Herland Report: Hanne Nabintu Herland ønsker alle muslimer i Norge en riktig god Ramadan. Artikkelen er en respons til at partiet Høyres Facebook side ble nedrent av negative kommentarer da partiet ønsket muslimer i Norge god Ramadan.
Etter mange år med medier som nærmest ensidig har malt et negativt inntrykk av muslimer som generalisert gruppe, er det norske folk oppdratt til å kronisk tenke negativt om muslimer. Man har fått det ensidig prentet inn at “ISIS kommer for å ta oss”, “den muslimske fare”, om “det grusomme Midtøsten”, og om “terrorisme”.
Og det finnes terrorisme, ja, men det er også millioner av flotte, vanlige mennesker i Midtøsten.
Dem hører vi lite om, det er få artikler om nasjoner der alt fungerer godt, om land i Midtøsten i vekst, hører vi noe om muslimer, er det stort sett negativt.
Og så blir man plutselig indignert over at befolkningen i økende grad viser et hat mot nettopp muslimer?
Nordmenn vet jo svært lite om verden etter å ha lest VG eller andre tabloide bloggplattformer i så mange år.
For oss som har bodd halve livet utenfor Norge fremstår denne typen holdninger som svært provinsielle og et uttrykk for manglende kunnskap om det geopolitiske spillet og om hva som egentlig skjer i verden.
Religionsforsker Kari Vogt har bred kompetanse på feltet, hun har etterlyst nyanseringer i en årrekke.
Professor Terje Tvedt og Unni Wikan likeledes. Dette er mennesker i Norge som har årelang erfaring fra regionene og faktisk kan noe om saken, men dem vil man ikke høre på.
Mediene har derimot bevisst valgt å ensidig trekke frem ekstremist etter ekstremist, med liten fokus på vanlige muslimer og deres perspektiver.
Man fremhever sunni-ekstremismen og gir den forrang, og går dermed i Al Qaidas tjeneste. Om dette underliggende maktspillet tillates nordmenn å få vite omtrent null i våre ledende aviser.
Partiet Høyre ønsket nylig muslimer i Norge en god Ramadan, og det flommet deretter over med grov hets på partiets Facebook side.
Nå skal det sies at man ikke vet hvem som produserer denne type hets, er det politiske lobbygrupper som søker å skade Høyre? Er det ideologisk motiverte nett-troll som er betalt for jobben? Eller er det vanlige nordmenn?
RELATERTE ARTIKLER:
- Ledende medier var hovedleverandør av Fake News i 2011. Man bidrar til krig, rasisme, hat mellom grupper.
- Sharam Alghasi REN LØGN om Herland Report i Dagbladet.
- Vi trenger systemskifte bort fra partidiktaturet mot direktedemokrati.
- Ny-marxismens 1968ere undertrykker totalitært mangfoldet – Hanne Nabintu.
- Internasjonalt gjennombrudd: Samtaler med senatorer, advokater, CIA, journalister – Hanne Nabintu Herland
Uansett, sitat Dagbladet: “Det som skulle være en hyggelig melding til muslimske følgere, har blitt et mareritt for Høyre. Nå ber de folk ta seg sammen. Høyres Facebook-side flommet over av hets og hat mot muslimer da de ønsket lykke til med ramadan.”
Nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner beskrev sin fortvilelse på Twitter:
“Da Høyre ønsket muslimer i Norge lykke til med Ramadan denne uken ble kommentarfeltet fylt med hets. Det er ikke greit. På tre dager kom det 2000 kommentarer. Vi må klare å ha en offentlig debatt og et kommentarfelt hvor vi respekterer hverandre.”
Jeg kunne ikke vært mer enig og svarte følgende:
Det er svært lenge siden dette var virkeligheten i media. I dag styres avisene våre av grovkapitalkrefter som i stor grad – i det amerikanske systemet – også “eier” politikerne (se Herland Report TV programmer om dette her og her og her).
Det er følgelig mediene selv som fullstendig har sviktet i å vise mangfoldet og forklare nordmenn at det foregår geopolitiske kamper om verdiene i Midtøsten (olje, naturressurser) der kapitalsterke grupper som eier mye i verden og også eier de internasjonale mediene, ønsker å påvirke oss til å gå til krig i disse landene.
Media brukes til å villede vestlige mennesker til å tro at alt ved “Midtøsten er forferdelig”. Og derfor “bør vi gå til krig mot disse landene som ledes av diktatorer som angriper sitt eget folk” og så videre.
