Statistikk har lenge vist at Oslo er Skandinavias krimhovedstad. Allerede i 2008 kunne VG fortelle at det var fire ganger så mye kriminalitet i Oslo enn i New York, fordelt på innbyggertallet.
Mens det i resten av landet ser ut til å bli stadig mindre kriminalitet, er situasjonen en helt annen i Oslo.
Finn Abrahamsen, tidligere politioverbetjent i Oslo, har påpekt at den grovt eskalerende volden i hovedstaden skyldes et stadig mer sammensatt bybilde med mange ulike mennesker, samtidig som at politiet står uten nødvendige ressurser til å håndtere dette.
Han sier at dette er et fenomen som er kommet for å bli, ettersom volden får lov til å utvikle seg. Abrahamsen sier at det har aldri vært så mye drap og knivstikkinger som nå, og dette vil bare fortsette fremover. Årsakene er ifølge Abrahamsen at Oslo er blitt en grobunn for oppblomstring av ny kriminalitet, og at politiet står uten nødvendige ressurser til å håndtere dette.
Voldelige episoder kommer til å bli en del av hverdagen framover, så lenge politiet er såpass svekket i møtet med denne brutale utviklingen.
De sjokkerende tallene fra politiets offentliggjøring av de overfallsvoldtektene fra perioden 2007 til 2009, viste at samtlige, altså 100 %, av de 41 anmeldte forhold er begått av ikke-vestlige innvandrere, hovedsakelig menn fra Nord Afrika og Midtøsten.
For voldtekt generelt har 72,8 % utenlandsk bakgrunn.
Ser man på kriminalstatistikken fordelt på etniske tilhørighet utfra SSB tall 2011, er det store utfordringer med enkelte ikke-vestlige. For irakere, iranere, afghanere, afrikanere og særlig somaliere er tallene meget stygge.
Ifølge Hanne Kristin Rohde, leder ved Oslo-politiets volds- og sedelighetsseksjon, påpeker at flere av gjerningsmennene har et kvinnesyn som tilsier at de når som helst kan ta kontroll over kvinner med trusler eller bruk av grov vold.
Fra 2009 har overfallsvoldtektene ytterligere eksplodert. Hittil i 2011 er det på landsbasis anmeldt 70 overfallsvoldtekter, 39 i Oslo alene, ifølge VG.
Dette skjer mens politiets kapasitet til å etterforske er kraftig redusert på grunn av Breivik-saken. Tillitsvalgte i politiet fortviler over mangelen på ressurser og mener det er årsaken til at sexovergripere får gå fritt.
Det er på høy tid å ta et knallhardt oppgjør med kriminelle ikke-vestlige slik at lovlydige skattebetalende ikke-vestlige kan få vist nordmenn konstruktive sider ved fremmede kulturer.
For den som ikke setter seg i respekt, blir heller ikke møtt med respekt.
For mange lovende minoritetsungdommer, lider uforskyldt midt i denne voldsinfiserte jungelsonen med narkotika og dårlige skoler i de hardkokte ghetto-miljøene i Oslo.
Disse er de virkelige ofrene hvis fremtid skyggelegges på grunn av at kriminelle ikke-vestlige gis ”carte blanche”.
Resultatet er at alle innflytteres rykte svertes blant etnisk norske, som for øvrig ikke våger å si noe, spesielt etter 22. juli, hvilket gjør saken enda verre.
De som bærer hovedansvaret for den blåøyde håndteringen i møtet med kriminelle generelt er landets politiske myndigheter med justisminister Knut Storberget i spissen.
Samme hvor alvorlig den eskalerende kriminalstatistikken er, samme hvor mange overfallsvoldtekter som skjer og samme hvor mange som blir drept, samme hvor mange vinningskriminalitetsbølger som skyller over hovedstaden og samme hvor utrygge Oslos gater er, blir den nåværende politiske elitens gode venner alltid sittende i sine stillinger.
For hvem måles på dyktighet i dagens politiske klima? Kanskje i privat næringsliv, men definitivt ikke personer i politiske stillinger som justisministre og politidirektører.
De sitter trygt samme hvor mye folket lider på grunn av deres manglende evne og vilje til å rydde opp. Man håper i lengden at kulturforskjellene skal forsvinne av seg selv bare nordmenn er ettergivende og snille lenge nok.
Den naive snillismen som preger offentlig forvaltning er i dag den reelle samfunnsfienden som bidrar til å øke de etniske spenningene mellom grupper i befolkningen.
Gapet mellom folkets og politikernes virkelighetsoppfatning sementeres idet mange nordmenn ikke kjenner seg igjen i myndighetenes beskrivelse av hvor vellykket det flerkulturelle samfunnet er.
Man betrakter den eskalerende voldsutviklingen, ser hvor tungrodd og handlingslammet byråkratiet er, erfarer hvor raskt ute ministre er til å skulle “se på saken og sette ned en granskningskomité” for deretter å erfare hvor lite som i realiteten gjøres med utfordringene som rammer folk flest.
Det oppfattes som om myndighetene unnskylder lovbrytere hver gang det er snakk om ikke-vestlige gjerningsmenn.
Man føler seg maktesløse overfor samfunnsutfordringene som bare blir større, som ingen ser ut til å ha nevneverdig vilje til å gjøre noe med. I et slikt klima vokser den virkelig farlige fremmedfiendtligheten frem. Dette er ingen god utvikling.
Dagen 29.9.11
Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.
