Herland Report: Den 8. januar ved en høytidelig seremoni i Istanbul ble TurkStream åpnes, rørledningssystemet som skal sende russisk gass til Tyrkia og statene på Balkan, av Russlands president Vladimir Putin, Tyrkias president Recep Erdogan, Serbias president Aleksandar Vucic og Bulgarias statsminister Bojko Borisov i fellesskap.
TurkStream består av to parallelle gassrørledninger fra Krasnodar i Sør-Russland til Kirklareri i den europeiske delen av Tyrkia. Den ene ledningen skal forsyne Tyrkia med gass. Og den andre strekker seg videre gjennom Bulgaria og Serbia og skal sørge for at russisk gass kommer frem til forbrukere på Balkan og i Sør-Europa.
Tyrkia, som med rette eller urette anklager USA og andre vestlige land for å ha vært involvert i det mislykkede statskuppet i 2016, orienterer seg stadig mer mot Russland, slik beslutningen i 2017 om å kjøpe russiske S-400 luftvernsraketter viser.
Byggingen av den delen av TurkStream som går langs bunnen av Svartehavet, ble påbegynt i mai 2017 og fullført i november 2018, skriver Dr. Bjørn Ditlef Nistad.
TurkStream åpnes, som antas å koste ca 7 milliarder dollar, eies av det russiske halvstatlige gasselskapet Gazprom. Fullføringen av TurkStream betyr at russisk gass til Balkan og Sør-Europa ikke lenger må sendes gjennom Ukraina og Romania.
I tilknytning til åpningen av TurkStream førte Putin – som ankom Tyrkia direkte fra et besøk i Syria og samtaler med president Bashar al-Assad – og Erdogan samtaler på tomannshånd, som uten tvil for en stor del dreide seg om forholdene i Midtøsten.
I en felles uttalelse betegnet de to statslederne den amerikanske likvideringen av den iranske revolusjonsgeneralen Uasem Soleimani som en handling som truet sikkerheten og stabiliteten i hele Midtøsten. De mante både USA og Iran til å avstå fra voldsbruk og å bidra til å deeskalere konflikten mellom de to landene.
De bekreftet forpliktelsen til å bekjempe terrorisme i Syria og å forsvare landets uavhengighet, enhet og territorielle integritet. Og de tok til orde for våpenhvile og samtaler for å gjøre slutt på den pågående borgerkrigen i Libya.
TurkStream åpnes og møtet mellom Putin og Erdogan er et av mange uttrykk for hvordan Russland i de siste årene dramatisk har økt sin betydning som utenrikspolitisk aktør og deltaker i den globale økonomien.
Til langt inn på 2000-tallet var Russland stengt ute fra Balkan og Midtøsten, som USA og andre vestlige land nærmest brukte som skytefelt, slik de folkerettsstridige krigene mot Serbia og Irak viste.
Og så sent som i 2014 klarte USA og EU å presse Bulgaria til å ikke å tillate byggingen av den såkalte South Stream, en planlagt gassrørledning fra Russland til Balkan. Etter at Russland høsten 2015 valgte å intervenere i den pågående borgerkrigen i Syria ved å gi luftstøtte til Assad-regimet, har landet fremtrådt som den mektigste av stormaktene i Midtøsten.
Og sammen med Iran og Tyrkia er det Russland som legger premissene for morgendagens orden i Syria og omkringliggende områder.
Tyrkia, som med rette eller urette anklager USA og andre vestlige land for å ha vært involvert i det mislykkede statskuppet i 2016, orienterer seg stadig mer mot Russland, slik beslutningen i 2017 om å kjøpe russiske S-400 luftvernsraketter viser.
Nato-landet Bulgaria velger til tross for amerikanske protester og trusler om sanksjoner å stille sitt territorium til disposisjon for russisk gasseksport til Europa. Og Serbia, som setter pris på Moskvas blokkering av folkerettslig anerkjennelse Nato-protektoratet Kosovo som en selvstendig stat, har gjenopptatt de gamle forbindelsene til det ortodokse Russland.
Ukraina har knapt noen mulighet til å fremprovosere flere gasskriger med Russland nå som TurkStream, og snart også Nord Stream 2, har blitt bygd.
Spesielt iøynefallende blir økningen av Russlands tyngde som global aktør dersom landet sammenliknes med det uføret landets rival under den kalde krigen, USA, har plassert seg i gjennom en rekke lite overveide utenrikspolitiske avgjørelser i de siste årene. Det være seg forsøk på å presse Tyskland og andre EU-land til ikke å handle med Russland, oppfordringer til Kiev om å provosere Russland eller likvideringen av Uasem Soleimani.
Tyskland og andre EU-land har fått nok av den amerikanske utpressingen og vil normalisere forholdet til Russland, om nødvendig ved å tvinge Kiev til å inngå kompromisser med de russiskstøttede opprørerne i øst, slik at den ukrainske borgerkrigen kan bringes til opphør.
Og likvideringen av Soleimani har fått både USAs Nato-allierte og statene i Midtøsten, som frykter både terroraksjoner og en storkrig, til å vende seg mot USA. Trolig er USA og andre vestlige land i dag på vei ut av Midtøsten.
Les om hvordan Putin og Erdogan i 2016 ble enige om å bygge TurkStream her. Les om hvordan Russland, Iran og Tyrkia i 2016 ble enige om en fredsplan for å gjøre slutt på borgerkrigen i Syria her. Les om Putins statsbesøk i Serbia i januar 2019 her.
The level of censorship in social media and search engines is all-time high. Do like thousands of others, subscribe to The Herland Report newsletter here!
Led by Scandinavian bestselling author, Hanne Nabintu Herland, The Herland Report news and opinion website provides independent analysis from leading Western intellectuals and ground breaking YouTube interviews, cutting through the mainstream media rhetoric. It is a great place to watch interviews and read the articles of leading intellectuals, thought leaders, authors and activists from across the political spectrum. The Herland Report believes in freedom of speech and its editorial policy resides above the traditional Left vs Right paradigm which we believe has lost its relevance and ability to describe the current driving forces in Western politics.
