tre måneders obligatorisk språkkurs. Frem til et eventuelt statsborgerskap, bør stønadsbidrag være minimalt tilgjengelig og opphold bør knyttes til arbeidspliktighet. Retten til stønader bør i stor grad begrenses til statsborgere som kvalifiserer i kraft av å betale skatter og avgifter.
Dette etter prinsippet yte først, nyte siden. Etter endt språkkurs, vil personen dermed straks komme i jobb, det være seg renhold, veivesenet eller andre innstanser som trenger arbeidskraft.
De som er høyere utdannet vil, etter en omregistrering av kvalifikasjoner, tre inn i andre aktuelle stillinger. Dette gjøres med stort hell i blant annet USA.
Norge er i dag i behov av arbeidskraft, det er åpenbart kun et organisatorisk spørsmål hvor innflytterne skal kunne bidra. Språk og kulturkunnskaper er dessuten en forutsetning for å kunne fungere i det norske samfunnet.
Hun mener det er tvingende nødvendig at innflyttere bidrar til fellesøkonomien i stedet for å være passive mottakere. Den som ikke trives med reglene i det nye landet, er fri til når som helst å returnere dit han kom fra, sier hun konsekvent.
Når oppholdstillatelse eventuelt gis, bør personen allerede være i arbeid. Arbeidsplasser må tilgjengeliggjøres og det bør forventes nøyaktig det samme av en innflytter som av en etnisk nordmann.
Likhet for loven er en viktig forutsetning for at innflytteren skal få respekt og ha selvrespekt. Den skjulte rasismen som ligger i umyndiggjøringen av ikke-vestlige innvandrere, må man med tvingende nødvendighet få slutt på i det norske samfunnet.
Hanne Nabintu Herland Ny Sjanse: Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.
Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av Herland Report nyhetssiden, TV kanalen på YouTube og Podcast på Sound Cloud, som når millioner årlig. Her kan du kan se intervjuer og lese artikler fra ledende intellektuelle, forfattere og aktivister på tvers av de politiske skillelinjene. Herland er kjent fra media som en fryktløs analytiker som bryter med den kulturradikale tenkningen. Hun mener 1960-tallets kulturradikale elite har bidratt til å svekke vår kultur. Herland er født og oppvokst i Afrika, har lenge bodd i Sør Amerika og Midtøsten. Kjøp bestselgere som Alarm og Respekt her. Eller Det Nye Babylon. På det internasjonale markedet har Herland boken The Culture War og også New Left Tyranny, samt boken c Herlands siste bok på norsk er Tyranni. Hvordan venstresiden ble den nye, intolerante herskerklassen. Her hevder hun at 1960-tallets nymarxister ble selv den nye eliten som med knallhard hånd styrer befolkningen. Denne herskerklassen er bemerkelsesverdig intolerant mot andre enn dem selv, med skremmende lav respekt for religionsfrihet, ytringsfrihet og mangfold. Det store spørsmålet blir: Var nymarxistene egentlig bare ute etter å bli det nye herskerklassen som kunne tyrannisere arbeiderklassen? www.hannenabintuherland.com
