PFU kritikk for Kari Jaquesson sjikane: Kari Jaquesson vant frem i Pressens Faglige Utvalg (PFU) mot avisen Natt&Dag som hevdet at Jaquesson sier at “jødene står bak ISIS”. Les intervjuet her der Kari Jaquesson belyser problemstillingen.
Saken var prinsipielt viktig for de mange av oss som ytrer oss offentlig , som i årevis kronisk har erfart nettopp den type forvrengte sitater som Jaquesson her gjorde.
Saken gjaldt et innlegg som Jaquesson skrev på Facebook i november, som Natt&Dag deretter vrengte på og hevdet at Jaquesson sa at “Jødene står bak ISIS”, noe helt annet enn det som sto i hennes blogg.
Vi samtaler med Kari Jaquesson om saken i dette intervjuet og problematiserer den årelange trenden i media av å demonisere, latterliggjøre og tillegge meningsmotstandere ord og oppfatninger de slett ikke har, i forsøket på å vise at personen “ikke er riktig klok”.
Det er godt kjent at Kari Jaquesson som anti-krigsaktivist har stilt seg meget kritisk til Norges deltagelse i Syria-krigen.
Å stå frem med et slikt anti-krigssynspunkt er i dagens autoritære, politisk-korrekte klima ser ut til å være ensbetydende med en brutal motreaksjon i offentligheten.
Vi husker alle hvordan Jaquesson plutselig fikk hele medie-Norge mot seg i en betydelig hets-kampanje.
Strategien: Å undertrykke meningsmotstandere
PFU kritikk for Kari Jaquesson sjikane: I mange år har en av hovedutfordringene med media vært tendensen til å tillegge meningsmotstandere ekstreme oppfatninger som de ikke står inne for.
Man lager ingresser og overskrifter med klar negativ vinkel, slik at befolkningen skal trekke konklusjonen om at denne personen “bør du ikke lytte til”.
RELATERTE ARTIKLER:
- Ukraine, Yugoslavia, Syria were all created revolutions – Joaquin Flores.
- How to create Revolutions and overthrow governments #Serbia, Libya, Syria – Joaquin Flores.
- Does the dollar deserve to be the reserve currency of the world – Dr. Ron Paul.
- Herland Report Interview with John Whitehead: Militarization of Police Forces.
- US Senator Richard Black: Herland Report global reach, speaks truth, genuine substance.
Likevel slippes personen til i media, akkurat nok til at man kan si at “debatten er fri og demokratisk”. Demonisering og sjikanering er et stadig økende problem, som har sin rot i at nettopp dette har vært en bevisst strategi for å fjerne meningsmotstandere. Kari Jaquessons PFU klage blir prinsipielt viktig, nettopp av den grunn.
Undertrykkelsesideologien og metoden for å få dette til oppsummeres godt i Herbert Marcuse’ tenkning.
Han er, som kjent, regnet som studentrevolusjonens far, og uttrykte det klare mål i boken A critique of pure tolerance at “repressiv toleranse” burde brukes mot meningsmotstandere. Altså, mot personer og grupper i samfunnet som har andre oppfatninger enn det politisk-korrekte rådende diktat.
Det var disses tanker som burde undertrykkes, altså en effektiv illiberal holdning som hadde til hensikt å strupe pluralitet og mangfoldighet i samfunnet.
Under ytringsfrihetens faner, kjempet man i praksis for å avslutte meningsmangfoldet.
Venstresidetenkeren som selv betegner seg som liberal, og ønsker et større fokus på venstresidens opprinnelig, konstruktive verdier, Kirsten Powers, omtaler dette i sin bok The Silencing. How the Left is killing Free Speech.
Intervju med Kari Jaquesson om PFU saken.
Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av Herland Report: – Kari Jaquesson, du er jo Norges store trim-dronning som vi i mange år fulgte på TV2 der du ga tips om alt fra kosthold til trening og livsstil.
