Herland Report: Den kjente vikingtidsentusiasten som fremhever Olav den Helliges eksempel, Øystein Rivrud leder vikinggruppa, Olavs Menn sammen med Saga illustratøren av Torgrim Titlestad (red) Flatøybok, Anders Kvåle Rue.
Vi var så heldige å få et eksklusivt intervju med Øystein Rivrud om drivkreftene bak hans engasjement for å fremme informasjon om hvilke verdier vikingtiden sto for.
Hvilke idealer var vikingene påvirket av? Hvilken effekt fikk Kvitekrist på dem? Hvorfor valgte vikingene kristentroen fremfor deres gamle norrøne tro?
Les intervjuet nedenfor og se TV programmene på YouTube med Olavs Menn om Olav Haraldsson den Hellige her og om vikingtidens verdier her.
Øystein Rivrud: – Jeg oppsøkte Anders for å få tegnet en firmalogo, vi fant fort tonen og dannet i lag med et par andre karer ei mannsgruppe, som senere ble vikinggruppa Olavs MennMin interesse for historie ble nok vekket på biblioteket, der var jeg en flittig gjest fra jeg var ganske ung. Skikkelig vikinginteressert ble jeg ikke før jeg ble kjent med Anders for 11- 12 år siden.
RELATERTE ARTIKLER:
- Olav den Hellige: Hvordan kristne vikinger reformerte Norge – Anders Kvåle Rue, Øystein Rivrud
- VIKING: Den brutale vikingtiden skapte Norge, hør Saga Flatøybok illustratør Anders Kvåle Rue og Øystein Rivrud i Olavs Menn
- Eksklusivt intervju med Saga illustratør viking, Anders Kvåle Rue fra Olavs Menn
- Viking Warrior King Saint Olaf Haraldsson of Norway (Olav den Hellige) and Olsok Kvitekrist
Øystein Rivrud: – Det som var viktige fanesaker for Olav for tusen år siden, er viktig for meg i dag. Jeg ser på Olav som “vår evige landsfader” som løsrev landet fra Danmark og Sverige, bygde ut statsapparatet, innførte kristne lover og grunnla den norske kirke.
Olav selv var traust og prinsippfast og kjempet for menneskerettigheter som likeverd og rettferdighet.
Det var radikalt i et Norge hvor uønskede barn ble satt ut i skogen for å dø, hvor blodhevn fortsatt ble praktisert og stormannsættene hadde stor makt og myndighet.
Olav satte raskt forbud mot å sette ut barn og innførte prinsippet likhet for loven og blodhevn ble etterhvert forbudt. Dette gav ham dog mange mektige fiender.
Snorre Sturlasson beskriver en Olav som prioriterer å bruke mye på messe og bønn. Skalden Sigvat fra Island var en av de som kjente Olav aller best og i forbindelse med at Magnus hadde fått laget ei ny kiste til sin far, hellig Olav, fremførte Sigvat følgende kvad: “Et gullsmykket skrin er laget for min konge, han som hadde et edelt hjerte.”
I forbindelse med vår VIKING TV serie på engelsk på YouTube, med Georg Olafr Reydarsson, Halvor Tjønn, Lars Magnar Enoksen med flere, fokuserer vi på Vikingtid og norsk storhetstid på 1250 tallet. Vi har også en rekke artikler om temaet på Herland Report.
Øystein Rivrud: – I dagens multikulturelle samfunn er det betydningsfullt å kjenne sin egen historie og kultur for da vil du også ha lyst til å lære om andre kulturer og respekterer mennesker med forskjellig bakgrunn.
Som en del av innvielsen til å bli mann måtte våre forfedre i vikingtida dra ut i verden, men de var også kjent med sin egen historie.
En odelsbonde måtte kunne gjøre rede for og fortelle om sine forfedre i minst seks slektsledd bakover, hvem kan det i dag?
I den kristne vikinggruppa Olavs Menn, løfter vi fram Olavsarven og vår rike historie fra vikingtiden.
Vi er i besittelse av vårt eget vikingskip, Oseberg-replikaen Åsa, og vi har vårt eget vikingtun på Akkerhaugen, i hjertet av Telemark.
Vi ser det som vår oppgave å formidle vår rike kulturarv til barn og unge, og har hatt besøk av syriske flykningbarn, tyske konfirmanter og ordinære skoleklasser.
Vi har også en vikingkampgruppe, med erfaring fra både hærkamp og scenekamp.
Vi har deltatt i noen vikingfilmer og vet at det blir flere, men det ultimate hadde dog vært en egen produksjon.
Øystein Rivrud: – Heddal stavkirke er et smykke av dimensjoner og Osebergskipet likeså. Vi har tenkt at en kombinasjon av stavkirken og vårt Osebergskip kunne vært én genial måte å formidle kulturarven på, for barn og unge, såvel som turister.
Heddøler ser for seg en kanal fra elva og inn mot kirken og i tillegg et langhus som formidlingssenter. Vi håper dette lar seg realisere, og vi er så ofte vi kan i eller ved kirken.
