Herland Report: Hanne Nabintu Herland: Voldtektsbølgen i hovedstaden rammer betimelig nær kvinnedagen 8. mars og illustrerer på en grotesk måte hvor liten respekt kvinnen har i det moderne Norge.
Her er det få som forsvarer hennes rett til å bevege seg fritt i egen by uten å bli voldtatt og mishandlet.
Hun er et bytte for i stor grad utenlandske kriminelle, da disse topper statistikkene over gjerningsmenn. Og vi passive nordmenn gjør omtrent ingenting for å få slutt på det.
Det har jo blitt slik at den som kritiserer kriminelle ikke-vestlige automatisk blir stemplet som rasist.(Foto: Illustrasjon India Times)
Illusjonen om den vestlige kvinnens frihet, – den vi snakker så mye om, hennes rett til å gå hvor hun vil i motsetning til kvinner i andre deler av verden som må holde seg inne etter mørkets frembrudd og så videre, opprettholdes selv om statistiske tall bekrefter en mørk virkelighet: Antall anmeldte voldtekter har økt med over 100% de siste ti årene.
Det er påfallende å betrakte den likegyldighet og mangel på vilje til å rydde opp som preger nordmenn når det kommer til gjengvoldtekter og voldtekt generelt.
RELATERTE ARTIKLER:
- Sharam Alghasi REN LØGN om Herland Report i Dagbladet.
- Vi trenger systemskifte bort fra partidiktaturet mot direktedemokrati.
- Ny-marxismens 1968ere undertrykker totalitært mangfoldet – Hanne Nabintu.
- Klassekampen: Herland Report har utviklet egen mediekanal
Mulig noe av hovedårsaken er at ikke-vestlige innflyttere og asylsøkere, illegal innvandrere og andre fra fremmede land, ifølge SSB.
For overfallsvoldtekt 2006-2008 viser tall fra politiet at 100 % utføres av ikke-vestlige, ifølge Hanne Kristin Rohde , leder for Oslo politiets volds- og sedelighetsseksjon. De samme gruppene representerer 72 % hva gjelder voldtekt generelt.
Dette forties med et bemerkelsesverdig sterkt engasjement, antagelig av frykt for å bli stemplet som rasist dersom man i debatten skulle komme i skade for å påpeke at dette er dårlig gjort av innflyttere å oppføre seg slik.
Vi lever jo i et land der det å fremme kritikk mot kriminelle ikke-vestlige er vanskelig, da man straks blir betegnet som intolerant eller rasist når man gjør det.
Følg debattene om samme tema i VG, samt Dagbladet og Aftenposten og Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv for mer informasjon.
Merkelig nok skiller vi ikke i den nasjonale bevissthet mellom ønsket innvandring av lovlydige, hardtarbeidende ikke-vestlige og de uønskede individer som kommer hit og bedriver kriminelle handlinger og ikke respekterer norsk lov.
I Norge handler debatten i stor grad om hvorvidt man er “for eller imot utlendinger”, og nyanseringene mellom ønsket lovlydig og ikke-ønsket kriminell uteblir.
Som en konsekvens av redselen for å havne i “rasisme-hengmyren” ofrer vi heller våre unge kvinner enn å ta oppgjøret med kriminelle ikke-vestlige som ikke respekterer norsk lov, og få sendt disse tilbake til opprinnelseslandet på enveisbillett.
Feminister tier også i stor grad når det kommer til denne debatten, deres jevnlige feiringer av egne “friheter” smaker mer og mer som propaganda fra Sovjet-tiden. Det er et betydelig paradoks at ikke flere kvinner retter kritiske spørsmål til det ”frihetens beger” den feministiske samtiden har skjenket dem.
Den statsbestemte kvinneidyllen koker i realiteten ned til følgende virkelighet: Kvinner sitter fastspent i tidsklemma i en dobbeltarbeidende rolle som minner mest om arbeidsforhold i 1700-tallets England.