Takk for all glede du har gitt oss nordmenn opp igjennom alle disse årene! Og takk for ditt engasjement som anti-krigsaktivist der du er villig til å bli hetset og sett ned på i Norge fordi du hevder at vi bør avslutte deltagelsen vår i krigene i Midtøsten.
I det siste ble du aktuell med en sak mot avisen NattogDag, ettersom de hevdet at du hadde skrevet på din Facebook at «Jødene står bak ISIS». Fortell oss hva det handlet om og hvorfor du mener det er viktig å reagere på slike overtramp?
Jeg har jo selv lest innlegget, og gjorde det også da det først kom i november, 2017, og ser jo at det du faktisk sier der er noe helt annet enn den typen karikert utgave man finner i NattogDag. Hva handlet egentlig innlegget ditt om?
Kari Jaquesson: – Jeg kommenterte i en diskusjon på Facebooksiden til Ingeborg Senneset i Aftenposten, der utgangspunktet var av Hege Storhaug som hadde et utfall mot muslimer med en påstand om at muslimer star bak en økning i antisemittisme i Europa.
Dette var i januar 2015, på denne tiden var det storsatsning på IS med daglige oppslag om deres bestialiteter og om hvor farlige muslimer er. IS ble presentert i pressen som muslimske fanatikere.
Jeg har aldri sett på IS som annet enn kriminelle leiesoldater og utfordret fremstillingen av dem som religiøse fanatikere ved på påpeke den logiske bristen i å true Europa og utføre terroraksjoner her fremfor å angripe Israel som ville vært den åpenbare fienden for islamske fanatikere.
Hanne Herland: – Gratisavisen NattogDag ble altså felt for faktafeil i ISIS-satire, slik Medier24.no melder. Journalisten.no snakker også om dette og gir forholdsvis nøye referat fra diskusjonene blant PFUs medlemmer. Det er jo en glede for oss som er mye ute i offentligheten at PFU tar tak i slike hendelser, når journalister rett og slett skriver ting som ikke er sant?
Kari Jaquesson: – Ja, det er betryggende at PFU er til, for en føler seg temmelig alene i en slik sammenheng der en avis rett og slett fabrikerer meninger og forsøker å klistre dem på en.
Jeg er glad for at PFU setter foten ned mot sjikane og løgner og er fornøyd med kjennelsen. Natt og Dag påstår at de driver med humor og satire, men fortsetter usaklig sjikane av meg i Dagsnytt 18. Det gir inntrykk av at deres påstand om humor og satire bare er en unnskyldning for å kunne unndra seg ansvar for ytringer.
De hever seg over Pressens Faglige Utvalgs kjennelse og forsøker i tillegg å belære medlemmer av utvalget.
Natt og Dag publiserte først artikkelen under navnet Rebekka Salzmann. Etter at jeg hadde klaget til PFU endret de dette til ”redaksjonen”. Jeg spurte sjefredaktør om hvorfor dette skjedde og da opplyste han om Rebekka Salzmann et pseudonym.
Det viser seg at det skrevet en mengde artikler under samme pseudonym, men leserne blir ikke gjort oppmerksom på det. Jeg vet ikke hvor mange falske navn de skriver under, kanskje det bare er en person i redaksjonen?
Natt og Dag påstår at dette er satire, humor, men argumenterer for at de har rett, at de vet bedre enn meg hva meningene mine er.
De tok aldri kontakt med meg for å finne ut om det de skrev stemte, og de så bort fra artikler jeg selv har skrevet om dette i 2015.
Da det var et voldsomt medietrykk på grunn av denne kommentaren med et utall av synsere. Det var rett og slett uvirkelig. Vi snakker altså om en kommentar på Facebook.
Jeg hadde allerede skriftlig forklart at kommentaren min handlet om IS. Jeg vil jo si at jeg ikke har noe problem med å stå for det jeg mener, så om jeg hadde ment det NattogDag påstår hadde jeg jo bare sagt det.
