Herland Report: Når mennesker ønsker å bidra til øket forståelse mellom grupper, med den hensikt at verden kan bli et mer fredelig sted, applauderer vi.
Er det noe vi trenger mer av, så er mindre krigshissing, færre ensidige mediefortellinger og mer fred mellom folkegrupper, – mellom “oss” og “de andre”.
Det er nettopp her at man finner ut at det er helt vanlige folk på “begge sider” i en konflikt, og at konflikten ofte er drevet av helt andre geopolitiske agendaer – som ofte handler om eliters ønske om kontroll av olje og gass – ofte på tvers av hva folket i den gjeldende regionen egentlig ønsker.
Det er et betydelig spørsmål hvorfor mennesker som ønsker å bidra til fred mellom folkeslag utsettes for massive angrep i media. (Foto: Møte med parlamentspresident Vladimir Konstantinov, Krim. Hendrik Weber)
Foreningen Folkediplomati Norge har tidligere engasjert seg i Krim-halvøya saken, reist til Krim med en delegasjon nordmenn og andre europeere for å høre hva mennesker på Krim har å si om Ukraina problematikken, noe vi adresserte på The Herland Report. (Foto: Møte med Dr. G. Muradov, Hendrik Weber)
Mediene her hjemme har som kjent markert seg med merkbart neo-con politisert fremstilling av Ukraina konflikten, og mange synes det er flott å få frem flere sider av saken.
RELATERTE ARTIKLER:
- Vi vil bidra til fred i Ukraina, ikke mer krig. Hendrik Weber.
- Interview with Eva Thomassen, Norway’s only war reporter in Syria.
- White Helmets and Western support to radical islamists – professor Tim Hayward
- Swedish Doctors for Human Rights: White Helmets Macabre Manipulation of Dead Children in Staged Chemical Attack, Syria.
Hendrik Weber er foregangsmann for foreningen Folkediplomati Norge som inviterer politikere, aktivister og andre nysgjerrige til å være med på reiser til Russland – og Krim halvøya – for å finne ut hva som egentlig er sant om Krim befolkningens valg av å bli en del av Russland igjen.
Nå har Weber-gruppen igjen gjennomført en reise, og vi kan med glede videreformidle et eksklusivt intervju om denne reisen.
Herland Rapporten: – Hvordan var det å komme ned til Krim igjen?
Hendrik Weber: – Reisen gikk helt strålende. Vi kom ned til Krim torsdags kvelden. TV-teamet ventet på oss allerede på flyplassen og ville ha et intervju. Jury Gempel, leder av den tyske minoritetsforeningen, tok i mot oss, og vi kjørte med minibuss til hotellet vårt i Jalta. Etter en kort natt, våknet vi til en helt fantaksisk utsikt over Svartehavet, sol og 25 grader.
Reiseprogrammet var tettpakket med mange punkter.
Hver dag besøkte vi minst to kulturelle eller historiske interessante severdigheter, som f.eks. Botaniske hage i Jalta, Levadia-palasset, ungdomsleiren Artek, museumet til Jury Gagarin, huset til Anton Tsjekov og en ortodoks gudstjeneste i Simferopol.
Vi var med på omvisninger og nedlegging av blomster ved krigsminnesmerker, og var inviterte i forskjellige møter med politikere og minoriteter. (Foto: Prof. Dr. Mons Lie intervjues i Artek, Hendrik Weber)
Vi fikk prøve forskjellige nasjonale matretter fra ukrainsk-, krimtatarisk-, usbekistansk- og armensk kjøkken. Dagen før vi reiste hjem, ble vi invitert til parlamentspresidenten V. Konstantinov som fortalte regjeringens syn på situasjonen på Krim.
Til tross for et tett program, fikk vi heldigvis tid til å bade i Svartehavet, litt byvandring og en båttur rundt svartehavsflåten i Sevastopol.
Opplevelsene var veldig varierte og interessante, og vi sitter igjen med mange forskjellige inntrykk og mye informasjon. (Middag i et ukrainsk restaurant på Krim, Hendrik Weber)
– Dere fikk jo endel presse, det virket positivt fra russisk side men usedvanlig negativt fra norsk side at noen forsøker å skape forsoning. Hva tenker du om det at norsk presse og norsk UD er så negativ til fredsforsøk og øket kunnskap om konflikter vi egentlig ikke vet så mye om? Vil vi ikke ha broderskap og fred, egentlig, men heller opprettholde konflikter?
Hendrik Weber: – Reaksjonene til russisk og norsk presse var mer eller mindre som forventet. Mette og jeg var på samme type delegasjonsreise i fjor, og var derfor forberedt på hvordan mediadekning ville bli. I løpet av uken vi var på tur nå, snakket vi med mange russiske aviser og gav flere TV- og radiointervjuer.
