Medieledere sitter fast i 1968, evner ikke analysere nåtiden #Trump #Brexit

Herland Report: Medieledere sitter fast i 1968, evner ikke analysere nåtiden: Donald Trump’s State of the Union tale vektla den massive økonomiske veksten i USA.

USA har  laveste arbeidsledighet på 50 år, høyeste levestandardøkning på mange år, hundretusenvis ut av fattigdom, laveste arbeidsledighet for svarte på tiår, handelsavtale med Kina.

Med rekordhøy oppslutning om presidenten på 49 %, sier det alt om hva den amerikanske befolkningen tenker.

Mediene derimot, som scorer historisk lavt i befolkningen hva gjelder tiltro til media -rundt  30 % tror det de leser er sant, ifølge rapporter – og man har ikke gjort annet enn å hetse presidenten nå i årevis.

Det har ikke vært måte på hvor “idiotisk” Trump er, uten at vi får belyst flere sider av saken.

Det pågår en politisk borgerkrig mellom globalister og tilhengere av nasjonal suverenitet i USA som vi nesten ikke får beskrevet eller hørt noe om i mediene våre, flaue som mange redaktører også er over å ha tatt så feil av president Trump.

Man håper og håper at alt skal gå dårlig i USA, slik at medieredaktørene i Norge kan si: “Vi hadde rett i alle artiklene om hvor forferdelig Donald Trump er.”

Så skjer det motsatte, mens Demokratene krigshisser med Russia Gate (viste seg å ikke ha grunnlag i realitetene, det forble demokratenes anklager som ingen kunne bevise) og nå impeachment (blir frikjent, da det vanskelig lar seg gjøre å impeach en president på grunnlag av at han ønsket å undersøke anklagene rettet mot Hunter Biden om korrupsjon i Ukraina.)

Nattens State of the Union Address er verdt å få med seg.

Nancy Pelosi har for lengst erkjent at Demokratenes metoder består av løgn, usannheter og hets presentert i mediene for å sverte sine motstandere, se her. Det moralske nivået er definitivt på et bunnivå.

USA i politisk borgerkrig

Medieledere sitter fast i 1968, evner ikke analysere nåtiden: USA befinner seg i en politisk borgerkrig mellom globalist kapitalkreftene som ønsker kontroll over demokratiet og nasjonal suverenitet tilhengerne slik som Trump.

På Herland Report har vi skrevet mye om dette. Vi har vært i USA og intervjuet ledende senatorer, CIA og DIA ledere, Judicial Watch direktører, NSA whistleblower, jurister, bestselgende forfattere og presentert stoffet på Herland Report.

Fordi medieeierne tilhører globalistene, er det naturlig at Trump blir en betydelig fiende i det han ønsker makten tilbake til amerikanerne over USA, nasjonal suverenitet, at de rikeste skal skatte til USA og at middelklassen skal få tilbake arbeidsplassene.

Men igjen, å analysere virkeligheten krever at du ikke sitter fast i tankegods som passet i 1968, for femti år siden. Mye har faktisk skjedd siden da og evner man ikke å se med realismens blikk på nåtiden, blir analysene dessverre feil.

For det er ikke den kulturradikale drømmeideologien som 1968-erne presenterte som sitt utopia som styrer verden. Vår tid domineres av helt andre krefter.

Medienes uetterrettelighet i ensidig dekning av saker er nå så massiv at det må få konsekvenser.

Man har altså hetset president Trump – også i norske medier – i årevis, mannen som har sendt USA inn i sin største økonomiske vekst på mange tiår.

Det er på høy, høy tid å skifte ut de utdaterte medielederne også i Norge.

Man tar feil år etter år fordi tankegangen sitter fast i 1968 som er femti år siden:

Da jeg skrev om at Brexit var sannsynlig valg, før 2016 da det britiske folket faktisk stemte ja, ble jeg omtrent kalt en “idiot” av medieledere. Da jeg fikk rett, var man selvsagt tause.

Da jeg skrev at Trump ville bli nominert av republikanerne, ble jeg latterliggjort på Twitter og andre steder. Da han ble nominert, var man taus.

Da jeg skrev at Trump ville vinne valget, var jeg på ny “idioten Herland”. Da han vant, var de samme igjen tause.

Stakkars Arbeiderpartiet under Jonas Gahr Støre

Medieledere sitter fast i 1968, evner ikke analysere nåtiden: Da jeg var imot Libya krigen og sa at Libya var et flott land under Gaddafi, faktisk Afrikas rikeste sosialistiske velferdsstat, ble jeg så latterliggjort at det er helt utrolig. Den som ønsker, kan søke på “Libya” på Herland Report og raskt få opp en lang rekke artikler.

Da den britiske parlamentsrapporten kom i 2016 som nettopp bekreftet det jeg hadde skrevet om i årevis, at medieløgner og eksil libyeres løgn om Gaddafi førte til krigen, da var man også tause.