Det oppleves helt surrealistisk at Natt og Dag fortsetter å insistere på at de vet bedre enn meg hva jeg mener.
Det gir inntrykk av en slags fanatisme. Eller kanskje de bare ikke liker å tape ansikt. Paradoksalt nok sendte redaktøren lenke til den artikkelen der jeg avkrefter at jeg har ment at Israel står bak IS som ”dokumentasjon” på dere spåstand om at jeg ”har ment at jødene står bak IS”.
Hvem er forresten ”jødene”? Det er jo en helt tullete formulering som ikke henger sammen i det hele tatt og som er tatt helt ut av luften.
Hanne Herland: – Jeg merker meg at NattogDag synes det er festlig å lage moroartikler om radikalisering.
Felles for samtlige de hetser er at disse representerer andre ståsted enn de notorisk politisk-korrekte som NattogDag selv styres av.
Dette er i og for seg interessant fordi det føyer seg inn i rekken av eksempler i årtier i Norge med rigid konsensustenkning og et jantelovspreg som er i verdensklasse. Vi – og åpenbart NattogDag – vil absolutt ikke ha mangfold, ikke ha pluralitet, ikke ha meningsforskjeller og der vi finner det skal det hetses?
Kari Jaquesson: – Natt og Dag presenterer seg kanskje som et humorblad, men det er de ikke. De har veldig tydelige meninger om spesifikke saker og gjør ofte narr av personer som ikke har de samme meningene som dem, så at de er politisk aktive med saker å fremme er tydelig.
Etter å ha sett sjefredaktøren på Dagsnytt 18 der han fortsetter sjikanen mot meg og insisterer på at jeg mener noe annet enn det jeg sier selv, sitter jeg igjen med et forsterket inntrykk av dette.
Hanne Herland: – I et land som Norge er det så mye pressestøtte – hele nesten 8 milliarder årlig gis til media fra staten – at journalister nok har god tid til å ha det moro med andres lidelse.
Likegyldigheten over andres lidelse skinner så inderlig grovt igjennom. Man synes Syria er noe å spøke med. Syria er vår tids største humanitære katastrofe, med over 10 millioner flyktninger utenriks og innenriks, hundretusenvis av drepte. Og dette mener NattogDag er festlig å skape «moro» med i avisen sin.
Det minner meg om det franske satiremagasinet Charlie Hebdo som latterliggjorde den lille, syriske gutten som hadde druknet på stranden og lå med ansiktet nedvendt, med de små skoene sine. Når glir karikatur over til frekk mobbing?
Mobbing handler også om å le av noen, latterliggjøre. Det er skremmende hva vi bedriver under påskudd av å forsvare ytringsfriheten, nå til dags. Men ytringsfrihet var aldri retten til å mobbe, retten til å sjikanere andres religioner eller alvorlige kriser som Syria tragedien.
Kari Jaquesson: – Jeg har aldri vært redd for å ytre mine meninger, og har fått gjennomgå for dette både fra presse og deler av publikum. Thomas Seltzer tok hevn for at jeg påpekte at han gjorde seg til horekunde ved å betale prostituerte til å utføre hans seksuelle fantasier i en film.
Også Thomas Seltzer forsøkte å klistre på meg meninger og ytringer i samme sak som NattogDag, han mente det var en slags grunn for å kunne sjikanere meg. Også etter den episoden tok jeg til motmæle i et avisinnlegg.
Dette kunne Natt og Dag funnet om de hadde vært interessert i å sjekke fakta. Men fakta var ikke viktig for dem, det var selve sjikanen de var ute etter.
Jeg er ganske dreven i media, men det som bekymrer meg er hvordan denne sjikanen oppfattes av andre – jeg er redd mange tenker ”oj, sånt vil ikke jeg utsette meg for” og så tier de heller. På den måten snevres debatten inn og vi går glipp av viktige stemmer i det offentlige ordskifte.