Vi snakket bla. med RT (Russia Today), som i Norge betegnes som «Kremlpresse», men vi snakket også flere ganger med f.eks. Krimtatarisk TV.
Spørsmålene de stilte var mange, men alle ville gjerne vite hva vi likte best på reisen vår. Det som var felles, var en slags takknemlighet for at vanlige mennesker kommer til Krim for å se hvordan situasjonen virkelig er og hvordan folk har det nå. De fleste vi snakket med fortalte gjerne hvordan livet hadde forandret seg etter gjenforeningen.
Situasjonen i Norge er helt motsatt. Jeg tror journalistene har fått munnkurv fra sine redaksjoner, for å ikke gjøre vårt arbeid til et grunnlag for diskusjon. VG ringte oss da vi var på Gardermoen på vei til Krim og skrev en artikkel på vg.no.
Mens vi var på Krim og etter at vi kom tilbake er det ingen journalister som har tatt kontakt med oss. TV2 og VG har begge hatt innslag i forkant av delegasjonsreisen vår til Krim, om Folkediplomati Norge og at UD ikke liker vårt engasjement.
Hvis jeg var journalist hadde jeg mest sannsynlig ventet på Gardermoen for å få de første bildene og den ferskeste beskrivelsen. Samtidig kunne jeg vært den første som kom ut med historien.
Når det ikke skjer, og at heller ingen i etterkant er interessert i historien, tror jeg det er en politisk avgjørelse for å tie det i hel. (Foto: Khanpalasset i Bakhtsjysaraj, Hendrik Weber)
Jeg liker ikke at vår presse er så ensidig, men noen ganger er det til vår fordel.
RELATERTE ARTIKLER:
- Ny-marxist 1968 ideolog, Herbert Marcuse om hvordan de kulturradikale skal undertrykke majoriteten!
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Mohammed Usman Rana.
- Direktedemokrati sikrer folkeviljen. I dag har vi partidiktatur og politikerforakt.
- Norge har Europas mest lukkede, ny-marxistiske medier. #BorisJohnson.
- Når media blir upålitelig basert på “sannheter” vi vet ikke stemmer – Hans-Erik Husby.
- We want peace in our time, not war, says Hendrik Weber, leader for People Diplomacy Norway.
Etter at TV2 viste intervjuet med oss og Børge Brende sin uttalelse, fikk vi mange positive tilbakemeldinger av folk som støtter oss og selv vil reise med til Krim.
Når det gjelder regjeringen vår, så har de en utenrikspolitikk som er bestemt av andre. UD advarer mot å reise til Krim, i virkeligheten ikke pga. fare for liv eller helse, men pga. av 
et politisk spill og løfte ovenfor EU, USA og den ukrainske regjeringen.
Jeg tror det er mange i Norge som er skeptiske til vår ensidige presse og leiter derfor etter andre kilder for å få et mer balansert bilde. Jeg tror at flere etter hvert vil våkne opp og selv ta initiativ til å finne mer informasjon. Staten liker det selvfølgelig dårlig, fordi de mister kontrollen over oss.
Derfor dannes organisasjoner og firma som «Faktisk» osv. som skal sjekke avisartikler og innlegg på sosiale media for å «beskytte» oss mot denne «farlige” informasjonen.
Propaganda eller Fake News er ikke bare hvis du forteller eller skriver løgn, men også den bevisste tilbakeholdelse av informasjon.
Der er norsk presse med i verdenstoppen. Selvfølgelig fins det heldigvis også noen unntak. (Foto: Intervju med Krimtatarisk TV, Hendrik Weber)
– Norsk presse sier at dere er utsatt for propadanda, med andre ord, at dere lures til å tenke positivt om Russland, som jo er bemerkelsesverdig demonisert i Vesten i øyeblikket, hvilket sikkert tjener enkeltes interesser. Hva kan du si om det? Hvorfor er det blitt noe negativt at man ønsker å bidra til fred mellom folkegrupper?
Hendrik Weber: – Akkurat når det gjelder historien rundt Krim, har vi som nordmenn blitt utsatt for en meget ensidig presse som kun ser og beskriver en side.
Siden 2014 er det ikke mange korrespondenter fra norske TV stasjoner/ aviser som selv har vært på Krim og snakket med folk. Bildene som blir vist på TV nå, er tatt i 2014 og blir brukt igjen og igjen i alle mulige sammenhenger.
Det vi blir utsatt for kan kalles propaganda.
Når vi da reiser en uke til Krim for å se med egne øye hvordan folk lever og hva som foregår, skjønner jeg ikke hvordan det kan kalles for en propaganda-tur.
Selvfølgelig forteller politikere på Krim situasjonen fra deres syn, akkurat som norske politikere gjør det. Jeg vet at alle som var med på denne første delegasjonsreisen er oppegående folk som tenker selv og forstår dersom noe ikke stemmer i det hele tatt.