Lederen i Olavs Menn, Anders Kvåle Rue, er forøvrig ekspert på stavkirken og har faktisk utstilling i Låvekirka ved siden av stavkirken nå i sommer.
I kjelleretasjen er det en utstilling om Sigurd Fåvnesbane og Brynhild, av den grunn at begge disse er å finne på den opprinnelige brugdebenken og bispestolen fra stavkirken. I 2.etasje er de helgenbildene som prydet stavkirken før reformasjonen rekonstruert av Anders.
Øystein Rivrud: – Politikk, eller støtte de på en kraft som var sterkere enn det norrøne de kjente fra før? Jeg vil tro det var begge deler.
De ble nok imponert over velfungerende statsapparat som Frankerriket og praktbygg som Hagia Sophia i Miklagard, men endringer i sinnet hos de som ble kristne må også ha gjort inntrykk, som prins Vladimirs frigivelse av alle sine treller og konkubiner i forbindelse med kristningen og deretter utdeling av mat til fattige.
Øystein Rivrud: – Teknologisk har vi gjort store fremskritt, men mentalt synes jeg vi er på vei bakover mot den førkristne tida, som var preget av en hemningsløs utlevelse av egne instinkter og drifter, både når det gjaldt bruk av vold og på det seksuelle området.
Egoismen har på nytt tatt tak i vår nasjon og kristendommen som etisk fundament er like aktuell i dag.
Det jeg mener, er at innvielsen til å bli mann er blitt helt borte. Nå ser det ut til at mange unge tror at de har blitt mannfolk så fort de har drukket seg fulle, men det er så langt fra sannheten som en kan komme.
Både i Kongespeilet og Håvamål advares det mot å drikke seg full, for da er en ikke i stand til å ta vare på hverken seg selv eller andre, og en mann skal kunne ta ansvar. Noe av min oppgave i Olavs Menn er nettopp denne innvielsen til å bli mann, byggingen av karakteren.
Lesing av sagaskriftene gjorde meg oppmerksom på at det var fellestrekk mellom sagaene og planer for å styrke den sosiale kompetansen hos skolebarn, noe jeg jobba mye med i forbindelse med mitt hovedfagsarbeide. Sentrale dygder i sagaene er viktige komponenter i disse planene.
Øystein Rivrud: – Jeg ville sagt som Bjørnson:”Løft ditt hode, du raske gutt! Om et håp eller to blir brutt, blinker et nytt i ditt øye – straks det får glans av det høye.”Det å løfte hodet, ta skuldrene bakover og rette ryggen, noe min far lærte meg, er bra i seg selv.
Dernest se etter muligheter for å hjelpe andre, da vil forandring komme. Den kjente psykologen Abraham Maslow sier at vi skal realisere oss selv på måter som kommer samfunnet til gode.
Velger jeg tre verdier fra sagaene, er det første som slår meg respekt. Både sagaene og lovene viser at de hadde en helt annen respekt for hverandre enn vi har i dag.
RELATERTE ARTIKLER:
- 1066: The last Viking Norway king Harald Hardrada attacks England at Stamford Bridge
- Brutal VIKING Christian Kings and St. Olaf Haraldsson – Interview Kjell Arild Pollestad
- Viking King of Norway, Harald Hardrada and Orthodox Christianity in Scandinavia
- VIKING TV series interview with Halvor Tjønn: Scandinavian Vikings and their brothers in Russia, Novgorod, Kiev
Overgrep mot fanger, kvinner og barn ble regnet som nidingsverk som ikke kunne bøtes. Det er velkjent at fysisk styrke ble lovprist av skaldene, men vel så viktig var den psykiske styrken.” Her, Olavs Menn på Heddalsvatnet. Foto: Øystein Rivrud.
I Njåls saga står noe slikt som at det er “skammarvig å vega at liggjande monnum” – det er feigt å angripe en mann som ligger nede.
Dette var fortsatt en regel i forbindelse med slosstkamper i min ungdom, men nå har jeg inntrykk av at det er annerledes.
Ut fra den norrøne litteraturen, ser vi at det var særlig umandig og feigt å plage eller krenke samfunnets svakeste, det var i strid med det sentrale begrep drengskap.
Overgrep mot fanger, kvinner og barn ble regnet som nidingsverk som ikke kunne bøtes. Det er velkjent at fysisk styrke ble lovprist av skaldene, men vel så viktig var den psykiske styrken.
Det å holde hodet kaldt uansett hva som skjer, som Haldor Snorreson. Det å kunne styre sitt sinne, som Harald Hårfagre etterhvert lærte seg og det å kunne stå alene mot mange, uten å vise frykt.
Klarte du endog å møte motgang med et smil, var du et skikkelig mannfolk. Som det står i Håvamål: “Knapp på ord, men rik på råd. Dyp til sinns, men djerv i dåd – skal en gjev mann være. Med et blidt og muntert sinn, møte hva som komme vil – skal enhver seg lære.”
Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.
