Herland Report: Dette er en kommentar til artikkelen “Lendende medieeliter var viktigste leverandører av Fake News i 2011” har bragt til overflaten det betydelige problemet med norske medier som har foregått i årevis:
Man fremstiller bevisst meningsmotstandere i et dårlig lys, vrir på deres utsagn for å gi inntrykk av at personen ikke bør lyttes til, skriver religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av The Herland Report, Hanne Nabintu Herland.
Dette har vært 1960s tallets kulturradikale strategi for å kvele pluraliteten i samfunnet, og særlig de konservative og mennesker som mener nasjonal tilhørighet har stor verdi.
1960-talls ideologene, slik som ny-marxisten Herbert Marcuse, foreskrev diskriminering og repressive holdninger overfor dem som sa imot 1968-erne.
Hans poeng var at dersom den kulturradikale, ny-marxistiske strategi for å overta samfunnet og fjerne tiltroen til tradisjonelle, historiske nasjonale verdier skulle kunne gjennomføres, var det en forutsetning at man innførte diskriminering mot majoriteten og uønskede minoriteter som taktikk.
Kulturradikal manipulering og diskriminering
Denne formen for grov manipulering og kynisk hersketeknikk har mange blitt utsatt for i en årrekke.
Det er blant de ikke-demokratiske tendensene som har preget offentligheten. Jeg hevdet i artikkelen igjen det er typisk norsk å være ond.
En av grunnene til motstanden som ledende medier nå erfarer, er nettopp at folk er lei av denne kroniske svartmalingen av enkeltes perspektiver, mens de ønskede kulturradikale minoritetenes andres på verden ikke på langt nær blir utsatt for den samme demoniseringen.
De homofile har sin egen feiringsdag, mens kristne ikke gis den samme tilgangen på egne tog og feiringer. Muslimer har heller ikke sin egen dag, heller ikke abortmotstandere som også er i minoritet. Hva med Smiths Venner, hvorfor får ikke de en egen dag der alle plikter å feire dem?
Kun noen få minoriteter er ønsket, de homofile er heldige som er blant dem. Mange andre opplever omtrent ren hets i et samfunn som mer og mer fremstår frihetsinnsnevrende.
Feminismedebatten og stigmatisering
Selv har jeg vært utsatt for dette i mange år. En person uttrykker eksempelvis hos Steigan.no, i kjølvannet av debatten rundt artikkelen, at “man kan ikke lytte til Herland, fordi hun har sagt at kvinnen bare skal være hjemme på kjøkkenet”.
Noe slikt har jeg aldri hevdet. Det er en ren løgn. Mitt liv er jo også et eksempel på det stikk motsatte, men dette inntrykket er medieskapt. Jeg vil hevde bevisst, man har gått inn for å demonisere og tillegge meg meninger jeg ikke har.
Det samme snakket Brita Møystad Engseth om i et Herland Report program, der hun hevdet at selve stigmatiseringen er et stort problem. Det gjelder samme hvilken minoritet man tilhører. Istedenfor å virkelig lytte til hva et menneske sier, stigmatiseres personen isteden. For mange homofile har dette vært særdeles smertefullt.
RELATERTE ARTIKLER:
- Vi trenger systemskifte bort fra partidiktaturet mot direktedemokrati.
- Politisk styring av offentlig debatt foregått i årtier, Hanne Herland
- Ny-marxist 1968 ideolog, Herbert Marcuse om hvordan de kulturradikale skal undertrykke majoriteten!
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Mohammed Usman Rana.
- Direktedemokrati sikrer folkeviljen. I dag har vi partidiktatur og politikerforakt.
Hva gjelder stigmatiseringen av mine utsagn, der jeg hevdet at begge parter i et forhold bør lytte til hverandre og tjene hverandre for å få til et godt forhold:
Hvis jeg mente at kvinnen “skulle tie og aldri si noe”, hvordan skulle det henge sammen med alt jeg selv sier?