Søk på “Gaddafi” hos oss og få opp mange artikler med mye informasjon om de faktiske forhold i Libya, både før og etter NATOs militærkupp i 2011.

Borgerkrigen raser fortsatt i Libya, ni år etter, og dette som konsekvens av at våre politikere slik som Arbeiderpartiets nåværende leder, Jonas Gahr Støre godkjente angrepet mot Libya i 2011 og fortsatt slipper å stå til ansvar for det. Det spiller åpenbart ikke så stor rolle for oss at muslimer drepes i kriger der vi har begått overgrepene?

Og Arbeiderpartiet hevder å støtte de svake? Støtte muslimer? Støtte de som har det vanskelig i andre land?

Det er et hykleri på et så høyt nivå at det for meg simpelthen er utrolig at noen kan stemme på Arbeiderpartiet så lenge de har en mann som Støre som leder.

Da jeg skrev kritisk om den arabiske våren, var jeg igjen nærmest omtalt som “idiot”. Det er bare et helt utrolig lavmål. VG redaktører slenger rundt seg med spøker om vår tids mest alvorlige humanitære katastrofer, latterliggjør de av oss som forsøker lyssette disse grusomme lidelsene.

Mens Støre hevdet at Al Qaida ikke kom til å få makten i Midtøsten som følge av den arabiske våren, for det hadde antagelig hans gode venner i Det islamistiske Muslimske Brorskap fortalt ham, så skjedde altså nettopp det.

Al Qaida affilierte grupper og radikale islamistiske partier fikk makten i land etter land. Norsk presse med Aftenposten i spissen, reklamerte for at nå kom demokratiet til Egypt. 

“Frihet” sto det på Aftenpostens forsider, et foto av en liten gutt som gjorde V tegnet skulle vise at nå kom det Muslimske Brorskap og de skulle bringe fred til alle med sitt velkjente islamistiske budskap.

Dette skulle gjøres ved å fjerne sekulære Mubarak som hadde motarbeidet de radikale islamistene i årtier.

Og den “demokratiske” opprøret som Støre den gangen festet lit til – og 1968’er redaktørene i norsk presse, viste seg å være skapt i USA, blant annet med Hillary Clinton i spissen, for å fjerne sekulære ledere i muslimske land. Logg Wesley Clark, Arab Spring, DIA report 2012 eller andre søkeord for å lese mer om dette.

Så til de grader kunnskapsløse politikere har vi følgelig i Norge, og som partiledere til og med. 

Norske medieledere ble utdatert i omtrent 1968. Tankegodset henger igjen i denne fjerne fortid, det “populære” i Norge, det såkalt politisk-korrekte, er å repetere det som var gjengs å mene i 1968.

Jeg minner om at det er nå over 50 år siden årstallet var 1968.

Det gjelder også analysene av EU.

Man snakker om EU som om vi fortsatt befinner oss på 1980-tallet og intet er endret siden da.

Som om for eller imot EU handler om for eller imot Europa. “Er du for Europa, stemmer du ja til EU” og motsatt.

Det norske folk stemte nei til EU, men Gro Harlem Brundtland klarte den gangen å likevel omtrent få oss inn i EU. I dag er Norge antagelig det mest lydige EU landet, vi følger opp alle regler fra a til å.

Nettopp fordi tankegangen sitter fast i 1968, evner man heller ikke å forstå Brexit eller fremgangen til de konservative under den britiske statsministeren, Boris Johnson.

Naturlig nok latterliggjøres også Johnson i norske medier i stor grad. Man forstår jo ikke hva som skjer i Storbritannia og angriper ham antagelig fordi han er konservativ – igjen, man sitter fast i 1968.

På grunn av fortidsfokuset, blir man ute av stand til å analysere nåtiden. Jeg sikter til analyser med vekt på hva befolkningen ønsker, hva folket vil ha fra sine politikere. Man skulle tro det var viktig i et demokrati.

Medieledere sitter fast i 1968, evner ikke analysere nåtiden:

Men medieledere er påfallende og særdeles godt orientert i hva de korporative, ikke-demokratiske elitene i Davos eller den ikke-demokratisk valget EU eliten ønsker. Der har de full oversikt og superlativene hagler mens altfor ofte beskrives kun en side av saken.

Det gjelder også krigføringen i Midtøsten. Der er man også kronisk opptatt av å fremvise saken kun fra de korporative, ikke-demokratiske elitenes geopolitiske ståsted, i det disse befinner seg midt i en kamp om Midtøstens ressurser.

Det som særdeles fremstår som pussig, er jo at norske mediefolk ofte kaller seg “sosialister”, mens de kjemper med nebb og klør for å fremstille Midtøstens kriger i tråd med de grovkapitalistiske krefters ønsker.

Og nå med Trump som har ført USA inn i den største veksten på mange, mange år. Og for afro-amerikanerne, som nå har historisk lav arbeidsledighet, hvilken kritikk skal man nå finne på? Les nattens tale State of the Union Address til Trump i linken.