Tenk bare på Libya der det viste seg at Muammar Gaddafi verken angrep “sitt eget folk” eller bedrev “folkemord”, men faktisk drev Afrikas rikeste og mest vellykkede sosialistiske stat med et velferdssystem som var unikt i den muslimske verden. Så går vi til krig mot Libya, bidrar til landets totale ødeleggelse, mens mediene er fulle av artikler om landet som siden viste seg å ikke stemme. Det viste seg å være eksil-libyere affiliert med Al Qaida og andre anti-Gaddafi bevegelser som sammen med Frankrike ønsket å gjennomføre en regimeendring.
har Defence Intelligence Rapporten fra 2012 kommet for dagen at USA selv bekrefter at de støtter de ekstremistiske gruppene som eksempelvis Al Qaida i Irak.
Dette har Klassekampen og mange andre skrevet om. Rapporten viste at Obama administrasjonen definerte «salafister, det Muslimske Brorskap og Al Qaida i Irak» som sine allierte i kampen mot Assad i Syria.
Naturlig nok preges amerikanske medier lett av den Saudi Arabia wahhabi-virkelighetsforklaringen om hva som egentlig skjer i Midtøsten. Om alt dette tillates nordmenn å få vite omtrent null i våre ledende aviser.
At Gaddafi var Al Qaidas verste fiende har siden blitt godt kjent, Benghazi var nettopp Al Qaida gruppenes festning.
Dette skriver blant annet Lawrence Wright om i The looming tower, Al-Qaeda and the road to 9/11. Les også Peter Hoekstra i boken Architects of Disaster. The destruction of Libya.
Man fremmet indisier og udokumenterte påstander som siden ble tilbakevist, men uten at noen har tatt tak i det i ettertid.
Gaddafi advarte også om flyktningbølgen som ville ramme Europa hvis man fjernet stabiliteten i Libya.
Til dags dato er nordmenn hjernevasket etter mønsteret av hva media sa om saken den gangen.
I dag vet vi at det var Al Qaida affilierte og sunni-ekstremistiske krefter som tok makten i Libya 2011, med betydelig økonomisk og militær hjelp fra NATO med stor norsk innsats, Saudi Arabia, USA og Qatar. Om dette tillates nordmenn å få vite omtrent null i våre ledende aviser.
Man glemmer at amerikanske medier er de økonomiske eliters talerør som har til hensikt å legitimere USAs økonomiske interesser i ulike regioner.
Når folk kun får informasjon fra en bestemt og svært negativ vinkel, og aktivt nektes å bli vist flere sider av saken, oppstår det fenomenet som vi nå ser: Et folkehat mot muslimer. Nordmenn tror at samfunnsproblemene i Norge “er muslimenes skyld”.
Et annet element, som ikke diskuteres i dybden i denne artikkelen, er problemet med at en del innflyttere utnytter velferdssystemet, sørger for å bli uføretrygdet selv om de ikke er syke og på andre måter lyver og lurer den norske stat.
Når etnisk norske ser at dette foregår, skapes det en rasistisk holdning mot disse ettersom mange føler at de blir diskriminert i sitt eget land. Man oppfatter det slik at nye borgere “som kom hit i går og aldri har betalt skatt” får gratis tilgang på goder og “slipper å jobbe som oss”.
Men igjen, det er nordmenn selv som har lagt opp til et velferdssystem som er lett å utnytte. Nordmenn er faktisk Europas sykeste folkeslag, etnisk norske nordmenn utnytter i stor grad det samme systemet.
Vi skulle hatt medier som reflekterte virkelighetens mangfold, som viste flere sider av de sprengkraftige politiske sakene og ikke bare ensidig generaliserte subgrupper og religioner. Men det har vi altså ikke, og muslimhat i Norge er en av effektene av det.
The level of censorship in social media and search engines is all-time high. Do like thousands of others, subscribe to The Herland Report newsletter here!
Led by Scandinavian bestselling author, Hanne Nabintu Herland, The Herland Report news and opinion website provides independent analysis from leading Western intellectuals and ground breaking YouTube interviews, cutting through the mainstream media rhetoric. It is a great place to watch interviews and read the articles of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum. The Herland Report believes in freedom of speech and its editorial policy resides above the traditional Left vs Right paradigm which we believe has lost its relevance and ability to describe the current driving forces in Western politics.