Det irrasjonelle er åpenbart. Utsagnet er dessuten omtrent det motsatte av hva jeg står for.
Poenget med kjøkkenbenken, og det jeg egentlig hevdet for flere år siden, var at med vår form for maskuliniserte feminisme som fremelsker og omtrent kun validerer det tradisjonelt maskuline, og intet av det som kvinnen gjør i hjemmet, så mister kvinnen mange av de tradisjonelle gledene som preget hennes hverdag før.
Jeg sa at det er viktig at kvinner får lov til å være stolte over at de liker å lage mat og gjøre det hyggelig i familien, eksempelvis på en fredag kveld. Vi lever i en kultur med mange skilsmisser og familietragedier. La oss bidra konstruktivt til å skape færre ødelagte forhold, med alle de lidelser det medfører.
Jeg har også uttalt, i en rekke intervjuer, at dersom mannen liker å lage mat er jo det supert. Kjønnsklimaet er blitt så hardt at det nesten fremstår som om kvinnen og mannen ligger i krig mot hverandre.
Hvor mye hygge blir det av sånt? Vi må jo ha det hyggelig sammen, harmoniske parforhold vokser ut fra nettopp en holdning av gjensidig respekt.
I feminismedebatten hevdet jeg, den gangen, at vi er i ferd med å få en kvinnefiendtlig form for feminisme som lærer damer opp til at de absolutt ikke skal like å lage mat, at de ikke bør føde barn men velge dette bort, at de ikke skal være feminine men derimot ta på seg en maskulin rolle og så videre.
Jeg mente at respekten for kvinners valgfrihet bør høynes, det kan ikke bare være den knallharde, kulturradikale feminismens definisjon som må gjelde.
Vi må få lov til å velge forskjellig, uten å bli hetset av våre medsøstre av den grunn. Litt mer frihet og rett til å leve forskjellig, var det jeg etterlyste.
Dette vris til at “Herland sier at kvinnen bare skal være hjemme på kjøkkenet.”
Dette skjer, selvsagt, med den hensikt å strupe ned meningsmangfoldet i Norge slik at andre kvinner skal avskrekkes fra å stå frem med meninger rundt feminisme som bryter med medieelitens definisjon av det samme.
Uærlighet i mediene
Eksemplet viser godt hvor lite frihet vi egentlig har i norske medier, hvor lite fri debatten egentlig er.
Aviser har opp igjennom årene skrevet artikler som hevder at jeg skal ha sagt de mest utrolige utsagn.
Det fremgår ofte av ingresser og overskrifter, der intervjuobjektet som kjent ofte ikke får sitatsjekk.
Eksempelvis hevdes det også om meg at jeg sier at “alle norske barn er monstre” og “kvinnen skal være stille og ikke snakke” “kvinnen er underlagt mannen”.
Hvis folk hadde lest selve artiklene mine om temaene, så hadde man raskt funnet ut hvor jeg står i disse spørsmål.
RELATERTE ARTIKLER:
- Judicial Watch om korrupsjon Clinton Foundation. #Norge gir mest.
- TV serien JERUSALEM med Hanne Nabintu Herland.
- Umulig å overdrive kristen filosofis betydning for utviklingen av Europa. #NyeBabylon
- Den sekulære ekstremismen i Europa. Mohammed Usman Rana.
- Politisk styring av norsk offentlig debatt har pågått i årtier.
Men isteden lar man seg lure av raske overskrifter fra aviser, der mine betraktninger i intervjuet med viten og vilje er misledende tvistet for å gi inntrykk av at “Herland må ingen høre på”. Eller utsagn trekkes helt ut av sin sammenheng og kontekst.
Google bedriver samme type sensur
På Google blir disse negative artiklene stadig liggende øverst når man søker.
Eksempelvis var min Aftenposten intervju fra 2012 svært populært “Det er rasisme å synes synd på mørkhudede” der jeg beskrev den sosialistisk rasismen som gjennomsyrer landet vårt.