Følelsen mange i Norge sitter med, er at vi ikke blir informert på en balansert måte, og at konklusjonen og fasiten allerede er klar før 
journalistene og redaksjonene begynner å jobbe. (Foto: Krigsminnesmerke Sapun-fjellet, Hendrik Weber)
– Kom gjerne med eksempler på mennesker du møtte der og deres historier. Hva sier de som bor på Krim om mediedekningen i Vesten om Krim konflikten?
Hendrik Weber: – Det som er interessant er at norsk media påstår at vestlige sanksjonen bare rammer politikere og bedrifter. Det motsatte er riktig.
Vi såg på et nytt gasskraftverk som var under bygging på det «okkuperte» Krim, med god hjelp og leveranser fra kjente europeiske konserner. På Jaltas promenade såg vi butikker som vi også har på kjøpesentrene i Norge, som Ecco, Adidas, Benetton osv.
Russland og spesielt Krim har investert i selvforsyning av mat og landbruksprodukter, slik at de nå nesten er uavhengig av import.
Sanksjonene rammer vanlig folk på Krimhalvøya som ikke kan reise til Europa, USA og Norge, fordi de har bostedet på Krim. Uansett om en er enig eller uenig med gjenforeningen av Krim med Russland, så burde man være enig i at det ikke er de vanlige innbyggerne som skal lide under våre sanksjoner.
I Selvastopol traff vi en ung dame, Maria. Hun jobber som lærer og snakker perfekt engelsk. Hun og mannen har lenge ønsket seg en tur til Norge for å se fjell og fjorder.
For denne unge familien fins det ingen mulighet å komme seg til Europa, USA m.m. pga. sanksjonene. (Foto:Livadiapalasset, Hendrik Weber)
I Simferopol var vi så heldig og traff Jemma. Hun er en ung kvinne som tilhører den armenske minoriteten på Krim. Jemma var fire ganger verdensmester i HipHop dansing.
Pga. av sanksjonene kan hun ikke lenger reise til konkurranser hun tidligere deltok på. Hun har derfor startet med å undervise barn og ungdommer i dansing.
En eldre dame fortalte at hun ikke fikk reise i begravelsen til sin sønn i Tyskland. P.g.a sanksjonene måtte hun holde seg hjemme og fikk ikke ta farvel. Folk med nok penger har ikke dette problemet, de finner en utvei. Dette er dessverre noe som de aller fleste i Norge ikke vet noe om, og våre media forteller heller ingenting om det.
Som sagt var mediadekningen fra russisk side ganske bra. Flere av oss gav intervjuer, og det var delvis 3-4 om dagen. 2 ganger ble jeg intervjuet av et Krimtatarisk TV team.
Den første gangen på hotellet vårt og den andre gangen i Bakhtsjysaraj. Der besøkte vi den religiøse lederen for muslimene på Krim, Mufti Ablaev, for å høre om situasjonen til krimtatarene. Jeg tok meg god tid til å besvare spørsmålene til de krimtatariske journalistene.
Da jeg nevnte at mediene våre fremstiller krimtatarene som en undertrykket gruppe som blir utsatt for vilkårlig fengsling og tortur, forstod hun ikke at jeg mente alvor.
Hun kunne ikke kjenne seg igjen i denne beskrivelsen. Hun sa at mange ting nå er under ordnete forhold, som ikke var ordnet eller tilrettelagt under ukrainsk styre. Krimtatarisk er nå en av de tre offisielle språkene på Krim. Vi avtalte å holde kontakt fremover og ha et nytt møte når vi kommer ned igjen.
Alt i alt må man allikevel si at journalistene og befolkningen på Krim er godt opplyst om hva som skrives i norsk og vestlig presse om situasjonen på Krimhalvøya. (Foto: Promenade i Jalta, Hendrik Weber)
– Hvordan opplever mennesker på Krim Ukraina konflikten? Hvordan ser de den?
Hendrik Weber: – Det er sikkert et delt bilde. Selvfølgelig sier de fleste etniske russere at de er veldig glade for denne gjenforeningen. Krim har i deres hjerte alltid vært russisk og ble bare gjennom en ulovlig akt i 1954 sammen med Ukraina. Folk som ikke er fullt så positiv til Russland, sier til oss at det ikke fantes en annen mulighet for Krimhalvøya enn en gjenforening med Russland, hvis man ville unngå en borgerkrig som i Øst-Ukraina.
Alle vi snakket med sa at det var statskuppet i Kiev som utløste situasjonen og ikke en invasjon fra russisk side. Statskuppet var finansiert av vestlige Think Tanks og regjeringen hadde tilknytning til fascister og høyreekstremister.
Befolkningen på Krim som stort sett har russiske røtter, var veldig redde for at det skulle utvikle seg til en borgerkrig.