Aldri har noen av disse forsøkene på å mobbe meg tatt tak i faktiske uttalelser fra meg. Når jeg krever at de fremskaffer direkte sitater fra meg blir det stille.
Det morsomme er at jeg blir ukentlig stoppet på gaten av folk som vil ta meg i hånden sog takker for at jeg forteller og mener. Ungdommer spør meg om råd på hva de skal lese for å bli ordentlig oppdatert. De er også lei av den ensidige pressen og stoler ikke på hovedstrømsmediene. Pressen undervurderer publikum og fanger ikke opp hva som opptar folk.
Hanne Herland: – Når vi første har deg i tale, Kari, kan du fortelle litt om Syria reisen din og hvorfor du valgte å gjøre noe så kontroversielt og uvanlig som norsk kvinne at du brøt med alt det forventede og ble med på en slik reise?
Kari Jaquesson:– Jeg var lei av å se den samme retorikken i pressen, de samme påskuddene for å ødelegge nok et selvstendig land med all den lidelsen uskyldige mennesker bli påført og visste godt at sannheten var helt annerledes enn det et samlet norsk pressekorps formidlet.
Jeg kunne ikke fatte at publikum ikke gjennomskuet dette når det var under ti år siden løgnene om Irak hadde blitt brukt å invadere og ødelegge landet. Og bare noen få år siden bombingen av Libya. Pressen hadde gjort seg til medieavdeling for al Qaida og IS og gjenga alt som kom fra den kanten som sannhet. I tillegg var de eneste bildene vi så fra Syria bilder iscenesatt og distribuert av disse.
Vi hørte aldri noe om eller fra den jevne syrer. Jeg ønsket å dokumentere hvordan livet i Syria gikk sin gang og fikk bekreftet at sivilsamfunnet fungerer til tross for de umenneskelige sanksjonene mot landet.
Men ingen medier var interessert i å høre om dette. Jeg hadde med meg profesjonell fotograf og vi intervjuet en rekke mennesker og filmet og tok masse bilder. Men, nei, det ville de ikke pressen her vise.
Tenk deg at Al Qaida-sympatisøren og kollaboratøren Pål Salahin Refsdal som forsvarer terrorisme har hatt åpne dører i NRK og avisene, men jeg ble mistenkeliggjort.
Jeg kunne da ikke gjort dette på eget initiativ? Jeg var vel sponset av det såkalte ”regimet”? Sannheten er at jeg dro å eget initiativ og betalte alt fra egen lomme.
Jeg gjorde det som en sannhetssøkende reise. Dette er visst umulig for pressen å fatte. Men det er jo de som skulle gjort det jeg gjorde.
For å få et inntrykk av hvor fordomsfull pressen var allerede i 2011 trekker jeg gjerne frem en artikkel av Line Fransson i Dagbladet. Hun kaller Syria ”det lukkede landet”.
I 2010 var det 8,5 millioner utenlandske turister som besøkte landet. Det kan man neppe kalle ”et lukket land”. Syria var kjempepopulært som reisemål og kurvene var rett oppadgående.
Turisme stod i 2010 for 6.5 milliarder dollar. Det var 12 prosent av landets inntekter og 11 prosent av arbeidsplassene, så en kan jo tenke seg hvor mye landet taper på krisen.
Flere kan reise rundt i verden og se selv. Vi selvstendige observatører har blitt nødt til å gjøre den jobben journalister burde ha gjort. Nå nekter Frankrikes president franske journalister å reise til Syria. Hvorfor det? Er han redd de skal se sannheten med egne øyne? Det er en sannsynlig forklaring.
Also check out these topics at CNN or FOX News. Other sources may be New York Times, USA Today, the Washington Post or from the British angle, BBC, The Guardian, The Telegraph or Financial Times.