Den kom i forbindelse med lanseringen av bestselgeren “Respekt”, en politisk selvbiografi der jeg beskrev mitt møte med den brutale norske janteloven og meningstyranniet i Norge.
Slår man opp på Google på mitt navn, er ikke denne artikkelen å finne omtrent noe sted, men derimot ligger omtrent aller øverst en negativ Aftenposten kommentar som var en reaksjon på det opprinnelige suksessintervjuet, med omtrentlig tittel: “Hvor mye tid skal vi bruke på Herland”.
Det var til og med en egen NRK Dagsnytt om saken, at Herland er en stemme vi overhode ikke trenger i Norge.
Slik fremgikk altså reaksjonen på at jeg definerte rasismen i Norge som grunnleggende sosialistisk og en konsekvens av sosialdarwinismen i landet vårt.
Jeg trekker dette frem som et eksempel på måten mediene styres. Like til denne dag, er det stadig vanskelig å finne Aftenposten suksessartikkelen “Det er rasisme å synes synd på mørkhudede”.
På Herland Report får du det fulle bildet i hva jeg står for
Å lese seg opp på hva jeg egentlig har sagt, er klokt før man går til angrep på enkeltsetninger tatt ut av sin sammenheng.
Svært mange av mine artikler er tilgjengelige på The Herland Report, kategorisert etter tema.
Det er meget enkelt å lese seg opp tematisk. Jeg har for eksempel aldri jamført sosialisme med nazisme. Det er løgn å hevde at jeg står for noe så tåpelig.
Poenget med min irritasjon over SV, som jeg mener er et uvesentlig parti som har mistet sin betydning i samfunnet, er blant annet at SV har gått fra å være et anti-krig parti til et “ja til krig overalt i Midtøsten” holdning.
Det er nettopp dette som er problemet. Ikke engang SV støtter lenger en anti-krig linje i Stortinget, godt illustrert ved SVs støtte til Libya krigen i 2011.
Dessuten har jeg i en rekke sammenhenger fremhevet at sosialismen som -isme har flere gode verdier som nettopp dagens avsosialiserte sosialister burde ta vare på: internasjonal solidaritet, ta vare på de svake etc. Det er pr.def. opprinnelige kristne verdier.
FLERE ARTIKLER:
- Arbeiderpartiet har krigsforbryter til leder? Jonas Gahr Støre.
- Norge som ledende våpenhandler krigsnasjon – #Jonas Gahr Støre.
- #RT: Dagbladet, VG redaktør latterliggjør Midtøsten kriger.
- Hvorfor ser vi så mye propaganda svart-hvitt? Det er nyansene som gir kunnskap.
Hvis folk hadde fulgt bedre med, istedenfor å sluke rått tabloidiserte overskrifter som har til hensikt å styre måten du tenker på, hadde folk visst at jeg ved en rekke anledninger har fremhevet behovet for at sosialister går tilbake til sine opprinnelige verdier.
Dessuten er det mange kristne sosialister, så vel som kristne kapitalister, kristne kommunister og så videre.
Gud er større en “-ismer” – han har barn i alle leire. Også blant muslimer og andre. Dette har jeg også snakket meget om.
Dessuten er jeg partipolitisk uavhengig og kritiserer gjerne SV så vel som Høyre og andre partier. Man skal være ganske blind for ikke å ha fått med seg min ramsalte kritikk av dagens Høyre utenriksminister, Børge Brende, for eksempel.
Noe av dette, er jo kjernen i norsk utfordring – vi har ikke frie medier. Vi får ikke høre den objektive sannheten der, men en fremstilling av verden som er tvistet og vridd til å passe sammen med medieelitens ønsker.
Det er her selve kjernen i problemet ligger, og en årsak til at folk slutter å lese aviser. De bare orker ikke flere drøvtygde artikler som demoniserer folk med andre oppfatninger enn eliten.
Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.