Spørsmålet vi fikk flere ganger, er hvorfor vi i vesten ikke anerkjenner folkets ønske om en gjenforening med Russland.
– Hva skjedde egentlig da Krim valgte å bli en del av Russland igjen? Det skjedde jo egentlig på dramatisk vis. Fortell gjerne om prosessen, og det folk på Krim sier om dette.
Hendrik Weber: – På Krim var vi i et møte med parlamentspresidenten V. Konstantinov, og dagen før diskuterte vi situasjonen med Dr. Muradov, som er president Putin sin rådgiver i spørsmål som angår Krim. Begge fortalte oss deres syn på hendelsene i 2013/2014.
Parlamentsmedlem Jury Gempel viste oss området og forklarte oss hvor og hva som skjedde dagene før avgjørelsen om at det skulle utføres et referendum på Krim.
Jeg vil ikke gå i detaljer da dette blir for omfattende. Jeg tror det er viktig å se på rekkefølgen av hendelsene for å forstå denne avgjørelsen.
I første omgang var det et statskupp i Kiev, og som alle vet var den støttet og delvis finansiert av vestlige Think Tank´s som f.eks. Open Ukraine eller Open Society Foundation osv.
Etter at den valgte presidenten V. Yanukowich måtte forlate landet, overtok en illegal og midlertidig regjering med gode kontakter til fascister og høyreekstremister. (Foto: Foran parlamentet i Simferopol, Hendrik Weber)
Folk på Krimhalvøya var redde for en borgerkrig og parlamentet i Simferopol besluttet å holde en folkeavstemning.
En del av krimtatarene som fikk støttet fra Kiev, og som vår presse gjerne refererer til, prøvde å storme parlamentet. I tumulten den 25. februar foran parlamentet mistet 2 personer livet og flere ble skadd.
Den 16. mars ble det holdt en folkeavstemning der det store flertallet av befolkingen støttet en sammenslutning med den russiske føderasjonen. Den 18./21. mars 2014 godkjente Moskva denne anmodningen. Dette er selvsagt en veldig forkortet versjon.
Det som våre media ikke skriver, er at folk virkelig var redde for hva som ville skje.
Folk på Krim begynte å danne et borgervern som skulle hindre at fascister fra Kiev kom med tog til Simferopol.
Store deler av befolkningen mente de russiske soldatene forhindret voldelige tilstander på gatene. Soldatene forholdt seg høflige og tilbakeholdene. Å påstå at folk har blitt tvunget til å stemme for en gjenforening med Russland, er langt fra virkeligheten. (Foto:Livdiapalasset i Jalta, Hendrik Weber)
– Hva med fredsarbeidet og planen videre?
Hendrik Weber: – Vi er veldig fornøyd med alt vi har oppnådd hittil. Det har virkelig vært langt over vår forventning og responsen peker nok i retning av at mange opplever glede over et slikt tiltak. Vi må jobbe videre på to forskjellige plan.
Det første er å skrive innlegg og reisebrev til aviser, sosiale media osv. Til dette arbeidet samler vi alle som har lyst, motivasjon og kapasitet. Vi er klar over at dette blir en tidkrevende oppgave.
Det andre er at vi skal lage enda flere delegasjonsreiser til Russland og spesielt til Krim. To nye reiser er allerede under planlegging, og jeg skal selv reise til Krim igjen i allerede neste mnd.
Jeg tror at vi på denne måten kan øke presset på regjeringen til å endre holdning.
Regjeringen bør heller satse på dialog istendefor konfrontasjon, opptrapping av militær og meningsløse sanksjoner som treffer vanlige borgere. Selvfølgelig vil vi prøve å få politikere med oss til Krim for å få et større fokus på situasjonen. Vi har kontakt med flere som er interessert i å reise og som er uenige i Stortingets holdninger.
Jeg tror dessverre ikke vi kommer videre uten å provosere ytterligere.
For folk som lurer på hvordan situasjonen på Krim virkelig er, eller de som gjerne vil vite mer, anbefaler jeg å hente inn informasjon fra forskjellige kilder eller reis selv til Krim. (Foto: Pressekonferanse på hotel i Jalta, Hendrik Weber)
Vi skal også jobbe med prosjekter som er mindre politisk.
Vi vil f.eks. gjerne reise med et ungdomslag til Russland i 2018 for å se en VM-kamp og samtidig møte russiske ungdommer til en fotballturnering mm.
Samtidig vil vi opprette kontakt med forskjellige foreninger og personer i Nord Norge, som historisk sett har et mye bedre forhold til Russland.
Så vi har mye arbeid foran oss, men jeg er overbevist om at dette er en virkelig viktig sak. Vi må slutte med denne konfrontasjonen, og Norge må ta et steg i retning dialog og samarbeid.
