De fleste såkalte alternative medier har et positivt forhold til Putin og Russland. Det er naturlig siden de i likhet med den russiske presidenten gjerne er kritiske til globalisering og for nasjonal suverenitet og tradisjonelle verdier. De er ofte også kritiske til amerikansk utenrikspolitikk, skriver Bjørn Nistad.
Et unntak er Hans Rustad og Document.no som har bedrevet en monoman kampanjejournalistikk mot Putin og Russland. Noen ganger går denne kampanjejournalistikken over i ren desinformasjon, slik den gjorde i artikkelen ”Putin: Kanskje jøder med russisk pass sto bak trollingen av amerikanske valg”, publisert 10. mars 2018.
I et intervju med den amerikanske stjernejournalisten Megyn Kelly 1. og 2. mars i år svarte Putin følgende til anklagen om at russiske myndigheter skulle ha manipulert det amerikanske presidentvalget i 2016:
”Kanskje de [13 russiske statsborgerne som hevdes å ha forsøkt å påvirke valget] ikke engang er russere, men ukrainere, tatarer eller jøder, men med russisk statsborgerskap, noe som også burde ha vært undersøkt. Kanskje har de dobbelt statsborgerskap eller Green Card. Kanskje USA betalte dem for dette. Hvordan kan du vite det? Heller ikke jeg vet det.”
Putins uttalelse burde ikke være til å misforstå: Russiske myndigheter har ikke oversikt over alt enhver som befinner seg på russisk territorium, måtte foreta seg.
Kanskje er det utlendinger med russisk statsborgerskap eller personer med dobbelt statsborgerskap som har sittet ved en pc i Russland og gjort et eller annet.
Kanskje er det – slik Putin uttalte tidligere i intervjuet – amerikanere bosatt i Russland eller russere ansatt i amerikanske selskaper som opererer i Russland, som har prøvd å påvirke det amerikanske presidentvalget. Kanskje har noen betalt dem for å gjøre det.
Man behøver ikke å ha tiltro til Putins forsikringer om at russiske myndigheter ikke har prøvd å påvirke det amerikanske presidentvalget.
Gitt dagens internasjonale klima er det godt tenkelig at man fra russisk side ved hjelp av en eller annen form for spesialoperasjon har prøvd å skape kaos i tilknytning til valget eller å øke oppslutningen om den antatt mest russiskvennlige av kandidatene.
Men når Hans Russtad skriver at Putin spesielt trakk frem jøder, og at dette var ”et spill for det sjåvinistiske hjemmepublikumet”, er det ikke annet enn desinformasjon.
Ut fra det Putin faktisk sa, kunne overskriften på intervjuet Megyn Kelly lagde med den russiske presidenten like gjerne ha vært ”Kanskje ukrainere/tatarer/personer med dobbelt statsborgerskap/amerikanere bosatt i Russland/russere ansatt i amerikanske selskaper/ukjente personer med adgang til russiske it-adresser stod bak trollingen av amerikanske valg” som ”Kanskje jøder med russisk pass stod bak trollingen av amerikanske valg”.
Men det passer jo ikke med Rustads forsøk på å tegne et bilde av Putin som antisemitt som appellerer til grumsete holdninger i det russiske folkedypet.
Intervjuet Megyn Kelly foretok med Putin, er for øvrig vel verdt å se siden det avslører amerikanernes arrogante måte å forholde seg til resten av verden på.
Kelly forsøker å kryssforhøre Putin om diverse russiske statsborgere som amerikanske myndigheter anklager for innblanding i det amerikanske presidentvalget i 2016, og spør om russiske myndigheter vil utlevere disse til USA dersom det kan bevises at de stod bak en slik innblanding. Man tror ikke sine egne ører.
Statskuppet i Chile i 1973 som førte til innsettelsen av et fascistregime som tok livet av tusenvis av mennesker, er bare et av flere titalls eksempler på USA-støttede regimeskifter i andre land.
USA har stått bak flere titalls kupp, fargerevolusjoner og destabiliseringsoperasjoner rundt om på kloden, og diverse amerikanske fond og organisasjoner som har som erklært hensikt å bidra til regimeskifter i andre land (”spre demokrati og menneskerettigheter”).
Straffeforfølgelse av amerikanske statsborgere eller utlevering av disse til utlandet i den forbindelse er utenkelig. Og like fullt spør Kelly uten å blunke om russiske myndigheter vil utlevere egne borgere til straffeforfølgelse i utlandet dersom de kan knyttes til forsøk på å påvirke valget i et annet land.
Hva om latinamerikanske stater skulle kreve at amerikanere som har vært involvert i blodige statskupp på deres territorium, ble utlevert så de kunne stilles for retten?
Hvor langt hadde de kommet med slike krav overfor et USA som ikke engang godtar at amerikanske borgere utleveres til internasjonale krigsforbryterdomstoler?
Hva om russiske myndigheter hadde krevd at amerikanere ansatt i organisasjoner som i en årrekke har prøvd å destabilisere situasjonen i Russland, skulle utleveres til straffeforfølgelse? Hva om Kina eller Iran skulle tiltale amerikanske statsborgere for involvering i forsøk på fargerevolusjoner og kreve dem utlevert?
Denne type spørsmål burde Document.no som hevder å forsvare nasjonal suverenitet, stille. Men når det er USA som undergraver folkeretten og statlig suverenitet, er Hans Rustad pinlig taus.
Se Megyn Kellys intervju med Putin der den russiske presidenten også snakker om Russlands nye avanserte våpen, Syria og andre spørsmål, her.
