– Mer omvendt rasisme enn vi liker å tro
Herland sier at historier som Elias’ er triste eksempler på hva som skjer når mennesker med ulike kulturbakgrunn lever tettere sammen enn de egentlig makter å håndtere.
Det totale omfanget av etnisk norske som blir mobbet av innflyttere er likevel ikke nødvendigvis så stort.
– Det er nemlig ikke så mange innflyttere her i landet. Vi snakker om 96 prosent etnisk norske, og i så måte er vi langt fra et flerkulturelt samfunn slik man påstår i dag. Men de som bor i Oslo, hvor det er nærmer 25 prosent innflyttere, føler det nok på en annen måte, sier Herland til NRK.
Men Herland sier omvendt rasisme, hvor nordmenn frykter å kritisere innflyttere, spesielt ikke-vestlige i frykt for å bli kalt rasist, er større enn vi liker å tro.
Hun får støtte fra Per Edgar Kokkvold: – Nordmenn frykter å uttale seg
– Temaet er et blitt et tabu fordi mange er redd for å bli stemplet som rasister, og dermed bli assosiert med høyreekstreme grupper. Rasisme går begge veier og omfanget av omvendt rasisme er langt mer omfattende i Norge enn vi liker å tro, sier hun.
– Tør ikke snakke om trygdemisbruk
Denne formen for rasisme vil over tid føre til at etnisk norske føler seg diskriminert i sitt eget land, mener Herland.
– Fra Oslo hører vi blant annet om borettslag som frykter å kritisere utenlandske familier fordi de kanskje slenger fra seg skoene overalt eller at det står søppel i gangen fordi de ikke vil bli stemplet som rasister. Denne frykten vil gi en understrøm av kneblet raseri hos etnisk norske som nører under fremmedfrykten og gjør oss høyreekstreme, sier hun.
En slik ond sirkel vil medføre flere uheldige situasjoner.
– For eksempel vil mange etnisk norske ikke tørre å ta opp viktige spørsmål om våre nye landsmenn, for eksempel trygdemisbruk. Mange etnisk norske ser at dette pågår rundt seg men man opplever at det ikke er legitimt å snakke høyt om det, sier Herland.
– Det er ikke riktig at en majoritet undertrykker minoriteten. Men det er heller ikke riktig at minoriteten skal få carte blanche slik at den kan undertrykke majoriteten. Det vil svi på begge fronter til slutt.
Hun mener nordmenn må gjøre opprør mot kulturen hvor man automatisk synes synd på noen bare fordi de er innflyttere.
– Innflytterne må slutte å utnytte nordmenns snillhet
– Vi må tørre å kritisere hverandre for atferd og se forbi hudfarge, religion og etnisk tilhørighet, sier hun.
– Hvor begynner man?
– Begynn med deg selv. Begynn med å snakke om det du ser når du ser det, er rådet fra Herland.
– Er det blitt slik at hvite nordmenn får smake egen medisin?
– I for eksempel Kongo, hvor jeg vokste opp, har det knapt blitt bygget veier, jernbanestrekninger eller skoler etter at den hvite mann forlot landet. Så hvorfor alltid kritisere de hvite? Er det ikke på tide å rette skarp kritikk til afrikanske ledere som har hatt friheten i over 50 år?, spør hun.
– Men for å svare på spørsmålet ditt, er spørsmålet litt utgått på dato. Men for å sitere advokat Abid Q. Raja: Det er på tide at innflytterne til Norge å slutte å utnytte nordmennenes snillhet. Skyldfordelingen er nemlig klinkende klar: Det er etnisk norske som har skapt dette velferdssystemet som pasifiserer og klientifiserer mange innflyttere som kommer til Norge i stedet for at de kommer seg i konstruktivt arbeid, sier Herland.
Det er stakkarsliggjøringen av innflytterne hun er så sterkt imot.
– Det mange innflyttere ikke forstår er at når de kommer til et land som Norge og velger å sitte i en kommunal leilighet og slippe å jobbe, plasseres de automatisk på det laveste sosiale sjiktet i samfunnet.