En gjennomsnittlig enslig mor med to barn, det forkynte og ønskede samlivsidealet i dagens Norge, arbeider 5-6 timer hjemme etter endte 8 i jobb utenfor hjemmet.
Økonomien står hun alene om og har dermed sjelden råd til nevneverdige ferier. En jevnlig utskifting av sex-partnere gjør at barna vokser opp uten mannlige forbilder.
Blir hun gravid bærer hun eneansvaret for den tabu-belagte abortskammen og går hun ut om kvelden er sannsynligheten for å bli voldtatt statistisk større enn i New York.
Feminismens hovedanliggende var opprinnelig å fremme kvinners rettigheter.
Kvinnefrigjøringens forvrengte mannssyn har derimot skapt fiendskap mellom kjønnene heller enn å fremme en gjensidig forståelse og beundring. Den har bidratt til en kjønnsforvirring som i følge Zygmunt Bauman belaster individet med betydelige frustrasjoner og identitetskriser.
Man har avskaffet familien og dermed innført alenehet som samfunnsnorm, svekket det økonomiske grunnlaget gjennom å overlate kvinnen til egen økonomi uten støtte fra den fortsatt mer pengesterke mannen.
Paradoksalt nok har vår form for feilslått feminisme dermed endt opp med å tilgjengeliggjøre den ”frigjorte” kvinnen som tilfeldig sex-objekt for nær sagt enhver mann som måtte prøve seg. Hun får ikke engang betalt for det.
Feminismens nådeløse brekkstang har ført det vestlige samfunnet inn i et verdiras som har åpnet for en kvinneforakt og et kvinnemisbruk andre kulturer sjokkeres over.
Flere muslimske ledere i Kenya våren 2004 i forbindelse med et feltarbeid for UiO, mente at Vestens kultur er direkte kvinnediskriminerende.
En kjent, muslimsk leder sa det slik: ”En kvinne i det vestlige samfunn er som et dyr, det er ingen respekt for hennes kropp. Internett-pornografi har vært ukjent for oss frem til for noen få år siden, nå er det overalt. Enhver burde skjønne hvorfor vi kjemper imot en lignende samfunnsutvikling. Dere har redusert kvinnen til et objekt for mannens sanselighet! Våre kvinner er derfor langt mer respektert.”
John A. Azumah, spesialist på afrikansk islam, sier at kritikken mot det moralske forfallet i Vesten der en ensidig vekt på materialisme, en kulturdrepende sekularisering og et diskriminerende kvinnesyn er drivkrefter som fører muslimer mot radikal islam.
Over 70% av alle internett-klikk rettes, ifølge en undersøkelse som vies stor oppmerksomhet i Time Magazine, mot pornografi der det i all hovedsak er den hvite kvinnens kjønnsorgan i bevegelse som utbrettes.
Man kan kanskje spørre: Er det rart afrikanere voldtar når de kommer til Norge og erfarer hvor lite verdifull en kvinnes seksualitet er i den vestlige kulturen?
Ingen beskytter henne lenger, verken feminister eller andre. Hun blir et lett, naivt bytte for råbarkede voldsmenn.
Passive nordmenn har selv lagt an tonen og gitt signalene til hensynsløse kriminelle som kommer hit.
Et vanstyrt politi og et politisk korrekt og ikke-realitetsorientert dommerkorps sørger samlet for at en kvinne i dagens Norge i praksis står uten beskyttelse. Det er dessuten under en kvinnelig politidirektør, Ingelin Killengren, at politiet fullstendig har mistet grepet og kriminaliteten nådd uante høyder.
I et land som i tiltagende grad preges av normoppløsende tilstander, sitter kvinnen beruset og alene på barer om natten i miniskjørt og tror hun er fri. Aftenposten kronikk 20.10.2011
Also check out these topics at CNN or FOX News. Other sources may be New York Times, USA Today, the Washington Post or from the British angle, BBC, The Guardian, The Telegraph or Financial Times.
